Henrik Mathiesen - Sideversjonshistorikk

Janes på 21. des. 2024 kl. 22:42

2024-12-21T22:42:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 22:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Henrik Mathiesen m fam.jpg\|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm.\|[[L. Szacinski]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henrik Mathiesen m fam.jpg\|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm.\|[[L. Szacinski]]}}
	'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var ~~forretningsmann~~, ~~historikar~~, forfattar og ~~illustratør~~. Spesielt kjend og populær vart han som [[Trondheim]]s og [[Trøndelag]]s historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i [[mellomalderen]]. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.</onlyinclude> Mathiesen var også politisk engasjert som radikal [[Venstre\|venstremann]].		'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var lokalhistorikar, litterat, forfattar, illustratør og sogemann. Spesielt kjend og populær vart han som [[Trondheim]]s og [[Trøndelag]]s historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i [[mellomalderen]]. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.</onlyinclude> Mathiesen var også politisk engasjert som radikal [[Venstre\|venstremann]].

	== Familie ==		== Familie ==

Janes: /* Familie */

2024-12-21T22:37:24Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 22:37
Linje 10:		Linje 10:
	Mor til Henrik Mathiesen var Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen, fødd Ranum eller Ramm (kjeldene varierer) i Strinda i 1824.		Mor til Henrik Mathiesen var Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen, fødd Ranum eller Ramm (kjeldene varierer) i Strinda i 1824.

	Henrik Mathiesen gifta seg 9. juni 1888 med Karoline Agnes Nielsen (fødd i Kristiania 1858), dotter av furer Lars Nielsen og Maren Gurine Olsen. Dei budde i den seinare del av livet på eigedomen [[Fagrabrekka~~]] i [[Olderdalen~~]] på [[Ranheim]].		Henrik Mathiesen gifta seg 9. juni 1888 med Karoline Agnes Nielsen (fødd i Kristiania 1858), dotter av furer Lars Nielsen og Maren Gurine Olsen. Dei budde i den seinare del av livet på eigedomen [[Fagrabrekka]] på [[Ranheim]].

	== Oppvekst, utdanning og forretningsdrift ==		== Oppvekst, utdanning og forretningsdrift ==

PaulVIF: /* Oppvekst, utdanning og forretningsdrift */

2024-04-30T19:09:53Z

Oppvekst, utdanning og forretningsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 19:09
Linje 14:		Linje 14:
	== Oppvekst, utdanning og forretningsdrift ==		== Oppvekst, utdanning og forretningsdrift ==

	Henrik var veikhelsa som barn, og fekk mykje av den grunn privatundervisning heime. Dei hadde huslærarar, og dertil var faren god for å gje sonen undervisning i teikning, språk og landmåling. Henrik gjekk så fire år på [[realskulen i Trondheim]]. Da budde han i heimen til [[~~Leksikon:fanejunker\|~~fanejunker]] Undset, der sonen i huset, den seinare arkeologen [[Ingvald Undset]], vart Henriks ven og delvis kollega vidare i livet. I folketeljinga 1865 bur 19-åringen i foreldreheimen, og er oppført med yrkestittelen fotograf.		Henrik var veikhelsa som barn, og fekk mykje av den grunn privatundervisning heime. Dei hadde huslærarar, og dertil var faren god for å gje sonen undervisning i teikning, språk og landmåling. Henrik gjekk så fire år på [[realskulen i Trondheim]]. Da budde han i heimen til [[fanejunker]] Undset, der sonen i huset, den seinare arkeologen [[Ingvald Undset]], vart Henriks ven og delvis kollega vidare i livet. I folketeljinga 1865 bur 19-åringen i foreldreheimen, og er oppført med yrkestittelen fotograf.

	Mathiesen måtte gje opp tanken på vitskaplege studiar, mykje av di han hadde problem med augo. Han fekk da i staden praktisk opplæring innan handel og kontor. Fyrst arbeidde han for brukseigar [[Herman Løchen]] på [[Sundnes]] i [[Inderøy]], som mellom anna var stortingsmann og far til [[Håkon Løken]], journalisten og politikaren som i 1890-åra skulle bli ein av Mathiesens kampfelle for radikal og nasjonalistisk venstrepolitikk.		Mathiesen måtte gje opp tanken på vitskaplege studiar, mykje av di han hadde problem med augo. Han fekk da i staden praktisk opplæring innan handel og kontor. Fyrst arbeidde han for brukseigar [[Herman Løchen]] på [[Sundnes]] i [[Inderøy]], som mellom anna var stortingsmann og far til [[Håkon Løken]], journalisten og politikaren som i 1890-åra skulle bli ein av Mathiesens kampfelle for radikal og nasjonalistisk venstrepolitikk.

Hans P. Hosar: Korr. Justerte onlyinclude

2021-03-23T05:01:48Z

Korr. Justerte onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 05:01
Linje 34:		Linje 34:

	== Venstrenasjonalisten ==		== Venstrenasjonalisten ==
			Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Rolf Danielsen]] påpeikar eit utbreidd ønske i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse».<ref>Danielsen, R. 1997 side 220.</ref>. Mathiesen kan sjåast som den fremste eksponenten for dette. <onlyinclude>Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga.</onlyinclude>
	~~<onlyinclude>~~Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Rolf Danielsen]] ~~set dette i samband med~~ eit ønske ~~som var utbreidd~~ i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse». ~~</onlyinclude>~~<ref>Danielsen, R. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg ~~hjå Mathiesen~~ til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en ~~søndefjeldsk~~ centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, ~~sa avilde~~ dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»

	~~<onlyinclude>Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han~~ meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga.</onlyinclude>

	Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok\|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2\|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen.		Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok\|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2\|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen.


	~~== Bibliografi (utval) ==~~


	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Hans P. Hosar: Korrektur

2019-09-11T05:41:50Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 05:41
Linje 35:		Linje 35:
	== Venstrenasjonalisten ==		== Venstrenasjonalisten ==

	<onlyinclude>Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Rolf Danielsen]] set dette i samband ~~som~~ eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse». </onlyinclude><ref>Danielsen, R. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»		<onlyinclude>Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Rolf Danielsen]] set dette i samband med eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse». </onlyinclude><ref>Danielsen, R. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»

	<onlyinclude>Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og ~~austafjelske~~ bygdelaga.</onlyinclude>		<onlyinclude>Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga.</onlyinclude>

	Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok\|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2\|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen.		Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok\|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2\|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen.

Hans P. Hosar: Korrigert namn

2016-06-15T05:40:47Z

Korrigert namn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2016 kl. 05:40
Linje 35:		Linje 35:
	== Venstrenasjonalisten ==		== Venstrenasjonalisten ==

	<onlyinclude>Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[~~Haakon~~ Danielsen]] set dette i samband som eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse». </onlyinclude><ref>Danielsen, H. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»		<onlyinclude>Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Rolf Danielsen]] set dette i samband som eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse». </onlyinclude><ref>Danielsen, R. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»

	<onlyinclude>Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjelske bygdelaga.</onlyinclude>		<onlyinclude>Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjelske bygdelaga.</onlyinclude>
Linje 46:		Linje 46:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Danielsen, ~~Haakon~~: ''"En exempelløs fremgang" 1880-1920. Trondheims historie 997-1997'', bind 4. Universitetsforlaget 1997.		*Danielsen, Rolf: ''"En exempelløs fremgang" 1880-1920. Trondheims historie 997-1997'', bind 4. Universitetsforlaget 1997.
	*{{folketelling\|pf01038328003849\|Henrik Mathiessen\|1865\|Strinda prestegjeld\|nn}}.		*{{folketelling\|pf01038328003849\|Henrik Mathiessen\|1865\|Strinda prestegjeld\|nn}}.
	*{{folketelling\|pf01037463002437\|Henrik Mathiesen\|1900\|Strinda herred\|nn}}.		*{{folketelling\|pf01037463002437\|Henrik Mathiesen\|1900\|Strinda herred\|nn}}.

Cnyborg: hbr

2016-02-16T10:08:08Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 10:08
Linje 47:		Linje 47:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Danielsen, Haakon: ''"En exempelløs fremgang" 1880-1920. Trondheims historie 997-1997'', bind 4. Universitetsforlaget 1997.		*Danielsen, Haakon: ''"En exempelløs fremgang" 1880-1920. Trondheims historie 997-1997'', bind 4. Universitetsforlaget 1997.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038328003849\|Henrik Mathiessen\|1865\|Strinda prestegjeld\|nn}}.		*{{folketelling\|pf01038328003849\|Henrik Mathiessen\|1865\|Strinda prestegjeld\|nn}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037463002437\|Henrik Mathiesen\|1900\|Strinda herred\|nn}}.		*{{folketelling\|pf01037463002437\|Henrik Mathiesen\|1900\|Strinda herred\|nn}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036846002495\|Henrik Mathiesen\|1910\|Strinda herred\|nn}}.		*{{folketelling\|pf01036846002495\|Henrik Mathiesen\|1910\|Strinda herred\|nn}}.
	*Myre, Olav: Artikkel om Henrik Mathiesen i [[Norsk biografisk leksikon]], bind IX, Oslo 1940.		*Myre, Olav: Artikkel om Henrik Mathiesen i [[Norsk biografisk leksikon]], bind IX, Oslo 1940.
	*''Norsk forfatter-lexikon'', ved J.B.Halvorsen, fjerde bind, Kristiania 1896.		*''Norsk forfatter-lexikon'', ved J.B.Halvorsen, fjerde bind, Kristiania 1896.
Linje 56:		Linje 56:
	*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Henrik_Mathiesen WikiStrinda, artikkel om Henrik Mathiesen.]		*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Henrik_Mathiesen WikiStrinda, artikkel om Henrik Mathiesen.]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036846002495\|Henrik Mathiesen}}.

	== Referansar ==		== Referansar ==

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T12:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 12:03
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{nn}}

Kallrustad: lenke

2015-11-16T14:12:45Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2015 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Henrik Mathiesen m fam.jpg\|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm.\|[[L. Szacinski]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henrik Mathiesen m fam.jpg\|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm.\|[[L. Szacinski]]}}
	'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som [[Trondheim]]s og [[Trøndelag]]s historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i [[mellomalderen]]. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.</onlyinclude> Mathiesen var også politisk engasjert som radikal venstremann.		'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som [[Trondheim]]s og [[Trøndelag]]s historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i [[mellomalderen]]. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.</onlyinclude> Mathiesen var også politisk engasjert som radikal [[Venstre\|venstremann]].

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: Kategori:Strinda

2015-06-30T11:36:34Z

Kategori:Strinda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 11:36
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Strinda]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Byhistorikere]]		[[Kategori:Byhistorikere]]