Henrik Wergeland - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Riksarkivar med sviktende helse */ Grotten var ikke æresbolig da Wergeland bodde der

2026-05-11T10:22:03Z

Riksarkivar med sviktende helse: Grotten var ikke æresbolig da Wergeland bodde der

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 10:22
Linje 39:		Linje 39:
	Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.		Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.
	{{thumb\|Hjerterum.jpg\|[[Xylografi]] av Hjerterum, utført av [[Hans Christian Olsen]] og L.B. Hansen.\|[[Oslo Museum]]\|1881}}		{{thumb\|Hjerterum.jpg\|[[Xylografi]] av Hjerterum, utført av [[Hans Christian Olsen]] og L.B. Hansen.\|[[Oslo Museum]]\|1881}}
	Paret Wergeland bodde fra 1841 i ~~æresboligen~~ [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de bekvemmeligheter han trengte. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».		Paret Wergeland bodde fra 1841 i [[Grotten]], som senere skulle bli Statens æresbolig, men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de bekvemmeligheter han trengte. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».

	Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».		Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».

Marianne Wiig: flyttet avsnitt om æresmedlem et hakk opp, referansefiks

2024-10-18T10:21:25Z

flyttet avsnitt om æresmedlem et hakk opp, referansefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:21
Linje 42:		Linje 42:

	Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».		Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».

			==Æresmedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk==
			Henrik Wergeland ble valgt til første æresmedlem i [[Norsk forening for fjellsprengningsteknikk – NFF\|Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk]] (NFF). Det han sto for, var viktige årsaker til at han ble æresmedlem, men utløsende årsak var ''Steinbrytervisen'' som synges på alle foreningens arrangementer. Det fortelles at visen ble skrevet for at arbeidere skulle få en mer sømmelig sang de kunne synge til arbeidet. Visen ble trykket i Wergelands eget tidsskift «[[For Arbeiderklassen]]» i 1841.

			Kåre Flaate forteller i NFFs jubileumsbok hvordan den udødelige visen ble til. «Nisser og dverge bygge i bjerge».<ref>Flaate: 11-14</ref>

	==Gravferd og ettermæle==		==Gravferd og ettermæle==
Linje 53:		Linje 58:
	Som en liten kuriositet til slutt: Wergelands enke, Amalie Sofie, ble året etter hans død gift med Niels Biørn, presten som forrettet i hans begravelse, og de fikk åtte barn sammen.		Som en liten kuriositet til slutt: Wergelands enke, Amalie Sofie, ble året etter hans død gift med Niels Biørn, presten som forrettet i hans begravelse, og de fikk åtte barn sammen.

	~~== Første æresmedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) Om Steinbrytervisen, eller «Nisser og dverger» ==~~		==Galleri==
	Henrik Wergeland ble valgt til første æresmedlem i NFF. Det han sto for, var viktige årsaker til at han ble æresmedlem, men utløsende årsak var Steinbrytervisen som synges på alle foreningens arrangementer. Det fortelles at visen ble skrevet for at arbeidere skulle få en mer sømmelig sang de kunne synge til arbeidet og ble trykket i Wergelands eget tidsskift «For Arbeiderklassen» i 1841.

	~~Kåre Flaate forteller i NFFs jubileumsbok hvordan den udødelige visen ble til. «Nisser og dverge bygge i bjerge».~~

	== Galleri ==
	<gallery widths="175" heights="175">		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg\|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]].{{byline\|[[Oslo Museum]]}}		Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg\|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]].{{byline\|[[Oslo Museum]]}}
Linje 70:		Linje 70:
	</gallery>		</gallery>

	== Kilder og ~~referanser~~ ==		== Referanser==
	*~~[http~~:~~//nbl~~.~~snl~~.no~~/Henrik_Wergeland Vigdis Ystad om Wergeland i Norsk biografisk leksikon]~~		<references />
	* {{hbr1-1\|pd00000008801899\|Henrik Wergeland}}~~<ref>Flaate~~, ~~Kaare~~: ~~Henrik Wergeland, 1808~~-~~1845. Første Æresmedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Hvordan det ble slik og den udødelige visen. Side 11-14. I~~: ~~Nisser og Dverge bygge i Bjerge 1963-2013~~. ~~Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. 2013. Digital versjon nb~~.no</~~ref>~~
			== Kilder og litteratur==
			*Flaate, Kaare. Henrik Wergeland, 1808-1845. I: ''Nisser og dverge bygge i bjerge''. Utg. NFF. Sandvika . 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019120307095}}. Side 11-14.
			*{{hbr1-1\|pd00000008801899\|Henrik Wergeland}}
			*Ystad, Vigdis: {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Henrik_Wergeland\|Henrik Wergeland}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Marit H F: Satt inn nytt avsnitt

2024-10-17T10:47:11Z

Satt inn nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 10:47
Linje 52:		Linje 52:

	Som en liten kuriositet til slutt: Wergelands enke, Amalie Sofie, ble året etter hans død gift med Niels Biørn, presten som forrettet i hans begravelse, og de fikk åtte barn sammen.		Som en liten kuriositet til slutt: Wergelands enke, Amalie Sofie, ble året etter hans død gift med Niels Biørn, presten som forrettet i hans begravelse, og de fikk åtte barn sammen.

			== Første æresmedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) Om Steinbrytervisen, eller «Nisser og dverger» ==
			Henrik Wergeland ble valgt til første æresmedlem i NFF. Det han sto for, var viktige årsaker til at han ble æresmedlem, men utløsende årsak var Steinbrytervisen som synges på alle foreningens arrangementer. Det fortelles at visen ble skrevet for at arbeidere skulle få en mer sømmelig sang de kunne synge til arbeidet og ble trykket i Wergelands eget tidsskift «For Arbeiderklassen» i 1841.

			Kåre Flaate forteller i NFFs jubileumsbok hvordan den udødelige visen ble til. «Nisser og dverge bygge i bjerge».

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg\|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]].{{byline\|[[Oslo Museum]]}}		Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg\|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]].{{byline\|[[Oslo Museum]]}}
	Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
Linje 67:		Linje 72:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*[http://nbl.snl.no/Henrik_Wergeland Vigdis Ystad om Wergeland i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Henrik_Wergeland Vigdis Ystad om Wergeland i Norsk biografisk leksikon]
	* {{hbr1-1\|pd00000008801899\|Henrik Wergeland}}		* {{hbr1-1\|pd00000008801899\|Henrik Wergeland}}<ref>Flaate, Kaare: Henrik Wergeland, 1808-1845. Første Æresmedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Hvordan det ble slik og den udødelige visen. Side 11-14. I: Nisser og Dverge bygge i Bjerge 1963-2013. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. 2013. Digital versjon nb.no</ref>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:38:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:38
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Han var eldste barn av presten og [[eidsvollsmann]]en [[Nicolai Wergeland]] og [[Alette Dorothea Wergeland]], født [[Thaulow]], og ble født i [[Kristiansand]]. Faren var av en bondeslekt fra [[Verkland]]sgårdene i [[Brekke (Sogn)\|Brekke]] i [[Sogn]], mens Thaulow-slekten var en dansk embetsmannsslekt som hadde slått seg ned i Norge på [[1600-tallet]]. Mormorens far var [[Andrew Chrystie]], som hadde innvandret fra [[Skottland]]. Paret fikk fem barn inkludert Henrik. Den mest kjente av hans søsken er hans fem år yngre søster [[Camilla Collett]]. Også broren [[Oscar Wergeland]] satte spor etter seg, blant annet som kartograf, hygieneforkjemper og landskapspleier. Henrik Wergeland ble oppkalt etter morfaren, byskriver [[Henrik Arnold Thaulow]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han var eldste barn av presten og [[eidsvollsmann]]en [[Nicolai Wergeland]] og [[Alette Dorothea Wergeland]], født [[Thaulow]], og ble født i [[Kristiansand]]. Faren var av en bondeslekt fra [[Verkland]]sgårdene i [[Brekke (Sogn)\|Brekke]] i [[Sogn]], mens Thaulow-slekten var en dansk embetsmannsslekt som hadde slått seg ned i Norge på [[1600-tallet]]. Mormorens far var [[Andrew Chrystie]], som hadde innvandret fra [[Skottland]]. Paret fikk fem barn inkludert Henrik. Den mest kjente av hans søsken er hans fem år yngre søster [[Camilla Collett]]. Også broren [[Oscar Wergeland]] satte spor etter seg, blant annet som kartograf, hygieneforkjemper og landskapspleier. Henrik Wergeland ble oppkalt etter morfaren, byskriver [[Henrik Arnold Thaulow]].</onlyinclude>

	Henriks far Nicolai Wergeland jobba som lærer ved [[Kristiansand katedralskole]], og ble i 1812 kapellan ved [[Kristiansand domkirke\|domkirken]]. I [[1814]] var hans en av representantene på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. Tre år senere, sommeren [[1817]], tiltrådte Nicolai Wergeland som sogneprest i Eidsvoll, og familien flyttet dermed fra Kristiansand. Oppveksten på Eidsovoll styrket Henrik Wergelands bevissthet omkring [[Grunnloven]] og arbeidet som hadde blitt gjort på Eidsvoll i 1814. Han begynte ~~etterhvert~~ å kalle seg «Grunnlovens seks år eldre bror». Han fikk sin første skolegang hjemme på prestegården, og begynte så på [[Oslo Katedralskole]]. Det var i skoleårene at han begynte å skrive, og flere av hans tidlige arbeider ble utgitt posthumt. Hans debut kom i [[1821]], da han bare tretten år gammel fikk trykt fortellingen «Blodstenen». Deretter fulgte en rekke dramatiske arbeider som først ble publisert lenge etter hans død.		Henriks far Nicolai Wergeland jobba som lærer ved [[Kristiansand katedralskole]], og ble i 1812 kapellan ved [[Kristiansand domkirke\|domkirken]]. I [[1814]] var hans en av representantene på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. Tre år senere, sommeren [[1817]], tiltrådte Nicolai Wergeland som sogneprest i Eidsvoll, og familien flyttet dermed fra Kristiansand. Oppveksten på Eidsovoll styrket Henrik Wergelands bevissthet omkring [[Grunnloven]] og arbeidet som hadde blitt gjort på Eidsvoll i 1814. Han begynte etter hvert å kalle seg «Grunnlovens seks år eldre bror». Han fikk sin første skolegang hjemme på prestegården, og begynte så på [[Oslo Katedralskole]]. Det var i skoleårene at han begynte å skrive, og flere av hans tidlige arbeider ble utgitt posthumt. Hans debut kom i [[1821]], da han bare tretten år gammel fikk trykt fortellingen «Blodstenen». Deretter fulgte en rekke dramatiske arbeider som først ble publisert lenge etter hans død.

	==Studier og gjenombrudd==		==Studier og gjenombrudd==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:16:48Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:16
Linje 77:		Linje 77:
	{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Riksarkivarer]]		[[Kategori:Riksarkivarer]]
	[[~~kategori~~:Grunnlovsdagen]]		[[Kategori:Grunnlovsdagen]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[~~kategori~~:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1808]]		[[Kategori:Fødsler i 1808]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1845]]		[[Kategori:Dødsfall i 1845]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Galleri */

2023-07-26T07:38:50Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 07:38
Linje 55:		Linje 55:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
			Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg\|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]].{{byline\|[[Oslo Museum]]}}
	Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline\|Chris Nyborg}}		Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline\|Chris Nyborg}}

PaulVIF på 26. jul. 2023 kl. 07:35

2023-07-26T07:35:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 07:35
Linje 75:		Linje 75:

	{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Diktere]]		[[kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
Linje 80:		Linje 81:
	[[kategori:Grunnlovsdagen]]		[[kategori:Grunnlovsdagen]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[kategori:Eidsvoll kommune]]		[[kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Folkeopplysning og mild revolusjonær iver */

2023-07-10T12:39:37Z

Folkeopplysning og mild revolusjonær iver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 12:39
Linje 31:		Linje 31:
	For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 3. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle [[Amalie Sofie Bekkevold]] (1819–1889), og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke.		For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 3. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle [[Amalie Sofie Bekkevold]] (1819–1889), og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke.

	Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom\|jøder]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] adgang til riket. Den [[4. november]] [[1844]] kom den første delseier, da [[Justisdepartementet]] erklærte: «... det antages at de saakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –» Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble også jøder generelt gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde».		Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom\|jøder]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] (også kalt [[Jesuittparagrafen]]) adgang til riket. Den [[4. november]] [[1844]] kom den første delseier, da [[Justisdepartementet]] erklærte: «... det antages at de saakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –» Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble også jøder generelt gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde».

	==Riksarkivar med sviktende helse==		==Riksarkivar med sviktende helse==

Siri Iversen: -

2023-07-10T09:46:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 09:46
Linje 61:		Linje 61:
	Fil: Henrik Wergeland statue ved Eidsvollsbygningen.jpg\|Wergeland-statuen ved [[Eidsvollsbygningen]], utført av Ottar Espeland, ble avduket i 1962.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Henrik Wergeland statue ved Eidsvollsbygningen.jpg\|Wergeland-statuen ved [[Eidsvollsbygningen]], utført av Ottar Espeland, ble avduket i 1962.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Wergelandsteinen Risebru Ullensaker kommune.jpg\|Wergelandsteinen på Risebru i Ullensaker kommune, reist 2006 til minne om Wergelands forelskelse i Hulda Malthe.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Wergelandsteinen Risebru Ullensaker kommune.jpg\|Wergelandsteinen på Risebru i Ullensaker kommune, reist 2006 til minne om Wergelands forelskelse i Hulda Malthe.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Kristiansand - no-nb digifoto 20160506 00188 NB MIT FNR 12562.jpg\|Wergeland-statuen i Kristiansand er utført av Gustav Vigeland. Foto fra 1952, Nasjonalbiblioteket.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Studier og gjenombrudd */

2023-03-30T13:45:18Z

Studier og gjenombrudd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:45
Linje 12:		Linje 12:
	I [[1825]] begynte han å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det kongelige Frederiks Universitet]]. Fra [[1826]] til [[1829]] studerte han teologi sammen med [[Peder Bjørnson]]. Han var aktiv i studentpolitikk og kulturlivet. Wergeland redigerte i flere perioder [[Det Norske Studentersamfund]]s håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]. I studentårene skrev han flere skuespill og dikt. I [[1827]] kom hans debut som dramatiker med farsen ''Ah!''. I 1829 fulgte lyrikerdebuten med samlingen ''Digte. Første Ring''. Sistnevnte regnes gjerne som hans egentlige debut som forfatter.		I [[1825]] begynte han å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det kongelige Frederiks Universitet]]. Fra [[1826]] til [[1829]] studerte han teologi sammen med [[Peder Bjørnson]]. Han var aktiv i studentpolitikk og kulturlivet. Wergeland redigerte i flere perioder [[Det Norske Studentersamfund]]s håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]. I studentårene skrev han flere skuespill og dikt. I [[1827]] kom hans debut som dramatiker med farsen ''Ah!''. I 1829 fulgte lyrikerdebuten med samlingen ''Digte. Første Ring''. Sistnevnte regnes gjerne som hans egentlige debut som forfatter.

	I denne perioden var Wergeland gjennom flere svermerier. Han hadde allerede vært forelska i Ida Haffner fra Eidsvoll. I 1825 traff han Emilie Selmer på et juleball, og svermet en tid for henne. Neste jul traff han en ny flamme, Hulda Malthe. Wergeland fridde allerede i januar 1827, men hun avslo. I sin fortvilelse etter at nok et frieri til Hulda Malthe ble avvist sommeren 1827 kasta han seg ut fra ei høy låvebru og ble skada. Han ga allikevel ikke opp, og først i juli 1828 ga han opp etter et tredje avslag. Han kom til hektene igjen, og i september samme år fridde han til Elise Wolff fra [[~~Nedre~~ Blindern]]. Han skal også ha fridd til Albertine Tønsager, datter av stortingsmann [[Lars Tønsager]].		I denne perioden var Wergeland gjennom flere svermerier. Han hadde allerede vært forelska i Ida Haffner fra Eidsvoll. I 1825 traff han Emilie Selmer på et juleball, og svermet en tid for henne. Neste jul traff han en ny flamme, Hulda Malthe. Wergeland fridde allerede i januar 1827, men hun avslo. I sin fortvilelse etter at nok et frieri til Hulda Malthe ble avvist sommeren 1827 kasta han seg ut fra ei høy låvebru og ble skada. Han ga allikevel ikke opp, og først i juli 1828 ga han opp etter et tredje avslag. Han kom til hektene igjen, og i september samme år fridde han til Elise Wolff fra [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Blindern nedre]]. Han skal også ha fridd til Albertine Tønsager, datter av stortingsmann [[Lars Tønsager]].

	==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==		==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==