Henry Gorud - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:13Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Cnyborg: hbr, fødsels- og dødsdato

2021-01-19T08:56:36Z

hbr, fødsels- og dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry Gorud]]''' (1908-1990) var en bonde fra [[Hokksund]] og oppnevnt [[NS]]-ordfører i [[Øvre Eiker]] fra 1942 til 1945.		'''[[Henry Gorud]]''' (født 2. mars 1908, død 24. mars 1990) var en bonde fra [[Hokksund]] og oppnevnt [[NS]]-ordfører i [[Øvre Eiker]] fra 1942 til 1945.

	Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>		Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 21:		Linje 21:
	* Myklebust, Odd: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060308030}}.		* Myklebust, Odd: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060308030}}.
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.
			*{{Hbr1-1\|pc00000003447107\|Henry Gorud}}

	{{DEFAULTSORT:Gorud, Henry}}		{{DEFAULTSORT:Gorud, Henry}}

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 07:13

2020-12-09T07:13:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:13
Linje 11:		Linje 11:
	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års [[tvangsarbeid]], 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 16:48

2020-04-07T16:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 16:48
Linje 9:		Linje 9:
	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[~~Hirden\|~~Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

Kallrustad på 21. des. 2018 kl. 12:04

2018-12-21T12:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2018 kl. 12:04
Linje 9:		Linje 9:
	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 ~~korner~~ til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

Kallrustad på 21. des. 2018 kl. 12:03

2018-12-21T12:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2018 kl. 12:03
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>		Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>

	Gorud var i 1936 med på å stifte [[Hokksund bondeungdomslag]], og ble lagets første formann.<ref>«Fra lagsarbeidet» i ''Nationen'' 1936-03-12. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19360312_19_61_1}}.</ref> Han var utover i 1930-åra ~~engaqsjert~~ i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.		Gorud var i 1936 med på å stifte [[Hokksund bondeungdomslag]], og ble lagets første formann.<ref>«Fra lagsarbeidet» i ''Nationen'' 1936-03-12. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19360312_19_61_1}}.</ref> Han var utover i 1930-åra engasjert i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.

	I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>		I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>

Thorbrat på 23. mai 2018 kl. 11:08

2018-05-23T11:08:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 11:08
Linje 11:		Linje 11:
	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Thorbrat på 20. apr. 2018 kl. 10:24

2018-04-20T10:24:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2018 kl. 10:24
Linje 7:		Linje 7:
	I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>		I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>

	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 ~~rykka~~ han så opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri~~; den~~ tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører ~~bevilga~~ han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

Thorbrat på 20. apr. 2018 kl. 10:21

2018-04-20T10:21:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2018 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry Gorud]]''' (1908-1990) var bonde fra [[Hokksund]] og oppnevnt [[NS]]-ordfører i [[Øvre Eiker]] fra 1942 til 1945.		'''[[Henry Gorud]]''' (1908-1990) var en bonde fra [[Hokksund]] og oppnevnt [[NS]]-ordfører i [[Øvre Eiker]] fra 1942 til 1945.

	Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>		Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>

Cnyborg på 16. feb. 2018 kl. 12:32

2018-02-16T12:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2018 kl. 12:32
Linje 7:		Linje 7:
	I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>		I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>

	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS, men han var tydeligvis aktiv i partiet ut over ordførervervet. For eksempel ser vi i juni 1941 at han hadde en opplesning fra boka ''Er Norge et fritt land?'' på et møte i Hokksund.<ref>«Parti-nytt» i ''Fritt Folk'' 1941-06-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410627_6_147_1}}.~~</ref>~~ Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykka han så opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilga han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykka han så opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri; den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

			I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilga han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>
Linje 16:		Linje 18:

	==Kilder==		==Kilder==

			* Myklebust, Odd: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060308030}}.
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 16:48
Linje 9:		Linje 9:
	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[~~Hirden\|~~Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2018 kl. 12:04
Linje 9:		Linje 9:
	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 ~~korner~~ til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2018 kl. 12:03
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>		Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>

	Gorud var i 1936 med på å stifte [[Hokksund bondeungdomslag]], og ble lagets første formann.<ref>«Fra lagsarbeidet» i ''Nationen'' 1936-03-12. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19360312_19_61_1}}.</ref> Han var utover i 1930-åra ~~engaqsjert~~ i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.		Gorud var i 1936 med på å stifte [[Hokksund bondeungdomslag]], og ble lagets første formann.<ref>«Fra lagsarbeidet» i ''Nationen'' 1936-03-12. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19360312_19_61_1}}.</ref> Han var utover i 1930-åra engasjert i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.

	I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>		I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2018 kl. 10:24
Linje 7:		Linje 7:
	I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>		I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>

	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 ~~rykka~~ han så opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri~~; den~~ tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{bokhylla}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører ~~bevilga~~ han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Hirden\|Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry Gorud]]''' (født 2. mars 1908, død 24. mars 1990) var en bonde fra [[Hokksund]] og oppnevnt [[NS]]-ordfører i [[Øvre Eiker]] fra 1942 til 1945.		'''[[Henry Gorud]]''' (født 2. mars 1908, død 24. mars 1990) var en bonde fra [[Hokksund]] og oppnevnt [[NS]]-ordfører i [[Øvre Eiker]] fra 1942 til 1945.

	Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>		Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra [[Modum kommune\|Modum]].<ref>«Forlovelse» i ''Fremtiden'' 1931-12-29. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19311229_27_312_1}}</ref>

	Gorud var i 1936 med på å stifte [[Hokksund bondeungdomslag]], og ble lagets første formann.<ref>«Fra lagsarbeidet» i ''Nationen'' 1936-03-12. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19360312_19_61_1}}.</ref> Han var utover i 1930-åra engasjert i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.		Gorud var i 1936 med på å stifte [[Hokksund bondeungdomslag]], og ble lagets første formann.<ref>«Fra lagsarbeidet» i ''Nationen'' 1936-03-12. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19360312_19_61_1}}.</ref> Han var utover i 1930-åra engasjert i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.

	I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>		I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring [[odelsrett]]en til [[Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud]]. Han var pleiesønn av den forrige eieren, [[Nils N. Gorud]], som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten.<ref>«Odelssak av stor prinsipiell betydning for Eidsiva lagmannsrett i går» i ''Fritt Folk'' 1942-11-17. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421117_7_273_1}}.</ref> Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943.<ref>«Henry Gorud tapte også i lagmannsretten» i ''Fritt Folk'' 1942-11-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19421118_7_274_1}}.</ref> Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.<ref>«Tinglyste eiendomsoverdragelser i april» i ''Fritt Folk'' 1944-05-06. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19440506_62_104_1}}.</ref>

	Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{~~bokhylla~~}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.		Det er usikkert når han meldte seg inn i NS. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941.<ref>«Ny varaordfører i Rakkestad» (sic) i ''Fritt Folk'' 1941-12-20. {{Nb.no}}.</ref> I april 1942 rykket han opp til ordførervervet.<ref>«Nye ordførere» i ''Dagbladet'' 1942-04-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420415_73_86_1}}.</ref> I 1944 var han tett på å bli likvidert. I forbindelse med en tysk razzia ved [[Hoensvannet]] møtte han 31. oktober 1944 tilfeldig på [[Milorg]]jegeren [[Alfinn Engebretsen]] i skogen. Gorud var på vei til hytta si ved Hoensvannet. Ettersom Gorud var kjent som nazist og angiver måtte Engebretsen ta ham i forvaring. Han ble holdt igjen i noen timer, og det pågikk hektiske diskusjoner om hvorvidt han skulle likvideres. Til slutt kom man til at det var bedre å slippe ham fri. Den tyske aktiviteten i området betydde uansett at man måtte finne nye skjulesteder, og at Engebretsen og andre måtte komme seg unna.

	I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>		I 1947 begynte saken mot Gorud under [[rettsoppgjøret]]. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, [[NS Kamporganisasjon]] (KO) og [[Rikshirden]]. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i [[Den norske legion]] og [[Germanske SS Norge]]. Som ordfører bevilget han 18 700 kroner til legionen og [[Frontkjemperkontoret]], 8000 kroner til [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] og 300 kroner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.<ref>«Lagmannsretten i Drammen» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470315_60_63_1}}.</ref>

	Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års [[tvangsarbeid]], 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>		Dommen mot ham falt den 25. mars 1947 og lød på seks års [[tvangsarbeid]], 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.<ref>«Dømte landssvikere» i ''Arbeiderbladet'' 1947-03-26. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470326_60_72_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 19:		Linje 19:
	==Kilder==		==Kilder==

	* Myklebust, Odd: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. 2004. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011060308030}}.		* Myklebust, Odd: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. 2004. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308030}}.
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.
	*{{Hbr1-1\|pc00000003447107\|Henry Gorud}}		*{{Hbr1-1\|pc00000003447107\|Henry Gorud}}