Henry Nordal & sønn (Leirsund) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T07:55:58Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 07:55
Linje 34:		Linje 34:
	*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.		*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]		[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 40:		Linje 43:
	[[Kategori:Etableringer i 1990]]		[[Kategori:Etableringer i 1990]]
	[[Kategori:Opphør i 1990]]		[[Kategori:Opphør i 1990]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:50Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 33:		Linje 33:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.		*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]		[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T11:48:40Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:48
Linje 34:		Linje 34:
	*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.		*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]
	[[Kategori:~~Leirsund]]~~

	~~[[Kategori:Industri~~ og ~~handverk]]~~
	~~[[Kategori:Slekter~~]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:~~Salmakere~~]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Etableringer i 1990]]		[[Kategori:Etableringer i 1990]]
	[[Kategori:Opphør i 1990]]		[[Kategori:Opphør i 1990]]
	{{F1}}		{{F1}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:19:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:19
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Slekter]]		[[Kategori:Slekter]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:45:27Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:45
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Slekter]]		[[Kategori:Slekter]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Salmakere]]		[[Kategori:Salmakere]]
	[[Kategori:Etableringer i 1990]]		[[Kategori:Etableringer i 1990]]
	[[Kategori:Opphør i 1990]]		[[Kategori:Opphør i 1990]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: Litteratur

2019-09-05T06:00:21Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 06:00
Linje 31:		Linje 31:
	I 1990 brant verkstedet på Farseggen ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige.		I 1990 brant verkstedet på Farseggen ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige.

	==~~Muntlig kilde~~==		==Kilder og litteratur==
	*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.		*Bredo Nordal, sønn av Henry Nordal.
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2019-09-05T05:50:23Z

Fotoeier

Kallrustad på 15. jan. 2019 kl. 14:08

2019-01-15T14:08:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Henry Nordal 1.png\|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henry Nordal 1.png\|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.}}
	'''[[Henry Nordal & sønn\|Henry Nordal & sønn A/S]]''' i [[Skedsmo]] er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er [[Anders Nordal]] som var bygdesalmaker i [[Nannestad]] i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på [[Akershus festning]]. I 1900 etablerte bedriften seg i [[Leirsund]], men ble nedlagt etter en brann i 1990.</onlyinclude>		'''[[Henry Nordal & sønn (Leirsund)\|Henry Nordal & sønn A/S]]''' i [[Skedsmo]] er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er [[Anders Nordal]] som var bygdesalmaker i [[Nannestad]] i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på [[Akershus festning]]. I 1900 etablerte bedriften seg i [[Leirsund]], men ble nedlagt etter en brann i 1990.</onlyinclude>

	==Omreisende yrke==		==Omreisende yrke==

Nils Steinar Våge: /* Omreisende yrke */ Lenkeretting

2018-10-22T06:16:37Z

Omreisende yrke: Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 06:16
Linje 3:		Linje 3:

	==Omreisende yrke==		==Omreisende yrke==
	I år [[1900]] ble [[Oskar Nordal]] (1873–1956) anmodet om å komme til gårdbruker Lynne på [[Asak ~~Vestre~~ (Skedsmo)\|Asak ~~Vestre~~]] i [[Skedsmo]] for å gjøre salmakerarbeid for ham. Lynne fremholdt at bøndene i Skedsmo trengte en salmaker, og anmodet Oskar om å bosette seg i bygda og arbeide her. Dette førte til at Oskar den 24. oktober 1900 registrerte seg som salmaker i Skedsmo, og bosatte seg i et hus som lå i krysset [[Gauteidveien (Leirsund)\|Gauterudveien]]/[[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] på [[Leirsund]].		I år [[1900]] ble [[Oskar Nordal]] (1873–1956) anmodet om å komme til gårdbruker Lynne på [[Vestre Asak (Skedsmo)\|Vestre Asak]] i [[Skedsmo]] for å gjøre salmakerarbeid for ham. Lynne fremholdt at bøndene i Skedsmo trengte en salmaker, og anmodet Oskar om å bosette seg i bygda og arbeide her. Dette førte til at Oskar den 24. oktober 1900 registrerte seg som salmaker i Skedsmo, og bosatte seg i et hus som lå i krysset [[Gauteidveien (Leirsund)\|Gauterudveien]]/[[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] på [[Leirsund]].

	<onlyinclude>Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]].</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Korr

2018-09-27T08:19:26Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2018 kl. 08:19
Linje 8:		Linje 8:

	{{thumb\|800px-DrivingHarnessFullSet.jpg\|Seletøy til hest}}		{{thumb\|800px-DrivingHarnessFullSet.jpg\|Seletøy til hest}}
	Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus i [[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] på Leirsund. Tidene endret seg, og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført.		Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus på [[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] i Leirsund. Tidene endret seg, og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført.

	I 1924 begynte sønnen [[Henry Nordal\|Henry]] (1907–1994) sammen med sin far i salmakeryrket, og bedriften fikk navnet Nordal og sønn.		I 1924 begynte sønnen [[Henry Nordal\|Henry]] (1907–1994) sammen med sin far i salmakeryrket, og bedriften fikk navnet Nordal og sønn.
Linje 14:		Linje 14:
	==Eget verksted==		==Eget verksted==
	{{thumb\|Spesilakoffert.png\|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi}}		{{thumb\|Spesilakoffert.png\|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi}}
	I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted i Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet.		I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted på Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet.

	Fjerde generasjon Nordal, Bredo, ble født i 1935. I 1963 begynte han i bedriften sammen med sin far Henry. Bredo tok fagutdannelse og ble salmakermester. Produktene bedriften laget endret seg i takt med behov i tiden. I 1965 startet de således produksjon av presenninger og kapeller til lastebiler. Behovet for arbeidskraft økte, og bedriften fikk etter hvert 7 ansatte.		Fjerde generasjon Nordal, Bredo, ble født i 1935. I 1963 begynte han i bedriften sammen med sin far Henry. Bredo tok fagutdannelse og ble salmakermester. Produktene bedriften laget endret seg i takt med behov i tiden. I 1965 startet de således produksjon av presenninger og kapeller til lastebiler. Behovet for arbeidskraft økte, og bedriften fikk etter hvert 7 ansatte.
Linje 29:		Linje 29:

	==Brann==		==Brann==
	I 1990 brant verkstedet i Farseggen ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige.		I 1990 brant verkstedet på Farseggen ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige.

	==Muntlig kilde==		==Muntlig kilde==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 05:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Henry Nordal 1.png\|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henry Nordal 1.png\|Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.\|Bredo Nordal.}}
	'''[[Henry Nordal & sønn (Leirsund)\|Henry Nordal & sønn A/S]]''' i [[Skedsmo]] er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er [[Anders Nordal]] som var bygdesalmaker i [[Nannestad]] i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på [[Akershus festning]]. I 1900 etablerte bedriften seg i [[Leirsund]], men ble nedlagt etter en brann i 1990.</onlyinclude>		'''[[Henry Nordal & sønn (Leirsund)\|Henry Nordal & sønn A/S]]''' i [[Skedsmo]] er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er [[Anders Nordal]] som var bygdesalmaker i [[Nannestad]] i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på [[Akershus festning]]. I 1900 etablerte bedriften seg i [[Leirsund]], men ble nedlagt etter en brann i 1990.</onlyinclude>

Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i [[Fet]], [[Lørenskog]] og [[Gjerdrum]].</onlyinclude>

	{{thumb\|800px-DrivingHarnessFullSet.jpg\|Seletøy til hest}}		{{thumb\|800px-DrivingHarnessFullSet.jpg\|Seletøy til hest.\|Wikipedia.}}
	Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus på [[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] i Leirsund. Tidene endret seg, og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført.		Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus på [[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] i Leirsund. Tidene endret seg, og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført.

Linje 13:		Linje 13:

	==Eget verksted==		==Eget verksted==
	{{thumb\|Spesilakoffert.png\|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi}}		{{thumb\|Spesilakoffert.png\|Spesialinnredet koffert for Oslo Energi.\|Bredo Nordal.}}
	I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted på Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet.		I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted på Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet.

Linje 21:		Linje 21:

	==Nye produkter==		==Nye produkter==
	{{thumb\|Sikkerhetsselen.png\|Sikkerhetssele fra Nordal & sønn}}		{{thumb\|Sikkerhetsselen.png\|Sikkerhetssele fra Nordal & sønn.\|Bredo Nordal.}}
	{{thumb\|Sele med redningsline.png\|Sikkerhetssele med redningsline}}		{{thumb\|Sele med redningsline.png\|Sikkerhetssele med redningsline.\|Bredo Nordal.}}
	Bedriften fikk oppdrag både for forsvaret, elektrisitetsverk, kraftstasjoner og skipsverft.		Bedriften fikk oppdrag både for forsvaret, elektrisitetsverk, kraftstasjoner og skipsverft.
	Til forsvaret ble det laget bandolærer og pistoltasker. Elektrisitetsverkene og kraftstasjonene hadde behov for spesielle sikkerhetsbelter og tasker til arbeid i master. Til skipsverft og rederier solgte bedriften Nordals sikkerhetsbelte som ble konstruert med sikte på å sikre de arbeidsfolk som utførte rense- og inspeksjonsarbeid i oljetanker, samt andre arbeider om bord i båter. Dette sikkerhetsbeltet var også velegnet til inspeksjonsarbeider i sjakter og tunneller, ved takarbeider og ved reparasjon av tårn, kirkespir, høye skorsteiner og lignende. Til slike seler ble det stilt spesielle karv til styrke både i læret og metallet som ble benyttet. Både læret og metallet ble derfor testet i styrke før materialet ble valgt. Produktene ble videresolgt både i Norge og utlandet gjennom grossist.		Til forsvaret ble det laget bandolærer og pistoltasker. Elektrisitetsverkene og kraftstasjonene hadde behov for spesielle sikkerhetsbelter og tasker til arbeid i master. Til skipsverft og rederier solgte bedriften Nordals sikkerhetsbelte som ble konstruert med sikte på å sikre de arbeidsfolk som utførte rense- og inspeksjonsarbeid i oljetanker, samt andre arbeider om bord i båter. Dette sikkerhetsbeltet var også velegnet til inspeksjonsarbeider i sjakter og tunneller, ved takarbeider og ved reparasjon av tårn, kirkespir, høye skorsteiner og lignende. Til slike seler ble det stilt spesielle karv til styrke både i læret og metallet som ble benyttet. Både læret og metallet ble derfor testet i styrke før materialet ble valgt. Produktene ble videresolgt både i Norge og utlandet gjennom grossist.