Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., lenke

2024-12-02T15:14:14Z

korr., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2024 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Heroy gard kyrkjetuft.jpg\|Rester av Herøy kirke.\|Arnfinn Kjelland\|dato=2009}}'''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)\|Herøy kirke]]''' var en kirke på [[Herøya i Herøy (Møre og Romsdal)\|Herøya]] på Sunnmøre. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygd i stein, og ble trolig påbegynt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I [[1859]] ble kirken revet, og en ny trekirke ble bygd opp på samme sted som den gamle. i [[1916]] ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.</onlyinclude>		{{thumb\|Heroy gard kyrkjetuft.jpg\|Rester av Herøy kirke.\|Arnfinn Kjelland\|dato=2009}}'''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)\|Herøy kirke]]''' var en kirke på [[Herøya i Herøy (Møre og Romsdal)\|Herøya]] på [[Sunnmøre]]. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygd i stein, og ble trolig påbegynt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I [[1859]] ble kirken revet, og en ny trekirke ble bygd opp på samme sted som den gamle. i [[1916]] ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.</onlyinclude>

	===Kirkebygget===		==Kirkebygget==
	Kirken ble trolig bygget på Herøya på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.<br />		Kirken ble trolig bygget på Herøya på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.<br />
	Kirken var bygd i [[romansk stil]] med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred. Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Det var en [[Maria-kirke]], altså en kirke som var viet til Maria, Jesus mor. Disse kirkene settes ofte i sammenheng med overgangen fra dyrkingen av Frøya til kristendommen.		Kirken var bygd i [[romansk stil]] med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred. Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Det var en [[Maria-kirke]], altså en kirke som var viet til Maria, Jesus mor. Disse kirkene settes ofte i sammenheng med overgangen fra dyrkingen av Frøya til kristendommen.

	===Kirkegården===		==Kirkegården==
	{{thumb\|Heroy middelaldertuft Sunnmore.jpg\|Det gamle gravstedet på Herøy.\|Dag Bertelsen\|dato=2000}}		{{thumb\|Heroy middelaldertuft Sunnmore.jpg\|Det gamle gravstedet på Herøy.\|Dag Bertelsen\|dato=2000}}
	Det var så lite jord på Herøy at når noen skulle gravlegges så måtte man frakte med seg jord for å dekke kisten. Selv om dette var et krav, så ble det aldri nok jord, og det sies at lukten av lik lå tungt over området på varme dager. Dette var grunnen for at presten [[Arnt Mortensen Haar]] tok opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom [[Herøy gard]] og [[Raftenes]] gård i 1760. På Raftenes var det Madam [[Karen Sofie Høgh]] som bodde, enken etter den forrige presten [[Hans Jørgensen Høgh]]. Fordi Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy, derfor ble det bestemt at allmuen skulle betale ett mellomlegg på 600 riksdaler. Gravstedet ble også flyttet til Raftenes etter skiftet.		Det var så lite jord på Herøy at når noen skulle gravlegges så måtte man frakte med seg jord for å dekke kisten. Selv om dette var et krav, så ble det aldri nok jord, og det sies at lukten av lik lå tungt over området på varme dager. Dette var grunnen for at presten [[Arnt Mortensen Haar]] tok opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom [[Herøy gard]] og [[Raftenes]] gård i 1760. På Raftenes var det Madam [[Karen Sofie Høgh]] som bodde, enken etter den forrige presten [[Hans Jørgensen Høgh]]. Fordi Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy, derfor ble det bestemt at allmuen skulle betale ett mellomlegg på 600 riksdaler. Gravstedet ble også flyttet til Raftenes etter skiftet.

	===Kirkeklokken===		==Kirkeklokken==
	I 1786 stevnet Sivert Olsen klokkeren Gullik Jonson Fjelle for retten etter at kirkeklokken hadde fått en skade. Etter synfaring og avhør kom man frem til at kimen hadde vært montert for langt nede slik at kanten på klokken hadde sprukket. I oktober året etter ble det avgjort at det var klokkeren som hadde ansvaret og han ble dømt til å betale en bot på 6rd i tillegg til 3rd i saksomkostninger.<br />		I 1786 stevnet Sivert Olsen klokkeren Gullik Jonson Fjelle for retten etter at kirkeklokken hadde fått en skade. Etter synfaring og avhør kom man frem til at kimen hadde vært montert for langt nede slik at kanten på klokken hadde sprukket. I oktober året etter ble det avgjort at det var klokkeren som hadde ansvaret og han ble dømt til å betale en bot på 6rd i tillegg til 3rd i saksomkostninger.<br />
	Nå sluttet ikke saken om klokken her, i Sunnmørsposten 2. februar 1999 kunne man nemlig lese om en kirkeklokke som i alle år hadde hengt på gården Leangen i Trondheim med innskriften: «Me fecit Christopher L Lebrecht i Bergen. Bekostet til Herrøe kirkke af Sivert Olsen og Anna Olava føed Berg. 1786.» I 1998 hadde en tidligere gårdsarbeider kontaktet [[Herøy kirke (Nordland)]] på Helgeland fordi han trodde klokken måtte stamme derfra, men ingen kjente til navnene i innskripsjonen. Et ektepar fra Herøy i Møre og Romsdal hadde besøkt kirken på Helgeland og lagt igjen en bok fra sitt eget hjemsted, «Herøy - sagaøya». Av den grunn ble ekteparet kontaktet, de kunne bekrefte at Sivert Olsen var gift med Anna Olava Berg og at klokken derfor måtte stamme fra Herøy i Møre og Romsdal. Klokken er nå returnert til Møre og Romsdal, men hvorfor den havnet i Trondheim er fremdeles uvisst. Dateringen viser også at Sivert må ha bestilt klokken allerede før ~~rettsaken~~ mot klokkeren var avsluttet. Trolig var den aldri i bruk på Herøy.		Nå sluttet ikke saken om klokken her, i Sunnmørsposten 2. februar 1999 kunne man nemlig lese om en kirkeklokke som i alle år hadde hengt på gården Leangen i Trondheim med innskriften: «Me fecit Christopher L Lebrecht i Bergen. Bekostet til Herrøe kirkke af Sivert Olsen og Anna Olava føed Berg. 1786.» I 1998 hadde en tidligere gårdsarbeider kontaktet [[Herøy kirke (Nordland)]] på Helgeland fordi han trodde klokken måtte stamme derfra, men ingen kjente til navnene i innskripsjonen. Et ektepar fra Herøy i Møre og Romsdal hadde besøkt kirken på Helgeland og lagt igjen en bok fra sitt eget hjemsted, «Herøy - sagaøya». Av den grunn ble ekteparet kontaktet, de kunne bekrefte at Sivert Olsen var gift med Anna Olava Berg og at klokken derfor måtte stamme fra Herøy i Møre og Romsdal. Klokken er nå returnert til Møre og Romsdal, men hvorfor den havnet i Trondheim er fremdeles uvisst. Dateringen viser også at Sivert må ha bestilt klokken allerede før rettssaken mot klokkeren var avsluttet. Trolig var den aldri i bruk på Herøy.

	===Eiere===		==Eiere==
	# [[Leksikon:Fut\|Futen]] [[Nicolai Astrup]] fikk kongeskøyte på kirken med alt underliggende gods den 20. juli 1725, han betalte 448 riksdaler.		# [[Leksikon:Fut\|Futen]] [[Nicolai Astrup]] fikk kongeskøyte på kirken med alt underliggende gods den 20. juli 1725, han betalte 448 riksdaler.
	# Kappelan, senere sogneprest i Volda, [[Iver Munthe]] kjøpte kirken for 560 riksdaler den 21. juni 1734.		# Kappelan, senere sogneprest i Volda, [[Iver Munthe]] kjøpte kirken for 560 riksdaler den 21. juni 1734.
Linje 29:		Linje 29:
	*[http://heroy-kyrkje.no/om/kyrkja/om-heroy-kyrkje.html Den Norske kirken: Om Herøy kirke]		*[http://heroy-kyrkje.no/om/kyrkja/om-heroy-kyrkje.html Den Norske kirken: Om Herøy kirke]
	*{{kulturminne\|84565}}		*{{kulturminne\|84565}}



	[[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:16:02Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:16
Linje 32:		Linje 32:


	[[~~kategori~~:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]
	[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Steinkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Steinkirker\|Møre og Romsdal]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:39:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:39
Linje 31:		Linje 31:


	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]		[[kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]
	[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]

Jan-Tore: Kulturminne-ID korrigert

2017-11-28T07:03:38Z

Kulturminne-ID korrigert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2017 kl. 07:03
Linje 28:		Linje 28:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://heroy-kyrkje.no/om/kyrkja/om-heroy-kyrkje.html Den Norske kirken: Om Herøy kirke]		*[http://heroy-kyrkje.no/om/kyrkja/om-heroy-kyrkje.html Den Norske kirken: Om Herøy kirke]
	*{{kulturminne\|~~84564~~}}		*{{kulturminne\|84565}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-09-08T20:44:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 20:44
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Romansk stil]]		[[Kategori:Romansk stil]]
	{{artikkelkoord\|62.313911\|N\|5.684721\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.313911\|N\|5.684721\|Ø}}
			{{bm}}

Thoni: koordinatfeste

2013-11-06T06:20:30Z

koordinatfeste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 06:20
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]
	[[Kategori:Romansk stil]]		[[Kategori:Romansk stil]]
			{{artikkelkoord\|62.313911\|N\|5.684721\|Ø}}

Cnyborg: kulturminnesøk

2013-07-05T12:27:08Z

kulturminnesøk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2013 kl. 12:27
Linje 28:		Linje 28:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://heroy-kyrkje.no/om/kyrkja/om-heroy-kyrkje.html Den Norske kirken: Om Herøy kirke]		*[http://heroy-kyrkje.no/om/kyrkja/om-heroy-kyrkje.html Den Norske kirken: Om Herøy kirke]
			*{{kulturminne\|84564}}

Olve Utne på 9. apr. 2013 kl. 09:59

2013-04-09T09:59:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 09:59
Linje 31:		Linje 31:


	[[Kategori:Kirker i Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Kirker]]
			[[kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]
	[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Steinkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Steinkirker\|Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]
	[[Kategori:Romansk stil]]		[[Kategori:Romansk stil]]

Aslak Kittelsen: litt pirk

2012-02-20T13:42:41Z

litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Heroy gard kyrkjetuft.jpg\|Rester av Herøy kirke.\|Arnfinn Kjelland\|dato=2009}}'''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)\|Herøy kirke]]'''. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygd i stein og ble trolig ~~påbegyndt~~ allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I 1859 ble kirken revet og en ny trekirke ble bygd opp på samme sted som den gamle. i 1916 ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.</onlyinclude>		{{thumb\|Heroy gard kyrkjetuft.jpg\|Rester av Herøy kirke.\|Arnfinn Kjelland\|dato=2009}}'''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)\|Herøy kirke]]''' var en kirke på [[Herøya i Herøy (Møre og Romsdal)\|Herøya]] på Sunnmøre. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygd i stein, og ble trolig påbegynt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I [[1859]] ble kirken revet, og en ny trekirke ble bygd opp på samme sted som den gamle. i [[1916]] ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.</onlyinclude>

	===Kirkebygget===		===Kirkebygget===
	Kirken ble trolig bygget på [[Herøya ~~i Herøy (Møre og Romsdal)\|Herøya]]~~ på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.<br />		Kirken ble trolig bygget på Herøya på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.<br />
	Kirken var bygd i [[romansk stil]] med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred. Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Det var en [[Maria-kirke]], altså en kirke som var viet til Maria, Jesus mor. Disse kirkene settes ofte i sammenheng med overgangen fra dyrkingen av Frøya til kristendommen.		Kirken var bygd i [[romansk stil]] med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred. Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Det var en [[Maria-kirke]], altså en kirke som var viet til Maria, Jesus mor. Disse kirkene settes ofte i sammenheng med overgangen fra dyrkingen av Frøya til kristendommen.

Veslemøy: kategoriendring

2011-07-29T13:28:56Z

kategoriendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2011 kl. 13:28
Linje 31:		Linje 31:


	[[Kategori:Kirker ~~etter område\|Møre og Romsdal]]~~		[[Kategori:Kirker i Møre og Romsdal]]
	~~[[Kategori:Kristendom i Møre og Romsdal]]~~
	~~[[Kategori:Bygninger~~ i Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Middelalderkirker\|Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Steinkirker\|Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Steinkirker\|Møre og Romsdal]]
			[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]
	[[Kategori:Romansk stil]]		[[Kategori:Romansk stil]]