Herøy kirke (Nordland) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:52:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:52
Linje 56:		Linje 56:
	I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke\|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref>		I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke\|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref>

	Kirkemuren var i så dårlig forfatning på 1400-tallet at en mann skal ha blitt dømt for å ha tatt stein derfra til bygging av en ovn.<Ref>Historien er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]], ~~i følge~~ Øystein Ekroll, 1999:85.</ref> Skipet ble kortet inn mot vest på samme tida<ref>Ø. Ekroll 1999, side 85-86.</ref>, og hadde heretter en tilnærmet kvadratisk grunnflate i flere hundre år.		Kirkemuren var i så dårlig forfatning på 1400-tallet at en mann skal ha blitt dømt for å ha tatt stein derfra til bygging av en ovn.<Ref>Historien er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]], ifølge Øystein Ekroll, 1999:85.</ref> Skipet ble kortet inn mot vest på samme tida<ref>Ø. Ekroll 1999, side 85-86.</ref>, og hadde heretter en tilnærmet kvadratisk grunnflate i flere hundre år.

	På [[1600-tallet\|1600]]- og [[1700-tallet]] ble kirken gjenstand for en del reparasjoner og endringer. I [[1643]] eller [[1644]] ble det lagt et nytt tak med [[tjære\|tjærebredd]] [[Leksikon:Takkonstruksjon\|spontekning]], og en [[takrytter]] ble satt oppå. Jernankre ble satt inn i sørmuren for å stabilisere den i [[1656]], og en gang rundt [[1670]] ble det bygget et [[våpenhus]] foran (den senere gjenmurte) nordportalen i skipet. Apsisbuen og apsishvelvet ble revet en gang før [[1718]], og takrytteren som var blitt gammel og forfallen, ble erstattet med en ny i [[1725]].<ref>H. Christie, innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 18.</ref>		På [[1600-tallet\|1600]]- og [[1700-tallet]] ble kirken gjenstand for en del reparasjoner og endringer. I [[1643]] eller [[1644]] ble det lagt et nytt tak med [[tjære\|tjærebredd]] [[Leksikon:Takkonstruksjon\|spontekning]], og en [[takrytter]] ble satt oppå. Jernankre ble satt inn i sørmuren for å stabilisere den i [[1656]], og en gang rundt [[1670]] ble det bygget et [[våpenhus]] foran (den senere gjenmurte) nordportalen i skipet. Apsisbuen og apsishvelvet ble revet en gang før [[1718]], og takrytteren som var blitt gammel og forfallen, ble erstattet med en ny i [[1725]].<ref>H. Christie, innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 18.</ref>
Linje 76:		Linje 76:
	Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.		Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.

	I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover, med [[N.S.D. Eckhoff]] som arkitekt. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, ~~i følge~~ senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn\|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref>		I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover, med [[N.S.D. Eckhoff]] som arkitekt. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, ifølge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn\|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref>

	Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.		Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:17:15Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:17
Linje 106:		Linje 106:

	[[Bilde:Interiør Herøy kirke 1860.jpg\|thumb\|Detaljer av interiøret i 1860. Av spesiell interesse er korbuen i midten, til venstre. Denne ble revet i 1879.{{byline\|Chr. Christie.}}]]		[[Bilde:Interiør Herøy kirke 1860.jpg\|thumb\|Detaljer av interiøret i 1860. Av spesiell interesse er korbuen i midten, til venstre. Denne ble revet i 1879.{{byline\|Chr. Christie.}}]]
	Kirka hadde i middelalderen flere altre. Hovedalteret var i apsis, dessuten var der i alle fall ett sidealter i skipet (i veggen bak der prekestolen står i dag).<ref>H. Christie 1973.</ref> Disse ble ~~etterhvert~~ fjernet. Alteret i apsis sto litt lenger fremme på gulvet enn det restaurerte alteret gjør i dag. Opprinnelig sto det med en ca metersbred passasje mellom alteret og veggen.<ref>H. Christies innberetning 1959.</ref>		Kirka hadde i middelalderen flere altre. Hovedalteret var i apsis, dessuten var der i alle fall ett sidealter i skipet (i veggen bak der prekestolen står i dag).<ref>H. Christie 1973.</ref> Disse ble etter hvert fjernet. Alteret i apsis sto litt lenger fremme på gulvet enn det restaurerte alteret gjør i dag. Opprinnelig sto det med en ca metersbred passasje mellom alteret og veggen.<ref>H. Christies innberetning 1959.</ref>

	Fra menighetens ståsted i skipet sto alteret i apsis visuelt innrammet av en bue mellom kor og apsis, og enda en bue mellom koret og skipet. Den sistnevnte korbuen var opprinnelig en 2,9 meter bred rundbue flankert av tre halvsøyler på hver side.<ref>Ekroll 1999, side 82.</ref> Midt i korbuen, på eller fra en bjelke mellom [[kapitél\|kapitélene]], sto eller hang et stort [[krusifiks]].<ref>Ekroll 1999, side 84.</ref> Utformingen, med kor- og apsisbuer, bidro til å understreke alteret i apsis:		Fra menighetens ståsted i skipet sto alteret i apsis visuelt innrammet av en bue mellom kor og apsis, og enda en bue mellom koret og skipet. Den sistnevnte korbuen var opprinnelig en 2,9 meter bred rundbue flankert av tre halvsøyler på hver side.<ref>Ekroll 1999, side 82.</ref> Midt i korbuen, på eller fra en bjelke mellom [[kapitél\|kapitélene]], sto eller hang et stort [[krusifiks]].<ref>Ekroll 1999, side 84.</ref> Utformingen, med kor- og apsisbuer, bidro til å understreke alteret i apsis:

Cnyborg på 14. jan. 2025 kl. 11:22

2025-01-14T11:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 11:22
Linje 120:		Linje 120:
	I 1954 fant man fundamentet for et steinalter under gulvet i sørøst-hjørnet av skipet, omtrent der prekestolen står nå.<ref>H. Christie, innberetning 1959.</ref>		I 1954 fant man fundamentet for et steinalter under gulvet i sørøst-hjørnet av skipet, omtrent der prekestolen står nå.<ref>H. Christie, innberetning 1959.</ref>

	I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret.		I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell (1666–1726)\|Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret.

	Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til [[Vitenskapsmuseet]].</ref>		Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til [[Vitenskapsmuseet]].</ref>

Cnyborg på 27. nov. 2024 kl. 13:31

2024-11-27T13:31:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 13:31
Linje 152:		Linje 152:
	Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi\|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget\|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref>		Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi\|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget\|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref>

	Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont\|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil\|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref>		Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont\|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja (Vefsn)\|Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil\|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref>

	Et "[[votivskip\|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset.		Et "[[votivskip\|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:16Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 163:		Linje 163:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:04:07Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:04
Linje 183:		Linje 183:

	* {{kulturminne\|84564}}		* {{kulturminne\|84564}}
	* {{kartverket\|253607}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

PaulVIF: /* Ombygging */

2023-08-20T20:34:09Z

Ombygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:34
Linje 80:		Linje 80:
	Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.		Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.
	<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|Harald Sund.}}		Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|[[Harald Sund]]}}
	Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}		Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T14:19:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 14:19
Linje 193:		Linje 193:
	{{artikkelkoord\|65.97311\|N\|12.27808\|Ø}}		{{artikkelkoord\|65.97311\|N\|12.27808\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: koord

2015-05-12T13:36:06Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 13:36
Linje 183:		Linje 183:

	* {{kulturminne\|84564}}		* {{kulturminne\|84564}}
			* {{kartverket\|253607}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
Linje 190:		Linje 191:
	[[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]]
	[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]
			{{artikkelkoord\|65.97311\|N\|12.27808\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: korrektur

2015-01-15T12:01:04Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 12:01
Linje 30:		Linje 30:
	}}		}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.\|Chr. Christie.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.\|Chr. Christie}}
	'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for ~~"Herøy~~ [[halvfylke]]" på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].		'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for «Herøy [[halvfylke]]» på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].

	I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]].</onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>		I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]]. </onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>

	== Historie ==		== Historie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 13:31
Linje 152:		Linje 152:
	Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi\|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget\|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref>		Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi\|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget\|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref>

	Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont\|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil\|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref>		Altertavle og prekestol ble laget på 1760-tallet av snekkeren Friderich Friderichson og maleren Gottfried Ezekiel.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> [[Døpefont\|Døpefonten]] er fra [[1913]], og laget av Andreas Nilsskog fra [[Drevja (Vefsn)\|Drevja]]. Treskjæringene består av bibelske motiver, innrammet av norrøn [[dragestil\|drageornamentikk]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 24-25.</ref>

	Et "[[votivskip\|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset.		Et "[[votivskip\|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:34
Linje 80:		Linje 80:
	Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.		Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.
	<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|Harald Sund.}}		Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|[[Harald Sund]]}}
	Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}		Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}