Herøy kommune (Nordland) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: |

2025-06-19T12:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 12:37
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}{{artikkelkoord\|65.98427\|N\|12.28915\|Ø}}

PaulVIF: /* Eldre tid */

2025-06-06T12:24:24Z

Eldre tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:24
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

Kallrustad: /* Kilder */

2020-02-26T08:42:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 08:42
Linje 131:		Linje 131:
	*Solheim, Paul: ''Den gamle bygda''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*Solheim, Paul: ''Den gamle bygda''. Upublisert manuskript, uten årstall.
	*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]		*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]
			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Her%C3%B8y_-_Nordland\|Herøy - Nordland}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: /* Administrativ historie */

2020-02-26T08:41:04Z

Administrativ historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 08:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 15:16

2016-06-24T15:16:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:16
Linje 77:		Linje 77:
	[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]

	Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[~~metode:~~datering~~\|dateringen~~]] med større sikkerhet.		Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[datering]]en med større sikkerhet.

	Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.		Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.

Aslak Kittelsen: /* Kulturminner og kulturminnevern */ lenke til foreldreløs

2013-11-11T13:02:06Z

Kulturminner og kulturminnevern: lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:02
Linje 82:		Linje 82:

	Flere andre bygninger og kulturmiljøer rundt om i kommunen er [[verneverdig\|verneverdige]], men uten å ha fredningsstatus eller være underlagt annet formelt vern. Et eksempel er [[Sandsundvær]] der grunneiere, kommune og kulturverninteresser samarbeider om bevaringstiltak.		Flere andre bygninger og kulturmiljøer rundt om i kommunen er [[verneverdig\|verneverdige]], men uten å ha fredningsstatus eller være underlagt annet formelt vern. Et eksempel er [[Sandsundvær]] der grunneiere, kommune og kulturverninteresser samarbeider om bevaringstiltak.

			[[Ytterholmen fyrstasjon]] ligger i kommunen.

	{{utdypende artikkel\|Hjartøy}}		{{utdypende artikkel\|Hjartøy}}

Cnyborg på 16. mai 2013 kl. 11:20

2013-05-16T11:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2013 kl. 11:20
Linje 130:		Linje 130:
	*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]		*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]
	~~[[Kategori:Kommuner i Nordland~~]]

	{{f1}}		{{f1}}

Siri J på 17. jan. 2013 kl. 21:19

2013-01-17T21:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2013 kl. 21:19
Linje 8:		Linje 8:
	\| fylke = [[Nordland]]		\| fylke = [[Nordland]]
	\| administrasjonssenter = [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]]		\| administrasjonssenter = [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]]
			<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
			\| grunnlagt =
			\| sammenslåing =
			\| fradeling =
	\| målform = Bokmål		\| målform = Bokmål
	\| url = www.heroy-no.kommune.no/		\| url = www.heroy-no.kommune.no/
	}}		}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Herøy sentrum.jpg\|Silvalen og Herøyholmen fotografert fra Langåsen på Sør-Herøy.\|Agnar Thoresen}}		{{thumb\|Herøy sentrum.jpg\|Silvalen og Herøyholmen fotografert fra Langåsen på Sør-Herøy.\|Agnar Thoresen}}
	'''[[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy\|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune\|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].<~~noinclude~~><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref~~></noinclude></onlyinclude~~>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1818 Heroy Nordland komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy\|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune\|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].</onlyinclude><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref>

	De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Lyngvær]], [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer.<ref>Se f.eks. "Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.		De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Lyngvær]], [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer.<ref>Se f.eks. "Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Aslak Kittelsen: /* Fremtredende herøyfjerdinger */ lenke til foreldreløs

2012-07-30T12:18:35Z

Fremtredende herøyfjerdinger: lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2012 kl. 12:18
Linje 88:		Linje 88:

	Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.		Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.
	~~{{utdypende artikkel\|Arne Falk}}~~
	~~{{utdypende artikkel\|Petter Dass}}~~		Fotografen [[Emelius Johansen Nyholmen]] kom fra Herøy.

	== Navn og kommunevåpen ==		== Navn og kommunevåpen ==

Børge Evensen: /* Herøy kommune og prestegjeld */

2012-06-22T21:55:10Z

Herøy kommune og prestegjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2012 kl. 21:55
Linje 35:		Linje 35:
	I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>		I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>

	I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget [[leksikon:herred\|herred]], med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første [[ordfører]]. Tenna, Andøy og Sandvær, som tradisjonelt hadde hørt til Alstahaug eller Tjøtta, ble overført til det nye herredet og prestegjeldet. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som [[Nordvik kommune]] i [[1917]]. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i [[1962]] <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, Åkvik og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede [[Dønna kommune]] (en sammenslåing av kommunene Nordvik og [[Dønnes kommune\|Dønnes]], samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført til Herøy fra [[Alstahaug kommune]].		I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget [[leksikon:herred\|herred]], med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første [[ordfører]]. Tenna, Andøy og Sandvær, som tradisjonelt hadde hørt til Alstahaug eller Tjøtta, ble overført til det nye herredet og prestegjeldet. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som [[Nordvik kommune]] i [[1917]]. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i [[1962]] <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, Åkvik og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede [[Dønna kommune]] (en sammenslåing av kommunene Nordvik og [[Dønnes kommune\|Dønnes]]), samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført til Herøy fra [[Alstahaug kommune]].

	*''[[Prester i Herøy (Nordland)\|Liste over kapellaner og sogneprester]]''		*''[[Prester i Herøy (Nordland)\|Liste over kapellaner og sogneprester]]''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:24
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 08:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:16
Linje 77:		Linje 77:
	[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]

	Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[~~metode:~~datering~~\|dateringen~~]] med større sikkerhet.		Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[datering]]en med større sikkerhet.

	Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.		Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.