Herman Wedel Major - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forslo» til «foreslo»

2026-02-27T10:15:34Z

Teksterstatting – «forslo» til «foreslo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 10:15
Linje 17:		Linje 17:
	{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	I 1844 ~~forslo~~ Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I stedet for Holsts panoptiske anstalt tenkte Major seg et anlegg skapt for behandling, ikke for straff. Med dette avskrev han også Holsts foretrukne bygningstype, nemlig stråleformen og overvåkningsprinsippet den innebar. Man trodde lenge, skrev Major, «at kunne opnaae alle Fordele med den panoptiske eller dioptiske Bygnings-Maade, ved hjelp af hvilken Opsynspersonalet med lethed kan oversee det Hele fra et fælles Middelpunkt. Men i deslige panoptiske Bygninger oversaae man ofte kun en grændseløs Forvirring».		I 1844 foreslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I stedet for Holsts panoptiske anstalt tenkte Major seg et anlegg skapt for behandling, ikke for straff. Med dette avskrev han også Holsts foretrukne bygningstype, nemlig stråleformen og overvåkningsprinsippet den innebar. Man trodde lenge, skrev Major, «at kunne opnaae alle Fordele med den panoptiske eller dioptiske Bygnings-Maade, ved hjelp af hvilken Opsynspersonalet med lethed kan oversee det Hele fra et fælles Middelpunkt. Men i deslige panoptiske Bygninger oversaae man ofte kun en grændseløs Forvirring».

	I 1845 bevilget Stortinget (med én stemmes overvekt) 5000 [[spesidaler]] til innkjøp av tomt til det påtenkte statsasyl. Vestre Gaustad gård utenfor Christiania ble i 1847 avgitt til sykehustomt, og vedtak om bygging ble fattet formelt i 1850, med ferdigstillelse i 1855.		I 1845 bevilget Stortinget (med én stemmes overvekt) 5000 [[spesidaler]] til innkjøp av tomt til det påtenkte statsasyl. Vestre Gaustad gård utenfor Christiania ble i 1847 avgitt til sykehustomt, og vedtak om bygging ble fattet formelt i 1850, med ferdigstillelse i 1855.

Simen1995: /* Virke */ retting av skrivefeil

2025-05-08T12:00:18Z

Virke: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 12:00
Linje 17:		Linje 17:
	{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	I 1844 forslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I stedet for Holsts panoptiske anstalt tenkte Major seg et anlegg skapt for behandling, ikke for straff. Med dette avskrev han også Holsts foretrukne bygningstype, nemlig stråleformen og overvåkningsprinsippet den innebar. Man trodde lenge, skrev Major, «at kunne opnaae alle Fordele med den panoptiske eller dioptiske Bygnings-Maade, ved hjelp af hvilken Opsynspersonalet med lethed kan oversee det Hele fra et fælles Middelpunkt. Men i deslige panoptiske Bygninger oversaae man ofte kun en grændseløs Forvirring».		I 1844 forslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I stedet for Holsts panoptiske anstalt tenkte Major seg et anlegg skapt for behandling, ikke for straff. Med dette avskrev han også Holsts foretrukne bygningstype, nemlig stråleformen og overvåkningsprinsippet den innebar. Man trodde lenge, skrev Major, «at kunne opnaae alle Fordele med den panoptiske eller dioptiske Bygnings-Maade, ved hjelp af hvilken Opsynspersonalet med lethed kan oversee det Hele fra et fælles Middelpunkt. Men i deslige panoptiske Bygninger oversaae man ofte kun en grændseløs Forvirring».

	I 1845 bevilget Stortinget (med én stemmes overvekt) 5000 [[spesidaler]] til innkjøp av tomt til det påtenkte statsasyl. Vestre Gaustad gård utenfor Christiania ble i 1847 avgitt til sykehustomt, og vedtak om bygging ble fattet formelt i 1850, med ferdigstillelse i 1855.		I 1845 bevilget Stortinget (med én stemmes overvekt) 5000 [[spesidaler]] til innkjøp av tomt til det påtenkte statsasyl. Vestre Gaustad gård utenfor Christiania ble i 1847 avgitt til sykehustomt, og vedtak om bygging ble fattet formelt i 1850, med ferdigstillelse i 1855.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 14:		Linje 14:
	Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].		Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].

	Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «[[dollhus]]» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>		Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «[[dollhus]]» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17. august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>
	{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 17:39

2024-08-05T17:39:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 17:39
Linje 14:		Linje 14:
	Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].		Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].

	Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de ~~«dollhus»~~ og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>		Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «[[dollhus]]» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>
	{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 6:		Linje 6:
	== Familie ==		== Familie ==

	Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han ~~etterhvert~~ ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel\|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]].		Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etter hvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel\|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]].

	Herman Wedel Major ble 15. mai 1850 gift med Ida Cathrine Grüning (30. april 1821–26. september 1854), datter av generalkonsul [[Andreas Grüning]] (1785–1842) og Anne Johanne Eleonore Turretin (1790–1872). Han var søstersønn av [[Lauritz Weidemann]] (1775–1856), svoger til [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814–1887) - som var far til arkitekt og landets første riksantikvar [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913) og arkitekt [[Adolf Schirmer]] (1850-1930) - og farfars farbror til geolog og forskningsadministrator [[Robert Major]] (1914–2005).		Herman Wedel Major ble 15. mai 1850 gift med Ida Cathrine Grüning (30. april 1821–26. september 1854), datter av generalkonsul [[Andreas Grüning]] (1785–1842) og Anne Johanne Eleonore Turretin (1790–1872). Han var søstersønn av [[Lauritz Weidemann]] (1775–1856), svoger til [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814–1887) - som var far til arkitekt og landets første riksantikvar [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913) og arkitekt [[Adolf Schirmer]] (1850-1930) - og farfars farbror til geolog og forskningsadministrator [[Robert Major]] (1914–2005).

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:14:56Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:14
Linje 15:		Linje 15:

	Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>		Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	I 1844 forslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I stedet for Holsts panoptiske anstalt tenkte Major seg et anlegg skapt for behandling, ikke for straff. Med dette avskrev han også Holsts foretrukne bygningstype, nemlig stråleformen og overvåkningsprinsippet den innebar. Man trodde lenge, skrev Major, «at kunne opnaae alle Fordele med den panoptiske eller dioptiske Bygnings-Maade, ved hjelp af hvilken Opsynspersonalet med lethed kan oversee det Hele fra et fælles Middelpunkt. Men i deslige panoptiske Bygninger oversaae man ofte kun en grændseløs Forvirring».		I 1844 forslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I stedet for Holsts panoptiske anstalt tenkte Major seg et anlegg skapt for behandling, ikke for straff. Med dette avskrev han også Holsts foretrukne bygningstype, nemlig stråleformen og overvåkningsprinsippet den innebar. Man trodde lenge, skrev Major, «at kunne opnaae alle Fordele med den panoptiske eller dioptiske Bygnings-Maade, ved hjelp af hvilken Opsynspersonalet med lethed kan oversee det Hele fra et fælles Middelpunkt. Men i deslige panoptiske Bygninger oversaae man ofte kun en grændseløs Forvirring».

Vidariv: +født -norsk

2020-12-13T13:27:52Z

+født -norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2020 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Herman Wedel Major.jpg\|Herman Wedel Major}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Herman Wedel Major.jpg\|Herman Wedel Major}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}		{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}
	<onlyinclude>'''[[Herman Wedel Major]]''' ([[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune\|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var ~~en norsk~~ lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]].		<onlyinclude>'''[[Herman Wedel Major]]''' (født [[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune\|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborg: hbr

2020-12-03T11:20:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2020 kl. 11:20
Linje 37:		Linje 37:
	* [http://legeforeningen.no/PageFiles/188924/Major%20-%20kronikk%20%20(2).pdf «Herman Wedel Major – 200 år i 1814 – en tre måneder eldre bror av Grunnloven»], kronikk, Den norske legeforening		* [http://legeforeningen.no/PageFiles/188924/Major%20-%20kronikk%20%20(2).pdf «Herman Wedel Major – 200 år i 1814 – en tre måneder eldre bror av Grunnloven»], kronikk, Den norske legeforening
	* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014		* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014
	* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016		* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016.
			* {{hbr1-1\|pv00000005507916\|Herman Wedel Major}}.

	{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}		{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}

Cnyborg på 10. aug. 2018 kl. 06:35

2018-08-10T06:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Herman Wedel Major.jpg\|Herman Wedel Major}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herman Wedel Major.jpg\|Herman Wedel Major}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}		{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}
			<onlyinclude>'''[[Herman Wedel Major]]''' ([[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune\|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var en norsk lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]].
			</onlyinclude>

	'''[[Herman Wedel Major]]''' ([[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune\|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var en norsk lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]].		== Familie ==

	~~== Familie ==~~
	Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etterhvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel\|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]].		Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etterhvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel\|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]].

Linje 10:		Linje 11:

	== Virke ==		== Virke ==
			<onlyinclude>
	Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].		Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].

	Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.		Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital\|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Gaustad sykehus 2014.jpg\|Gaustad sykehus i desember 2014. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg\|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
Linje 36:		Linje 38:
	* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014		* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014
	* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016		* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016
	~~{{F-merkingsforslag}}~~
	{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}		{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 43:		Linje 45:
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1854]]		[[Kategori:Dødsfall i 1854]]
			{{bm}}{{F1}}

PaulVIF på 15. sep. 2016 kl. 07:50

2016-09-15T07:50:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 07:50
Linje 36:		Linje 36:
	* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014		* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014
	* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016		* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016
			{{F-merkingsforslag}}
	{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}		{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]