Hermann Aars - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:35:51Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.
	* ''Jubileumsskrift''. Utg. [Våler kommune]. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080506153}}.		* ''Jubileumsskrift''. Utg. [Våler kommune]. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080506153}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.		*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:14:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:14
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[~~kategori~~:Landhandlere]]		[[Kategori:Landhandlere]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[~~kategori~~:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[~~kategori~~:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[~~kategori~~:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1837]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: sortkey

2021-02-04T10:03:07Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 10:03
Linje 23:		Linje 23:
	*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.		*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.

	{{DEFAULTSORT: ~~Aars~~, Hermann}}		{{DEFAULTSORT:Års, Hermann}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Løten kommune]]		[[Kategori:Løten kommune]]
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]]
	~~[[Kategori:Lillestrøm]]~~
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[kategori:Landhandlere]]		[[kategori:Landhandlere]]
Linje 34:		Linje 34:
	[[kategori:Ordførere]]		[[kategori:Ordførere]]
	[[kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[kategori:Stortingsrepresentanter]]
			[[kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1837]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 10:04

2020-08-25T10:04:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[9. juli]] [[1837]], ~~dødsår ukjent~~) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.		'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[9. juli]] [[1837]], død [[1927]]) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.

	Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.		Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.
Linje 19:		Linje 19:
	* {{digitalarkivet-skann\|kb20070513080069\|SAH, Løten prestekontor, K/Ka/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1832-1849, s. 82-83, Fødte og døpte 1837}}.		* {{digitalarkivet-skann\|kb20070513080069\|SAH, Løten prestekontor, K/Ka/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1832-1849, s. 82-83, Fødte og døpte 1837}}.
	*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.
			* ''Jubileumsskrift''. Utg. [Våler kommune]. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080506153}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.		*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.
Linje 34:		Linje 35:
	[[kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1837]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]
	[[Kategori:~~Dødsår ukjent~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 09:41

2020-08-25T09:41:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[14. juli]] [[1837]], dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.		'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[9. juli]] [[1837]], dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.

	Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.		Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.
Linje 17:		Linje 17:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{hbr1-1\|pf01038044002619\|Hermann Aars}}.		*{{hbr1-1\|pf01038044002619\|Hermann Aars}}.
			* {{digitalarkivet-skann\|kb20070513080069\|SAH, Løten prestekontor, K/Ka/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1832-1849, s. 82-83, Fødte og døpte 1837}}.
	*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 09:37

2020-08-25T09:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] ~~i 1838~~, dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.		'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[14. juli]] [[1837]], dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.

	Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.		Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.
Linje 32:		Linje 32:
	[[kategori:Ordførere]]		[[kategori:Ordførere]]
	[[kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Fødsler i ~~1838~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]
	[[Kategori:Dødsår ukjent]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 09:35

2020-08-25T09:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:35
Linje 9:		Linje 9:

	I 1875 finner vi ham tilbake i Våler som handelsbestyrer, og i 1891 er han oppført som landhandelsbestyrer og sjøleiende gårdbruker. I 1886 kjøpte han bruket [[Nedre Våle (Våler gnr. 41/15)\|Nedre Våle]], med eiendommene [[Gulbrandstuen (Våler)\|Gulbrandstuen]] og [[Kvernerstuen (Våler)\|Kvernerstuen]] på dødsboauksjon etter lensmann Martin Larsen. Som bestyrer av [[Vålers Spareforening]] nøt han respekt i bygda, og ble trukket inn i styre og stell. Han var ordfører fra 1880 til 1889, og igjen fra 1901 til 1903. Fra 1890 til 1900 satt han på [[Stortinget]] for [[Venstre]]. Han ble også direktør i [[Vålers Sparebank]].		I 1875 finner vi ham tilbake i Våler som handelsbestyrer, og i 1891 er han oppført som landhandelsbestyrer og sjøleiende gårdbruker. I 1886 kjøpte han bruket [[Nedre Våle (Våler gnr. 41/15)\|Nedre Våle]], med eiendommene [[Gulbrandstuen (Våler)\|Gulbrandstuen]] og [[Kvernerstuen (Våler)\|Kvernerstuen]] på dødsboauksjon etter lensmann Martin Larsen. Som bestyrer av [[Vålers Spareforening]] nøt han respekt i bygda, og ble trukket inn i styre og stell. Han var ordfører fra 1880 til 1889, og igjen fra 1901 til 1903. Fra 1890 til 1900 satt han på [[Stortinget]] for [[Venstre]]. Han ble også direktør i [[Vålers Sparebank]].

			I 1900 og 1910 nevnes han som gårdbruker i folketellingene.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 09:33

2020-08-25T09:33:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hermann Aars]]''' (født i [[Løten]] i 1838, dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker og ~~landhandler~~.		'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] i 1838, dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.

	Som følge av at nye sagbruk ble satt i drift, kom det mange innflyttere til [[Lillestrøm]], og elevtallet ved bruksskolen steg raskt. I 1870 hadde skolen 93 elever, året etter 120 og i 1872 var tallet 143. Skolelokalet ble for lite og undervisningen utilfredsstillende. Derfor sendte og Hermann Aars en nedslående rapport om forholdene ved skolen til styret for bruksskolen 24. januar 1873. Samme året ble skolen oppsagt fra sine lokaler i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]] der skolen hadde holdt til i 10 år. Rapporten førte til at en kommisjon sammensatt av skoledirektøren, dampsageierne, sokneprest [[Frederik Ingier]] og ordfører [[Jens Nicolai Selboe]] ble enig om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. Hermann Aars hadde sluttet da skolebygningen ble innviet i 1876.		Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.

			Som følge av at nye sagbruk ble satt i drift, kom det mange innflyttere til [[Lillestrøm]], og elevtallet ved bruksskolen steg raskt. I 1870, året Hermann Aars flytta til Lillestrøm, hadde skolen 93 elever, året etter 120 og i 1872 var tallet 143. Skolelokalet ble for lite og undervisningen utilfredsstillende. Derfor sendte og Hermann Aars en nedslående rapport om forholdene ved skolen til styret for bruksskolen 24. januar 1873. Samme året ble skolen oppsagt fra sine lokaler i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]] der skolen hadde holdt til i 10 år. Rapporten førte til at en kommisjon sammensatt av skoledirektøren, dampsageierne, sokneprest [[Frederik Ingier]] og ordfører [[Jens Nicolai Selboe]] ble enig om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. Hermann Aars hadde sluttet da skolebygningen ble innviet i 1876.

	Her er et utdrag av rapporten:		Her er et utdrag av rapporten:
	«Jeg skal oplyse at det skolesøgende Barnetal fortiden er 163 eller gjennemsnidtlig 52 Børn daglig, - under de ugunstige Forholde, hvorunder denne Skole i de siste Aar har arbeidet, er dette Tal altfor stort. Ind- og Udflytning forstyrrer idelig en jevn fremadskridennde Undervisning -, og da Indflytningen sker fra alle Kanter av Landet, føre de indflyttede Børn med sig ind i Skolen alle de i Landet brugelige Læse- og Lærebøger, ligesom der også fra Sverige er tilflyttet Børn, der har lest svenske Bøger. Lægges hertil, at saadanne omvankende Familiers Børn næsten altid er af de mest forsømte og vanartede man kan faa med at gjøre, saa indsees det, at en Lærer er forlidet til ovennævnte Antal.» (Sitert etter Hals 1, 1978, s. 44-45)		«Jeg skal oplyse at det skolesøgende Barnetal fortiden er 163 eller gjennemsnidtlig 52 Børn daglig, - under de ugunstige Forholde, hvorunder denne Skole i de siste Aar har arbeidet, er dette Tal altfor stort. Ind- og Udflytning forstyrrer idelig en jevn fremadskridennde Undervisning -, og da Indflytningen sker fra alle Kanter av Landet, føre de indflyttede Børn med sig ind i Skolen alle de i Landet brugelige Læse- og Lærebøger, ligesom der også fra Sverige er tilflyttet Børn, der har lest svenske Bøger. Lægges hertil, at saadanne omvankende Familiers Børn næsten altid er af de mest forsømte og vanartede man kan faa med at gjøre, saa indsees det, at en Lærer er forlidet til ovennævnte Antal.» (Sitert etter Hals 1, 1978, s. 44-45)

	I 1875 finner vi ham som handelsbestyrer, og i 1891 er han oppført som landhandelsbestyrer og sjøleiende gårdbruker. ~~Han var gift~~ med [[~~Amalie Bernhardine Olsdatter Aars~~]] (f. ~~1849)~~, og ~~de fikk minst ni barn~~.		I 1875 finner vi ham tilbake i Våler som handelsbestyrer, og i 1891 er han oppført som landhandelsbestyrer og sjøleiende gårdbruker. I 1886 kjøpte han bruket [[Nedre Våle (Våler gnr. 41/15)\|Nedre Våle]], med eiendommene [[Gulbrandstuen (Våler)\|Gulbrandstuen]] og [[Kvernerstuen (Våler)\|Kvernerstuen]] på dødsboauksjon etter lensmann Martin Larsen. Som bestyrer av [[Vålers Spareforening]] nøt han respekt i bygda, og ble trukket inn i styre og stell. Han var ordfører fra 1880 til 1889, og igjen fra 1901 til 1903. Fra 1890 til 1900 satt han på [[Stortinget]] for [[Venstre]]. Han ble også direktør i [[Vålers Sparebank]].

	==Se også==		==Se også==
Linje 15:		Linje 17:
	*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
			*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.

	{{DEFAULTSORT: Aars, Hermann}}		{{DEFAULTSORT: Aars, Hermann}}
Linje 25:		Linje 28:
	[[kategori:Landhandlere]]		[[kategori:Landhandlere]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[kategori:Ordførere]]
			[[kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1838]]		[[Kategori:Fødsler i 1838]]
	[[Kategori:Dødsår ukjent]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 09:18

2020-08-25T09:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:18
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
			[[kategori:Landhandlere]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1838]]		[[Kategori:Fødsler i 1838]]
	[[Kategori:Dødsår ukjent]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]
			{{bm}}

Cnyborg på 25. aug. 2020 kl. 09:17

2020-08-25T09:17:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hermann Aars]]''' (født i [[Løten]] i 1838, dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]].		'''[[Hermann Aars]]''' (født i [[Løten]] i 1838, dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker og landhandler.

	Som følge av at nye sagbruk ble satt i drift, kom det mange innflyttere til [[Lillestrøm]], og elevtallet ved bruksskolen steg raskt. I 1870 hadde skolen 93 elever, året etter 120 og i 1872 var tallet 143. Skolelokalet ble for lite og undervisningen utilfredsstillende. Derfor sendte og Hermann Aars en nedslående rapport om forholdene ved skolen til styret for bruksskolen 24. januar 1873. Samme året ble skolen oppsagt fra sine lokaler i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]] der skolen hadde holdt til i 10 år. Rapporten førte til at en kommisjon sammensatt av skoledirektøren, dampsageierne, sokneprest [[Frederik Ingier]] og ordfører [[Jens Nicolai Selboe]] ble enig om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. Hermann Aars hadde sluttet da skolebygningen ble innviet i 1876.		Som følge av at nye sagbruk ble satt i drift, kom det mange innflyttere til [[Lillestrøm]], og elevtallet ved bruksskolen steg raskt. I 1870 hadde skolen 93 elever, året etter 120 og i 1872 var tallet 143. Skolelokalet ble for lite og undervisningen utilfredsstillende. Derfor sendte og Hermann Aars en nedslående rapport om forholdene ved skolen til styret for bruksskolen 24. januar 1873. Samme året ble skolen oppsagt fra sine lokaler i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]] der skolen hadde holdt til i 10 år. Rapporten førte til at en kommisjon sammensatt av skoledirektøren, dampsageierne, sokneprest [[Frederik Ingier]] og ordfører [[Jens Nicolai Selboe]] ble enig om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. Hermann Aars hadde sluttet da skolebygningen ble innviet i 1876.
Linje 5:		Linje 5:
	Her er et utdrag av rapporten:		Her er et utdrag av rapporten:
	«Jeg skal oplyse at det skolesøgende Barnetal fortiden er 163 eller gjennemsnidtlig 52 Børn daglig, - under de ugunstige Forholde, hvorunder denne Skole i de siste Aar har arbeidet, er dette Tal altfor stort. Ind- og Udflytning forstyrrer idelig en jevn fremadskridennde Undervisning -, og da Indflytningen sker fra alle Kanter av Landet, føre de indflyttede Børn med sig ind i Skolen alle de i Landet brugelige Læse- og Lærebøger, ligesom der også fra Sverige er tilflyttet Børn, der har lest svenske Bøger. Lægges hertil, at saadanne omvankende Familiers Børn næsten altid er af de mest forsømte og vanartede man kan faa med at gjøre, saa indsees det, at en Lærer er forlidet til ovennævnte Antal.» (Sitert etter Hals 1, 1978, s. 44-45)		«Jeg skal oplyse at det skolesøgende Barnetal fortiden er 163 eller gjennemsnidtlig 52 Børn daglig, - under de ugunstige Forholde, hvorunder denne Skole i de siste Aar har arbeidet, er dette Tal altfor stort. Ind- og Udflytning forstyrrer idelig en jevn fremadskridennde Undervisning -, og da Indflytningen sker fra alle Kanter av Landet, føre de indflyttede Børn med sig ind i Skolen alle de i Landet brugelige Læse- og Lærebøger, ligesom der også fra Sverige er tilflyttet Børn, der har lest svenske Bøger. Lægges hertil, at saadanne omvankende Familiers Børn næsten altid er af de mest forsømte og vanartede man kan faa med at gjøre, saa indsees det, at en Lærer er forlidet til ovennævnte Antal.» (Sitert etter Hals 1, 1978, s. 44-45)

			I 1875 finner vi ham som handelsbestyrer, og i 1891 er han oppført som landhandelsbestyrer og sjøleiende gårdbruker. Han var gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars]] (f. 1849), og de fikk minst ni barn.

	==Se også==		==Se også==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.
	* ''Jubileumsskrift''. Utg. [Våler kommune]. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080506153}}.		* ''Jubileumsskrift''. Utg. [Våler kommune]. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080506153}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.		*''Våler bygdebok''. Utg. Komiteen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041308001}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[14. juli]] [[1837]], dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.		'''[[Hermann Aars]]''', også kjent som Hermann Aarsrud (født i [[Løten]] [[9. juli]] [[1837]], dødsår ukjent) var lærer. Før han ble fast ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] i 1869, var han lærer i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Senere ble han gårdbruker, landhandler og sparebankdirektør. Han var også ordfører i Våler og stortingsrepresentant.

	Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.		Han hadde lærerutdanning fra [[Asker seminar]], der han ble uteksaminert i 1862. Samme år fikk han jobb som lærer i Nordhagen skolekrets. Der ble han gift med [[Amalie Bernhardine Olsdatter Aars\|Amalie Bernhardine Olsdatter Lundeby]] (f. 1849). Paret fikk minst ni barn.
Linje 17:		Linje 17:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{hbr1-1\|pf01038044002619\|Hermann Aars}}.		*{{hbr1-1\|pf01038044002619\|Hermann Aars}}.
			* {{digitalarkivet-skann\|kb20070513080069\|SAH, Løten prestekontor, K/Ka/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1832-1849, s. 82-83, Fødte og døpte 1837}}.
	*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038044002619\|Hermann Aars\|1865\|Våler prestegjeld}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.