Hermine Schuylenburg - Sideversjonshistorikk

Stigrp: formatering, ikke doble parenteser

2024-09-21T21:04:17Z

formatering, ikke doble parenteser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2024 kl. 21:04
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Vesleborgen 1919.jpg\|I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.\|Ukjent fotograf/Odd Isachsen\|1919}}		{{thumb\|Vesleborgen 1919.jpg\|I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.\|Ukjent fotograf/Odd Isachsen\|1919}}
	[[Fil:Rotterdam, Kop van Zuid (Hotel New York, World port centre, Montevideo tower) cra.JPG\|thumb\|Fra Hotel New York på Wilhelminapiren i Rotterdam reiste Hermine til Amerika i 1939. {{byline\|Siri Johannessen\|2007}}]]		[[Fil:Rotterdam, Kop van Zuid (Hotel New York, World port centre, Montevideo tower) cra.JPG\|thumb\|Fra Hotel New York på Wilhelminapiren i Rotterdam reiste Hermine til Amerika i 1939. {{byline\|Siri Johannessen\|2007}}]]
	'''[[Hermine Schuylenburg]]''' (født [[4. september]] [[1875]] i Helmond, Nord-Brabant, død [[21. september]] [[1971]] i Ellecom (Rheden i Gelderland)) som også ble kalt Mien, var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på [[Lofthus]] i [[Hardanger]] 27. august 1910. Innen [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] fant sted i desember det året hadde hun reist til [[Asker]], og bosatt seg på [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Vesleborgen\|Vesleborgen under Borgen]] der. [[Bruker:Jonc\|Jon Christofersen]] har fortalt mer om hennes tid som [[Kjeldearkiv:En fremmed fugl på Vesleborgen\|en fremmed fugl på Vesleborgen]] i en artikkel i kildearkivet.		'''[[Hermine Schuylenburg]]''' (født [[4. september]] [[1875]] i Helmond, Nord-Brabant, død [[21. september]] [[1971]] i Ellecom i Rheden i Gelderland, Nederland) som også ble kalt ''Mien'', var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på [[Lofthus]] i [[Hardanger]] 27. august 1910. Innen [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] fant sted i desember det året hadde hun reist til [[Asker]], og bosatt seg på [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Vesleborgen\|Vesleborgen under Borgen]] der. [[Bruker:Jonc\|Jon Christofersen]] har fortalt mer om hennes tid som [[Kjeldearkiv:En fremmed fugl på Vesleborgen\|en fremmed fugl på Vesleborgen]] i en artikkel i kildearkivet.

	Datteren som Fannetta Barendina Cornelia Wanrooij og Marinus Schuijlenburg ga navnet Hermina Barendina Cornelia oversatte (egentlig gjenfortalte) i 1904 [[Knut Hamsun]]s ''Pan'' til nederlandsk, utgiver var H.J.W. Becht i Amsterdam. Hun har også oversatt noen teaterstykker av [[Henrik Ibsen]] og danske Svend Rindom (1884–1960).		Datteren som Fannetta Barendina Cornelia Wanrooij og Marinus Schuijlenburg ga navnet Hermina Barendina Cornelia oversatte (egentlig gjenfortalte) i 1904 [[Knut Hamsun]]s ''Pan'' til nederlandsk, utgiver var H.J.W. Becht i Amsterdam. Hun har også oversatt noen teaterstykker av [[Henrik Ibsen]] og danske Svend Rindom (1884–1960).

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kvinner i lokalhistorien

2024-03-08T08:38:52Z

Robot: Endrer mal: Kvinner i lokalhistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	{{~~kvinner~~ i ~~lokalhistorien~~}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{tilsyn}}		{{tilsyn}}

Marianne Wiig på 11. des. 2023 kl. 13:55

2023-12-11T13:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 13:55
Linje 71:		Linje 71:
	{{kvinner i lokalhistorien}}		{{kvinner i lokalhistorien}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{tilsyn}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-04T18:22:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 18:22
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	{{kvinner i lokalhistorien}}		{{kvinner i lokalhistorien}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Helga – sin mors datter */

2016-12-01T10:07:27Z

Helga – sin mors datter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 10:07
Linje 16:		Linje 16:
	Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen ''Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung''. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.		Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen ''Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung''. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.

	Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.<ref>Ancestrys ''Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944'', medlemstjeneste.</ref> Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».<ref>[http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/nraceogjodepolitik.asp Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider].</ref> Familien hadde allerede i 1933 emigrert til Østerrike, og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken ''Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich'' ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.<ref>[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-S45611,_Helga_Maria_und_Hubertus_Prinz_zu_L%C3%B6wenstein.jpg Bildetekst til bilde fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937]</ref> Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som ''Hitler snakker fred mens han forbereder krig'', ''Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes'' og ''Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt''. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.		Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.<ref>Ancestrys ''Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944'', medlemstjeneste.</ref> Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».<ref>[http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/nraceogjodepolitik.asp Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider].</ref> Familien hadde allerede i 1933 emigrert til [[Østerrike]], og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken ''Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich'' ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.<ref>[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-S45611,_Helga_Maria_und_Hubertus_Prinz_zu_L%C3%B6wenstein.jpg Bildetekst til bilde fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937]</ref> Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som ''Hitler snakker fred mens han forbereder krig'', ''Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes'' og ''Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt''. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.

	Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.		Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.

Siri J: bilde

2016-08-04T01:54:43Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2016 kl. 01:54
Linje 1:		Linje 1:
	__NOTOC__		__NOTOC__
	{{thumb\|Vesleborgen 1919.jpg\|I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.\|Ukjent fotograf/Odd Isachsen\|1919}}		{{thumb\|Vesleborgen 1919.jpg\|I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.\|Ukjent fotograf/Odd Isachsen\|1919}}
			[[Fil:Rotterdam, Kop van Zuid (Hotel New York, World port centre, Montevideo tower) cra.JPG\|thumb\|Fra Hotel New York på Wilhelminapiren i Rotterdam reiste Hermine til Amerika i 1939. {{byline\|Siri Johannessen\|2007}}]]
	'''[[Hermine Schuylenburg]]''' (født [[4. september]] [[1875]] i Helmond, Nord-Brabant, død [[21. september]] [[1971]] i Ellecom (Rheden i Gelderland)) som også ble kalt Mien, var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på [[Lofthus]] i [[Hardanger]] 27. august 1910. Innen [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] fant sted i desember det året hadde hun reist til [[Asker]], og bosatt seg på [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Vesleborgen\|Vesleborgen under Borgen]] der. [[Bruker:Jonc\|Jon Christofersen]] har fortalt mer om hennes tid som [[Kjeldearkiv:En fremmed fugl på Vesleborgen\|en fremmed fugl på Vesleborgen]] i en artikkel i kildearkivet.		'''[[Hermine Schuylenburg]]''' (født [[4. september]] [[1875]] i Helmond, Nord-Brabant, død [[21. september]] [[1971]] i Ellecom (Rheden i Gelderland)) som også ble kalt Mien, var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på [[Lofthus]] i [[Hardanger]] 27. august 1910. Innen [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] fant sted i desember det året hadde hun reist til [[Asker]], og bosatt seg på [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Vesleborgen\|Vesleborgen under Borgen]] der. [[Bruker:Jonc\|Jon Christofersen]] har fortalt mer om hennes tid som [[Kjeldearkiv:En fremmed fugl på Vesleborgen\|en fremmed fugl på Vesleborgen]] i en artikkel i kildearkivet.

Siri J: en ekstern lenke til bilder av Helga

2016-07-17T20:54:37Z

en ekstern lenke til bilder av Helga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2016 kl. 20:54
Linje 7:		Linje 7:
	Skuespillerutdanningen fikk Hermine ved Cateau Essers School voor Vocale en Dramatische Kunst i Amsterdam. Hermine brukte aliaset Helen Desmond når hun opptrådte, og i årene 1907 til 1914 opptrådte hun i teatergrupper ledet av Eduard Verkade. Hun var medlem av hans teaterkompani «Die Haghe», som blant annet opptrådte i Verkades eget teater på Heerengracht i Den Haag. Tirsdag 4. november 1913 åpnet teateret med forestillingen «Een huwelijk onder Lodewijk XV» (Et ekteskap under Ludvig 15.). Her spilte hun tjenerroller, og Jan L. Walch beskriver henne i en artikkel om kompaniet som den mest franske av dem alle, en utmerket kammerpike. Sammen med Verkade hadde hun også arbeidet i Nederlandsk Østindia fra ankomsten i Batavia (nå Jakarta i Indonesia) i 1911 til 15. april 1912. Hun ble tvunget til å reise tilbake før resten av selskapet fordi hun ikke tålte klimaet.		Skuespillerutdanningen fikk Hermine ved Cateau Essers School voor Vocale en Dramatische Kunst i Amsterdam. Hermine brukte aliaset Helen Desmond når hun opptrådte, og i årene 1907 til 1914 opptrådte hun i teatergrupper ledet av Eduard Verkade. Hun var medlem av hans teaterkompani «Die Haghe», som blant annet opptrådte i Verkades eget teater på Heerengracht i Den Haag. Tirsdag 4. november 1913 åpnet teateret med forestillingen «Een huwelijk onder Lodewijk XV» (Et ekteskap under Ludvig 15.). Her spilte hun tjenerroller, og Jan L. Walch beskriver henne i en artikkel om kompaniet som den mest franske av dem alle, en utmerket kammerpike. Sammen med Verkade hadde hun også arbeidet i Nederlandsk Østindia fra ankomsten i Batavia (nå Jakarta i Indonesia) i 1911 til 15. april 1912. Hun ble tvunget til å reise tilbake før resten av selskapet fordi hun ikke tålte klimaet.

	Per 1939 finnes det tre innførsler i folkeregister i den Haag, 18. februar 1929 kommer hun flyttende til Ieplaan 45 fra Firenze i Italia, og 15. april samme år meldes hun ut av registeret. Da reiser hun tilbake til Firenze. 12. juli 1938 kommer hun tilbake fra Paris, Frankrike, og slår seg ned i pensjonatet i Perponcherstraat 103. Drøyt ett år og fire måneder senere, 24. november 1939, forlater hun Europa for siste gang på åtte år. Da gikk Hermine ombord på Holland-Amerika-linjens skip DS «Statendam» i Rotterdam på det som ble skipets nest siste kryssing av nord-Atlanteren. Krigen hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og et annet av HALs skip hadde da nylig transportert mer enn 900 tyske flyktninger bort fra Europa, mens DS «Statendam» flere ganger hatt problemer med tollen i Storbritannia under returen til Europa. Den hun skulle besøke ble angitt som «H Prinses» i dokumentene – altså datteren Helga.<ref>* [http://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=RDB70&_phstart=successSource&usePUBJs=true&gss=angs-g&new=1&rank=1&msT=1&gsfn=hermine&gsfn_x=0&gsln=schuylenburg&gsln_x=0&MSAV=0&cp=0&catbucket=rstp&pcat=ROOT_CATEGORY&h=1005920157&recoff=8%209%2037&db=nypl&indiv=1&ml_rpos=1 Innreise til USA desember 1939, Ancestry.com.], betal-/medlemstjeneste.</ref> 3. juledag 1947 ankommer hun Liverpool i England ombord på et annet av HALs dampskip, «Edam», på vei hjem til Nederland. Etter dette er det få spor etter henne inntil hun i 1971 dør i Ellecom, en bygd i kommunen Rheden som ligger like ved Arnhem i øst-Nederland.		Per 1939 finnes det tre innførsler i folkeregister i den Haag, 18. februar 1929 kommer hun flyttende til Ieplaan 45 fra Firenze i Italia, og 15. april samme år meldes hun ut av registeret. Da reiser hun tilbake til Firenze. 12. juli 1938 kommer hun tilbake fra Paris, Frankrike, og slår seg ned i pensjonatet i Perponcherstraat 103. Drøyt ett år og fire måneder senere, 24. november 1939, forlater hun Europa for siste gang på åtte år. Da gikk Hermine ombord på Holland-Amerika-linjens skip DS «Statendam» i Rotterdam på det som ble skipets nest siste kryssing av nord-Atlanteren. Krigen hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og et annet av HALs skip hadde da nylig transportert mer enn 900 tyske flyktninger bort fra Europa, mens DS «Statendam» flere ganger hatt problemer med tollen i Storbritannia under returen til Europa. Den hun skulle besøke ble angitt som «H Prinses» i dokumentene – altså datteren Helga.<ref>[http://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=RDB70&_phstart=successSource&usePUBJs=true&gss=angs-g&new=1&rank=1&msT=1&gsfn=hermine&gsfn_x=0&gsln=schuylenburg&gsln_x=0&MSAV=0&cp=0&catbucket=rstp&pcat=ROOT_CATEGORY&h=1005920157&recoff=8%209%2037&db=nypl&indiv=1&ml_rpos=1 Innreise til USA desember 1939, Ancestry.com.], betal-/medlemstjeneste.</ref> 3. juledag 1947 ankommer hun Liverpool i England ombord på et annet av HALs dampskip, «Edam», på vei hjem til Nederland. Etter dette er det få spor etter henne inntil hun i 1971 dør i Ellecom, en bygd i kommunen Rheden som ligger like ved Arnhem i øst-Nederland.

	== Helga – sin mors datter ==		== Helga – sin mors datter ==
Linje 55:		Linje 55:
	* [http://kalliope.staatsbibliothek-berlin.de/de/query?q=schuylenburg&lastparam=true Det tyske nasjonalbiblioteket: Brev til og fra Hermine Schuylenburg].		* [http://kalliope.staatsbibliothek-berlin.de/de/query?q=schuylenburg&lastparam=true Det tyske nasjonalbiblioteket: Brev til og fra Hermine Schuylenburg].
	* [http://ibsen.nb.no/id/11187646.0 «Die Haghespelers: Hedda Gabler» på ibsen.nb.no].		* [http://ibsen.nb.no/id/11187646.0 «Die Haghespelers: Hedda Gabler» på ibsen.nb.no].
			* [https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Helga_Maria_zu_L%C3%B6wenstein-Wertheim-Freudenberg Bilder av Helga Maria zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg på Wikimedia Commons].
	* {{hbr1-1\|pf01036374001592\|Hermine Schuylenburg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036374001592\|Hermine Schuylenburg}}.

Siri J: bedre nå?

2016-07-17T20:52:41Z

bedre nå?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2016 kl. 20:52
Linje 15:		Linje 15:
	Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen ''Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung''. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.		Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen ''Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung''. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.

	Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.<ref>Ancestrys ''Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944'', medlemstjeneste.</ref> Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».<ref>[http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/nraceogjodepolitik.asp Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider].</ref> Familien hadde allerede i 1933 emigrert til Østerrike, og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken ''Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich'' ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.<ref>~~Bilde~~ fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937~~: http://www.bild.bundesarchiv.de/archives/barchpic/search/_1468725224/?search[view]=detail&search[focus~~]=1</ref> Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som ''Hitler snakker fred mens han forbereder krig'', ''Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes'' og ''Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt''. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.		Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.<ref>Ancestrys ''Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944'', medlemstjeneste.</ref> Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».<ref>[http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/nraceogjodepolitik.asp Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider].</ref> Familien hadde allerede i 1933 emigrert til Østerrike, og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken ''Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich'' ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.<ref>[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-S45611,_Helga_Maria_und_Hubertus_Prinz_zu_L%C3%B6wenstein.jpg Bildetekst til bilde fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937]</ref> Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som ''Hitler snakker fred mens han forbereder krig'', ''Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes'' og ''Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt''. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.

	Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.		Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.
Linje 21:		Linje 21:
	=== Etterslekt ===		=== Etterslekt ===
	Helga og Hubertus fikk tre døtre som alle bærer tittelen grevinne:		Helga og Hubertus fikk tre døtre som alle bærer tittelen grevinne:
	* Maria Elizabeth Katerina Gabriele Dorothea Constance Edwarda zu Löwenstein (New York 26. november 1939–Berlin 13. desember 2007), gift med Gernot Wilhelm Michael Renauer (1940–1994).<ref>~~Bilde~~ fra bundesarchiv.de som viser familien etter dåpen som fant sted 17. mars 1940 i Corpus Christi Catholic Church, New York City~~: http://www.bild.bundesarchiv.de/archives/barchpic/search/_1468723518/?search[view]=detail&search[focus~~]=1</ref>		* Maria Elizabeth Katerina Gabriele Dorothea Constance Edwarda zu Löwenstein (New York 26. november 1939–Berlin 13. desember 2007), gift med Gernot Wilhelm Michael Renauer (1940–1994).<ref>[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-2008-0617-501,_Familie_Hubertus_Prinz_zu_L%C3%B6wenstein.jpg Bildetekst til bilde fra bundesarchiv.de som viser familien etter dåpen som fant sted 17. mars 1940 i Corpus Christi Catholic Church, New York City]</ref>
	* Konstanza Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Franklin, New Jersey 4. juli 1942)		* Konstanza Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Franklin, New Jersey 4. juli 1942)
	* Margarete Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Wertheim 3. oktober 1948), gift med Botho von Schwarzkopf.		* Margarete Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Wertheim 3. oktober 1948), gift med Botho von Schwarzkopf.

Siri J: lenkefiks

2016-07-17T20:43:53Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2016 kl. 20:43
Linje 7:		Linje 7:
	Skuespillerutdanningen fikk Hermine ved Cateau Essers School voor Vocale en Dramatische Kunst i Amsterdam. Hermine brukte aliaset Helen Desmond når hun opptrådte, og i årene 1907 til 1914 opptrådte hun i teatergrupper ledet av Eduard Verkade. Hun var medlem av hans teaterkompani «Die Haghe», som blant annet opptrådte i Verkades eget teater på Heerengracht i Den Haag. Tirsdag 4. november 1913 åpnet teateret med forestillingen «Een huwelijk onder Lodewijk XV» (Et ekteskap under Ludvig 15.). Her spilte hun tjenerroller, og Jan L. Walch beskriver henne i en artikkel om kompaniet som den mest franske av dem alle, en utmerket kammerpike. Sammen med Verkade hadde hun også arbeidet i Nederlandsk Østindia fra ankomsten i Batavia (nå Jakarta i Indonesia) i 1911 til 15. april 1912. Hun ble tvunget til å reise tilbake før resten av selskapet fordi hun ikke tålte klimaet.		Skuespillerutdanningen fikk Hermine ved Cateau Essers School voor Vocale en Dramatische Kunst i Amsterdam. Hermine brukte aliaset Helen Desmond når hun opptrådte, og i årene 1907 til 1914 opptrådte hun i teatergrupper ledet av Eduard Verkade. Hun var medlem av hans teaterkompani «Die Haghe», som blant annet opptrådte i Verkades eget teater på Heerengracht i Den Haag. Tirsdag 4. november 1913 åpnet teateret med forestillingen «Een huwelijk onder Lodewijk XV» (Et ekteskap under Ludvig 15.). Her spilte hun tjenerroller, og Jan L. Walch beskriver henne i en artikkel om kompaniet som den mest franske av dem alle, en utmerket kammerpike. Sammen med Verkade hadde hun også arbeidet i Nederlandsk Østindia fra ankomsten i Batavia (nå Jakarta i Indonesia) i 1911 til 15. april 1912. Hun ble tvunget til å reise tilbake før resten av selskapet fordi hun ikke tålte klimaet.

	Per 1939 finnes det tre innførsler i folkeregister i den Haag, 18. februar 1929 kommer hun flyttende til Ieplaan 45 fra Firenze i Italia, og 15. april samme år meldes hun ut av registeret. Da reiser hun tilbake til Firenze. 12. juli 1938 kommer hun tilbake fra Paris, Frankrike, og slår seg ned i pensjonatet i Perponcherstraat 103. Drøyt ett år og fire måneder senere, 24. november 1939, forlater hun Europa for siste gang på åtte år. Da gikk Hermine ombord på Holland-Amerika-linjens skip DS «Statendam» i Rotterdam på det som ble skipets nest siste kryssing av nord-Atlanteren. Krigen hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og et annet av HALs skip hadde da nylig transportert mer enn 900 tyske flyktninger bort fra Europa, mens DS «Statendam» flere ganger hatt problemer med tollen i Storbritannia under returen til Europa. Den hun skulle besøke ble angitt som «H Prinses» i dokumentene – altså datteren Helga.<ref>~~Ancestrys oversikt over ''Passagerarfartyg och bilder''~~, medlemstjeneste.</ref> 3. juledag 1947 ankommer hun Liverpool i England ombord på et annet av HALs dampskip, «Edam», på vei hjem til Nederland. Etter dette er det få spor etter henne inntil hun i 1971 dør i Ellecom, en bygd i kommunen Rheden som ligger like ved Arnhem i øst-Nederland.		Per 1939 finnes det tre innførsler i folkeregister i den Haag, 18. februar 1929 kommer hun flyttende til Ieplaan 45 fra Firenze i Italia, og 15. april samme år meldes hun ut av registeret. Da reiser hun tilbake til Firenze. 12. juli 1938 kommer hun tilbake fra Paris, Frankrike, og slår seg ned i pensjonatet i Perponcherstraat 103. Drøyt ett år og fire måneder senere, 24. november 1939, forlater hun Europa for siste gang på åtte år. Da gikk Hermine ombord på Holland-Amerika-linjens skip DS «Statendam» i Rotterdam på det som ble skipets nest siste kryssing av nord-Atlanteren. Krigen hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og et annet av HALs skip hadde da nylig transportert mer enn 900 tyske flyktninger bort fra Europa, mens DS «Statendam» flere ganger hatt problemer med tollen i Storbritannia under returen til Europa. Den hun skulle besøke ble angitt som «H Prinses» i dokumentene – altså datteren Helga.<ref>* [http://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=RDB70&_phstart=successSource&usePUBJs=true&gss=angs-g&new=1&rank=1&msT=1&gsfn=hermine&gsfn_x=0&gsln=schuylenburg&gsln_x=0&MSAV=0&cp=0&catbucket=rstp&pcat=ROOT_CATEGORY&h=1005920157&recoff=8%209%2037&db=nypl&indiv=1&ml_rpos=1 Innreise til USA desember 1939, Ancestry.com.], betal-/medlemstjeneste.</ref> 3. juledag 1947 ankommer hun Liverpool i England ombord på et annet av HALs dampskip, «Edam», på vei hjem til Nederland. Etter dette er det få spor etter henne inntil hun i 1971 dør i Ellecom, en bygd i kommunen Rheden som ligger like ved Arnhem i øst-Nederland.

	== Helga – sin mors datter ==		== Helga – sin mors datter ==
Linje 15:		Linje 15:
	Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen ''Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung''. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.		Helga Brynhilde må ha skiftet navn underveis, for hun er kjent som Helga Maria etter at hun giftet seg med den tyske prinsen og katolikken Hubertus zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg i Palermo, Italia, 4. april 1929. Da ble hennes navn prinsesse Helga (eller også prinsesse Helga Maria av Loewenstein eller Lowenstein; prinsesse Löwenstein). Prins Hubertus var da ferdig med studiene i retts- og statsvitenskap i München, Hamburg, Geneve og Berlin. Deres historie blir knyttet sammen fra årene da nazismen gjorde sitt inntog i Europa, og Hubertus' historie kaster nok lys over mye av Helgas i disse årene. Han var en overbevist republikaner, og promoverte i 1931 ved universitetet i Hamburg med avhandlingen ''Umrisse und Idee des faschistischen Staates und ihre Verwirklichung''. Allerede her angir han farene ved Hitlers politikk sett fra et borgerlig ståsted, noe som trolig vanskelig kan ha unngått nazistenes oppmerksomhet. Hubertus hadde vært medlem av Deutsche Zentrumspartei som representerte katolsk Tyskland og den politiske katolisismen. Han ble senere dekorert av pave Johannes XXIII for sitt arbeid for å oppnå forsoning mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke.

	Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.<ref>Ancestrys ''Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944'', medlemstjeneste.</ref> Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».<ref>[http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/nraceogjodepolitik.asp Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider].</ref> Familien hadde allerede i 1933 emigrert til Østerrike, og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken ''Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich'' ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.<ref>[http://www.bild.bundesarchiv.de/archives/barchpic/search/_1468725224/?search[view]=detail&search[focus]=1 ~~Bilde fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937.]~~</ref> Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som ''Hitler snakker fred mens han forbereder krig'', ''Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes'' og ''Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt''. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.		Helga Löwenstein Scharffeneck figurerer i registeret over jøder som fikk sitt tyske statsborgerskap annullert i årene 1935–1944.<ref>Ancestrys ''Index von Juden, deren deutsche Staatsbürgerschaft vom Nazi-Regime annulliert wurde, 1935-1944'', medlemstjeneste.</ref> Det er lite trolig at hun har dette fra sin mors familie, så det virker mer logisk at det er Hubertus' inngiftede bestemor, baronesse Todesco fra Wien, som ga den jødiske tilknytningen. Slik sett var han i følge raselovene fra 15. september 1935 «kvartjøde» og «mischling».<ref>[http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/nraceogjodepolitik.asp Om Nürnberglovene på det danske holocaust-senterets nettsider].</ref> Familien hadde allerede i 1933 emigrert til Østerrike, og Helga utviklet seg til å bli en politisk aktivist og foreleser, som mannen. Da han utga boken ''Nach Hitlers Sturz – Deutschlands kommendes Reich'' ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ekteparet forlot Østerrike. Antagelig hadde de først England som base, for 24. september 1937 reiser han fra London til USA på en forelesningsturne som Carnegie Endowment for International Peace hadde invitert ham til. Han hadde da allerede besøkt Spania og krigen der, og ventet å vende tilbake til London i desember samme år.<ref>Bilde fra bundesarchiv.de som viser ham og Helga ved avreisen fra London 24. september 1937: http://www.bild.bundesarchiv.de/archives/barchpic/search/_1468725224/?search[view]=detail&search[focus]=1</ref> Det er ikke umulig at planene ble endret, for familien flyttet til USA der han fikk en stilling som Carnegie-professor i statsrett og historie, og her grunnla han «American Guild for German Cultural Freedom» og søsterorganisasjonen «Deutsche Akademie der Künste und Wissenschaften im Exil». Ekteparet forble aktive i å propagere mot nazistenes styre i Tyskland, blant annet gjennom samtaler med politisk innflytelsesrike personer i flere land, for ikke å snakke om forelesningene på turneene i USA som hadde tema som ''Hitler snakker fred mens han forbereder krig'', ''Hitler kommer ikke til å vare, et demokratisk Tyskland vil gjenfødes'' og ''Antisemittisme: Motbydelighetens dybdepunkt''. Hubertus vendte tilbake til Tyskland i 1946, mens det er ukjent om Helga og barna reiste sammen med ham eller ventet til han hadde fått etablert seg der.

	Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.		Hubertus døde i Bad Godesberg ved Bonn 28. november 1984, og Helga i Berlin-Mitte 23. november 2004.
Linje 21:		Linje 21:
	=== Etterslekt ===		=== Etterslekt ===
	Helga og Hubertus fikk tre døtre som alle bærer tittelen grevinne:		Helga og Hubertus fikk tre døtre som alle bærer tittelen grevinne:
	* Maria Elizabeth Katerina Gabriele Dorothea Constance Edwarda zu Löwenstein (New York 26. november 1939–Berlin 13. desember 2007), gift med Gernot Wilhelm Michael Renauer (1940–1994).<ref>[http://www.bild.bundesarchiv.de/archives/barchpic/search/_1468723518/?search[view]=detail&search[focus]=1 ~~Bilde fra bundesarchiv.de som viser familien etter dåpen som fant sted 17. mars 1940 i Corpus Christi Catholic Church, New York City.]~~</ref>		* Maria Elizabeth Katerina Gabriele Dorothea Constance Edwarda zu Löwenstein (New York 26. november 1939–Berlin 13. desember 2007), gift med Gernot Wilhelm Michael Renauer (1940–1994).<ref>Bilde fra bundesarchiv.de som viser familien etter dåpen som fant sted 17. mars 1940 i Corpus Christi Catholic Church, New York City: http://www.bild.bundesarchiv.de/archives/barchpic/search/_1468723518/?search[view]=detail&search[focus]=1</ref>
	* Konstanza Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Franklin, New Jersey 4. juli 1942)		* Konstanza Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Franklin, New Jersey 4. juli 1942)
	* Margarete Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Wertheim 3. oktober 1948), gift med Botho von Schwarzkopf.		* Margarete Maria von Löwenstein-Scharffeneck (født i Wertheim 3. oktober 1948), gift med Botho von Schwarzkopf.
Linje 42:		Linje 42:
	* [http://www.dbnl.org/tekst/brug004jmjs01_01/brug004jmjs01_01_0003.php J.M.J. Sickings omtale av Carry van Bruggens ''Vijf brieven aan Frans Coenen''] utgitt av Nederlands Letterkundig Museum en Documentatiecentrum, Den Haag i 1970. Det gjelder side 21 i brev 2, note 18, i tidsskriftet ''Achter het boek'', nummer 6 i årgang 3 (1970) på ''Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren''.		* [http://www.dbnl.org/tekst/brug004jmjs01_01/brug004jmjs01_01_0003.php J.M.J. Sickings omtale av Carry van Bruggens ''Vijf brieven aan Frans Coenen''] utgitt av Nederlands Letterkundig Museum en Documentatiecentrum, Den Haag i 1970. Det gjelder side 21 i brev 2, note 18, i tidsskriftet ''Achter het boek'', nummer 6 i årgang 3 (1970) på ''Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren''.
	* [http://historischhuis.nl/recensiebank/review/show/126 Omtale av F. van Tuikwerd: ''SS Statendam: De geschiedenis van het Dubbelschroef Turbine Stoomschip Statendam en de N.V. Maildienst der Holland-Amerika Lijn'', Walburg Pers, ISBN 90-5730-249-7] på ''Historisch Platform: Recensiebank''.		* [http://historischhuis.nl/recensiebank/review/show/126 Omtale av F. van Tuikwerd: ''SS Statendam: De geschiedenis van het Dubbelschroef Turbine Stoomschip Statendam en de N.V. Maildienst der Holland-Amerika Lijn'', Walburg Pers, ISBN 90-5730-249-7] på ''Historisch Platform: Recensiebank''.
	* ~~Innreise til USA desember 1939, Ancestry.com.~~ http://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=~~RDB70~~&_phstart=successSource&usePUBJs=true&gss=angs-g&new=1&rank=1&msT=1&gsfn=hermine&gsfn_x=0&gsln=schuylenburg&gsln_x=0&MSAV=0&cp=0&catbucket=rstp&pcat=ROOT_CATEGORY&h=~~1005920157&recoff=8%209%2037~~&db=~~nypl~~&indiv=1&ml_rpos=1		* [http://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=RDB71&_phstart=successSource&usePUBJs=true&gss=angs-g&new=1&rank=1&msT=1&gsfn=hermine&gsfn_x=0&gsln=schuylenburg&gsln_x=0&MSAV=0&cp=0&catbucket=rstp&pcat=ROOT_CATEGORY&h=18687231&db=BT26&indiv=1&ml_rpos=5 Til England i desember 1947, Ancestry.com.] Betal-/medlemstjeneste.
	* Til England i desember 1947, Ancestry.com. ~~http://search.ancestry.com/cgi~~-~~bin~~/~~sse~~.dll?_phsrc=RDB71&_phstart=successSource&usePUBJs=true&gss=angs-g&new=1&rank=1&msT=1&gsfn=hermine&gsfn_x=0&gsln=schuylenburg&gsln_x=0&MSAV=0&cp=0&catbucket=rstp&pcat=ROOT_CATEGORY&h=18687231&db=BT26&indiv=1&ml_rpos=5

	==== Helga ====		==== Helga ====

Siri J: lenkefiks

2016-07-17T19:45:58Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2016 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	__NOTOC__		__NOTOC__
	{{thumb\|Vesleborgen 1919.jpg\|I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.\|Ukjent fotograf/Odd Isachsen\|1919}}		{{thumb\|Vesleborgen 1919.jpg\|I Vesleborgen ble Mien og datteren Helga folketellet i 1910.\|Ukjent fotograf/Odd Isachsen\|1919}}
	'''[[Hermine Schuylenburg]]''' (født [[4. september]] [[1875]] i Helmond, Nord-Brabant, død [[21. september]] [[1971]] i Ellecom (Rheden i Gelderland)) som også ble kalt Mien, var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på [[Lofthus]] i [[Hardanger]] 27. august 1910. Innen [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] fant sted i desember det året hadde hun reist til [[Asker]], og bosatt seg på [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Vesleborgen\|Vesleborgen under Borgen]] der. [[Bruker:~~Jon Christofersen~~\|Jon Christofersen]] har fortalt mer om hennes tid som [[Kjeldearkiv:En fremmed fugl på Vesleborgen\|en fremmed fugl på Vesleborgen]] i en artikkel i kildearkivet.		'''[[Hermine Schuylenburg]]''' (født [[4. september]] [[1875]] i Helmond, Nord-Brabant, død [[21. september]] [[1971]] i Ellecom (Rheden i Gelderland)) som også ble kalt Mien, var en nederlandsk skuespillerinne og oversetter som fødte datteren Helga Brynhilde på [[Lofthus]] i [[Hardanger]] 27. august 1910. Innen [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] fant sted i desember det året hadde hun reist til [[Asker]], og bosatt seg på [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Vesleborgen\|Vesleborgen under Borgen]] der. [[Bruker:Jonc\|Jon Christofersen]] har fortalt mer om hennes tid som [[Kjeldearkiv:En fremmed fugl på Vesleborgen\|en fremmed fugl på Vesleborgen]] i en artikkel i kildearkivet.

	Datteren som Fannetta Barendina Cornelia Wanrooij og Marinus Schuijlenburg ga navnet Hermina Barendina Cornelia oversatte (egentlig gjenfortalte) i 1904 [[Knut Hamsun]]s ''Pan'' til nederlandsk, utgiver var H.J.W. Becht i Amsterdam. Hun har også oversatt noen teaterstykker av [[Henrik Ibsen]] og danske Svend Rindom (1884–1960).		Datteren som Fannetta Barendina Cornelia Wanrooij og Marinus Schuijlenburg ga navnet Hermina Barendina Cornelia oversatte (egentlig gjenfortalte) i 1904 [[Knut Hamsun]]s ''Pan'' til nederlandsk, utgiver var H.J.W. Becht i Amsterdam. Hun har også oversatt noen teaterstykker av [[Henrik Ibsen]] og danske Svend Rindom (1884–1960).