Heroldene - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ingress

2024-09-11T13:01:24Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Heroldene]]'''~~. Heroldvesenet, med røtter tilbake i europeisk middelalder, fantes også i Norge i unionstiden. Tradisjonelt~~ gjorde ~~heroldene~~ tjeneste som seremonimestere og utropere ved særlig landsviktige begivenheter og høytideligheter. ~~Her hjemme~~ ble ~~eksempelvis~~ [[Stortinget]]s åpning proklamert av ridende herolder i staselige middelalderlige drakter. På selve åpningsdagen deltok de sammen med riksherolden i Stortingsprosesjonen. I sin mest overdådige form sto denne ordningen ved lag helt frem til 1870–årene, for i 1906 å bortfalle helt.		'''[[Heroldene]]''' gjorde tradisjonelt tjeneste som seremonimestere og utropere ved særlig landsviktige begivenheter og høytideligheter. Eksempelvis ble [[Stortinget]]s åpning proklamert av ridende herolder i staselige middelalderlige drakter. På selve åpningsdagen deltok de sammen med riksherolden i Stortingsprosesjonen. I sin mest overdådige form sto denne ordningen ved lag helt frem til 1870–årene, for i 1906 å bortfalle helt. Heroldvesenet har røtter tilbake i europeisk middelalder og fantes også i Norge i unionstiden.

	== Heroldenes utnevnelse ==		== Heroldenes utnevnelse ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:11:13Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:11
Linje 70:		Linje 70:
	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.
	Se også litteraturliste og noter: Stortinget og unionen med Sverige 1814 – 1905. Stortinget 2005. Nettutstilling: http://stortinget1905.no		Se også litteraturliste og noter: Stortinget og unionen med Sverige 1814 – 1905. Stortinget 2005. Nettutstilling: http://stortinget1905.no
			{{Bm}}

	[[Kategori:Verdslige embeter]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

Cnyborg på 5. sep. 2023 kl. 09:10

2023-09-05T09:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 09:10
Linje 70:		Linje 70:
	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.
	Se også litteraturliste og noter: Stortinget og unionen med Sverige 1814 – 1905. Stortinget 2005. Nettutstilling: http://stortinget1905.no		Se også litteraturliste og noter: Stortinget og unionen med Sverige 1814 – 1905. Stortinget 2005. Nettutstilling: http://stortinget1905.no
	[[Kategori:~~Embets- og tjenestemenn~~]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

PaulVIF på 23. jan. 2021 kl. 14:53

2021-01-23T14:53:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 14:53
Linje 53:		Linje 53:

	== Riksheroldene ==		== Riksheroldene ==
	Den første riksherold en kjenner til var statssekretær Hagerup, antakelig utnevnt i ordenskapitel en gang like etter 1818. Etter denne knytter det seg ingen årstall til de to nestes funksjonstid, statssekretær Due og ekspedisjonssekretær P. Kierulf, mens derimot etterfølgeren riksherold og kammerherre Monrad ble utnevnt i 1847 og avskjediget i 1856. Det er i tillegg meget som tyder på at Monrad fungerte som riksherold ved flere anledninger tidligere, blant annet i 1843 og ved Carl Johans begravelse i 1845. I årene 1856 – 1864 var fullmektig Collett riksherold, deretter sto posten vakant frem til 1873 da byråsjef Sem i Armédepartementet ble utnevnt. Hans etterfølger var kammerherre Thorne, hvis funksjonstid imidlertid er ukjent. I 1898 uttalte Justisdepartementet at stillingen som riks- og ordensherold etter Thorne var besatt. Kan hende var Thorne den siste riksherold.		Den første riksherold en kjenner til var statssekretær Hagerup, antakelig utnevnt i ordenskapitel en gang like etter 1818. Etter denne knytter det seg ingen årstall til de to nestes funksjonstid, statssekretær Due og ekspedisjonssekretær P. Kierulf, mens derimot etterfølgeren riksherold og kammerherre Monrad ble utnevnt i 1847 og avskjediget i 1856. Det er i tillegg meget som tyder på at Monrad fungerte som riksherold ved flere anledninger tidligere, blant annet i 1843 og ved Carl Johans begravelse i 1845. I årene 1856 – 1864 var fullmektig Collett riksherold, deretter sto posten vakant frem til 1873 da byråsjef Sem i [[Armédepartementet]] ble utnevnt. Hans etterfølger var kammerherre Thorne, hvis funksjonstid imidlertid er ukjent. I 1898 uttalte Justisdepartementet at stillingen som riks- og ordensherold etter Thorne var besatt. Kan hende var Thorne den siste riksherold.

	== Sluttbemerkning ==		== Sluttbemerkning ==

PaulVIF på 1. apr. 2019 kl. 11:46

2019-04-01T11:46:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2019 kl. 11:46
Linje 50:		Linje 50:
	== Heroldene ==		== Heroldene ==
	Etterfølgerne til de omtalte heroldene Pettersen og Bang, begge kopister i Statssekretariatet i årene omkring 1824, kjenner en ikke til. Et sprang på mer enn 20 år fremover er nødvendig for å rekonstruere videre – for cirka 1845 figurerer den senere riksherold Holger Collett, da fullmektig i Indredepartementet, og byråsjef Jacob Vetlesen som herolder. I 1852 hører en om fullmektigene Borchgrevink og Nerdrum, som imidlertid er erstattet av fullmektigene Lundh og Vogt i 1858. Fra 1862 til 1869 er paret Sem og Bärnholdt i Kirkedepartementet herolder, så overtar byråsjef Jenssen i Indredepartementet og fullmektig Aall i Justisdepartementet. Rytterager og Timme er to aktive fullmektiger fra 1874 og helt frem til århundreskiftet – kanskje er også Rytterager en av de to siste herolder. Mot slutten av 1890 – årene fungerer fullmektig Fay for Timme, og da Fay selv i 1898 mener å ville trekke seg tilbake, foreslår han fullmektig Schlytter i Statssekretariatet som sin etterfølger. Det synes imidlertid å knytte seg praktiske problemer til utnevnelsen av en etterfølger, da bare få av de underordnede		Etterfølgerne til de omtalte heroldene Pettersen og Bang, begge kopister i Statssekretariatet i årene omkring 1824, kjenner en ikke til. Et sprang på mer enn 20 år fremover er nødvendig for å rekonstruere videre – for cirka 1845 figurerer den senere riksherold Holger Collett, da fullmektig i Indredepartementet, og byråsjef Jacob Vetlesen som herolder. I 1852 hører en om fullmektigene Borchgrevink og Nerdrum, som imidlertid er erstattet av fullmektigene Lundh og Vogt i 1858. Fra 1862 til 1869 er paret Sem og Bärnholdt i Kirkedepartementet herolder, så overtar byråsjef Jenssen i Indredepartementet og fullmektig Aall i Justisdepartementet. Rytterager og Timme er to aktive fullmektiger fra 1874 og helt frem til århundreskiftet – kanskje er også Rytterager en av de to siste herolder. Mot slutten av 1890 – årene fungerer fullmektig Fay for Timme, og da Fay selv i 1898 mener å ville trekke seg tilbake, foreslår han fullmektig Schlytter i Statssekretariatet som sin etterfølger. Det synes imidlertid å knytte seg praktiske problemer til utnevnelsen av en etterfølger, da bare få av de underordnede
	departementsfunksjonærene har uniform. Blant disse nevner Fay byråsjef Færden og fullmektig i Revisjonsdepartementet, kammerherre Rasch. Tidene hadde endret seg. Tidligere hadde det aldri vært nødvendig å avertere heroldpostene ledig, da det alltid meldte seg liebhabere enten muntlig eller skriftlig til departementet.		departementsfunksjonærene har uniform. Blant disse nevner Fay byråsjef Færden og fullmektig i [[Revisjonsdepartementet]], [[kammerherre]] Rasch. Tidene hadde endret seg. Tidligere hadde det aldri vært nødvendig å avertere heroldpostene ledig, da det alltid meldte seg liebhabere enten muntlig eller skriftlig til departementet.

	== Riksheroldene ==		== Riksheroldene ==

Sigurd Rødsten på 5. jan. 2016 kl. 09:01

2016-01-05T09:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 09:01
Linje 69:		Linje 69:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.
			Se også litteraturliste og noter: Stortinget og unionen med Sverige 1814 – 1905. Stortinget 2005. Nettutstilling: http://stortinget1905.no
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-12-04T12:32:22Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:32
Linje 69:		Linje 69:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.

			[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]

Kallrustad: /* Riksheroldens utnevnelse */

2015-12-04T12:26:17Z

Riksheroldens utnevnelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Riksheroldens utnevnelse ==		== Riksheroldens utnevnelse ==
	Den 4. september 1818, tre dager før kroningen i Trondhjem, besluttet kong Carl Johan i ekstra ordenskapitel å opprette en kasse for de kongelige ordener i Norge. I resolusjonen ble det, i forbindelse med de embetsforretninger som kom til å finne sted ved de kongelige ordener, slått fast at det sammen med en skattmester og underkansler skulle utnevnes ”en Rigs-Herold for Kongeriget Norge”. Tilleggsbestemmelser som ble gitt 23. november samme år, bestemte videre at riksherolden, når denne befant seg i Stockholm, skulle innfinne seg ved alle ordenskapitler, prosesjoner og forsamlinger. Da den første norske ridderorden, St. Olavs orden, ble opprettet 21. august 1847, skulle riksherolden fungere også som ordensherold. I § 4 het det blant annet at ”Ordenens Embedsmænd ere: …samt fire Ordens Officianter, nemlig: en Ordens-Herold, der tillige er Rigs-Herold …”. Riksherolden ble altså utnevnt og avskjediget i ordenskapitel, bare unntaksvis ble Justisdepartementet underrettet om hvem som ble betrodd stillingen.		Den 4. september 1818, tre dager før kroningen i [[Trondhjem]], besluttet kong Carl Johan i ekstra ordenskapitel å opprette en kasse for de kongelige ordener i Norge. I resolusjonen ble det, i forbindelse med de embetsforretninger som kom til å finne sted ved de kongelige ordener, slått fast at det sammen med en skattmester og underkansler skulle utnevnes ”en Rigs-Herold for Kongeriget Norge”. Tilleggsbestemmelser som ble gitt 23. november samme år, bestemte videre at riksherolden, når denne befant seg i Stockholm, skulle innfinne seg ved alle ordenskapitler, prosesjoner og forsamlinger. Da den første norske ridderorden, St. Olavs orden, ble opprettet 21. august 1847, skulle riksherolden fungere også som ordensherold. I § 4 het det blant annet at ”Ordenens Embedsmænd ere: …samt fire Ordens Officianter, nemlig: en Ordens-Herold, der tillige er Rigs-Herold …”. Riksherolden ble altså utnevnt og avskjediget i ordenskapitel, bare unntaksvis ble Justisdepartementet underrettet om hvem som ble betrodd stillingen.

	== Heroldenes oppgaver ==		== Heroldenes oppgaver ==

Kallrustad på 4. des. 2015 kl. 12:25

2015-12-04T12:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Heroldene]]'''. Heroldvesenet, med røtter tilbake i europeisk middelalder, fantes også i Norge i unionstiden. Tradisjonelt gjorde heroldene tjeneste som seremonimestere og utropere ved særlig landsviktige begivenheter og høytideligheter. Her hjemme ble eksempelvis ~~Stortingets~~ åpning proklamert av ridende herolder i staselige middelalderlige drakter. På selve åpningsdagen deltok de sammen med riksherolden i Stortingsprosesjonen. I sin mest overdådige form sto denne ordningen ved lag helt frem til ~~1870 – årene~~, for i 1906 å bortfalle helt.		'''[[Heroldene]]'''. Heroldvesenet, med røtter tilbake i europeisk middelalder, fantes også i Norge i unionstiden. Tradisjonelt gjorde heroldene tjeneste som seremonimestere og utropere ved særlig landsviktige begivenheter og høytideligheter. Her hjemme ble eksempelvis [[Stortinget]]s åpning proklamert av ridende herolder i staselige middelalderlige drakter. På selve åpningsdagen deltok de sammen med riksherolden i Stortingsprosesjonen. I sin mest overdådige form sto denne ordningen ved lag helt frem til 1870–årene, for i 1906 å bortfalle helt.

	== Heroldenes utnevnelse ==		== Heroldenes utnevnelse ==

Kallrustad: noe formatering

2015-12-04T12:25:10Z

noe formatering

Vis endringer