Kallrustad: kategori

2024-08-12T11:48:58Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2024 kl. 11:48
Linje 16:		Linje 16:
	* {{WP-lenke\|Herredag\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Herredag\|nb}}.
	* [https://snl.no/herredag Herredag] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/herredag Herredag] i ''Store norske leksikon''.

			[[Kategori:Justisvesen]]
			{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Herredag''' var i Danmark, og fra 1537 i Danmark-Norge, navnet på spesielt høytidelige riksrådsmøter. Det ble ofte satt retterting under herredagene, noe som førte til at andre retterting har blitt omtalt som herredager og omvendt, selv om det egentlig er to separate hendelser. Herredagstradisjonen i Norge starta nettopp med at det skulle settes retterting. Etter at Norge ble et dansk lydrike i 1537 ble det raskt slik at kongene oppnevnte u…

2024-08-08T08:40:45Z

Ny side: '''Herredag''' var i Danmark, og fra 1537 i Danmark-Norge, navnet på spesielt høytidelige riksrådsmøter. Det ble ofte satt retterting under herredagene, noe som førte til at andre retterting har blitt omtalt som herredager og omvendt, selv om det egentlig er to separate hendelser. Herredagstradisjonen i Norge starta nettopp med at det skulle settes retterting. Etter at Norge ble et dansk lydrike i 1537 ble det raskt slik at kongene oppnevnte u…

Ny side

'''[[Herredag]]''' var i [[Danmark]], og fra 1537 i [[Danmark-Norge]], navnet på spesielt høytidelige [[Riksrådet|riksrådsmøter]]. Det ble ofte satt [[retterting]] under herredagene, noe som førte til at andre retterting har blitt omtalt som herredager og omvendt, selv om det egentlig er to separate hendelser.

Herredagstradisjonen i Norge starta nettopp med at det skulle settes retterting. Etter at Norge ble et dansk lydrike i 1537 ble det raskt slik at kongene oppnevnte utvalg fra det danske riksrådet for å sette retterting i Norge. De skulle samtidig forhandle med nordmennene om viktige saker, og det var disse riksrådsmøtene som ble kjent som herredager i Norge. Det første ble gjennomført i 1539, da [[Truid Ulfstand]] og [[Claus Bille]] ble sendt til Norge. Det ble holdt møter både i [[Middelalderens Oslo|Oslo]] og [[Bergen]], der man blant annet diskuterte [[Reformasjonen|den nye kirkeordninga]], [[landskyld]] og [[leidang]]. De to dokumentene – ett fra hver by – ble kjent som Truid Ulfstands og Claus Billes [[recess]], eller [[1539-recessen]].

Disse første herredagene i 1539 la et mønster for tida framover. Det ble gjennom møtene klart for nordmennene at man fortsatt hadde mulighet til å forhandle og påvirke, og at kongen følte at han trengte nordmennenes samtykke i viktige saker. Det ble også klart at nordmenn kunne fremme saker for herredagen, for eksempel gjennom [[Supplikk|supplikker]]. Recessene som oppsummerte møtene kunne senere få lovs kraft gjennom at kongen sanksjonerte dem.

Fram til 1599 var det sporadiske herredager, men fra det året ble de holdt regelmessig hvert tredje år. Det var fast ordning at det ble satt retterting ved de norske herredagene, og i flere tilfeller ble dette kombinert med [[Overlagting|overlagtinget]] ved at [[Norges rikes kansler|kansleren]], [[Stattholder|stattholderen]] og eventuelt andre norske [[Lensherre|lensherrer]] og [[Lagmann|lagmenn]] ble tatt inn i rettertinget. I løpet av de første åra av 1600-tallet ble overlagtinget helt erstatta av herredagen og rettertinget der. Ut fra dette kan man tolke den norske herredagen som en midlertidig nedsatt norsk høyesterett. Samtidig ser vi at herredagen til tider sendte saker over til kongen og hans råd i [[København]] framfor å dømme her i landet. En del av disse sakene ble så sendt tilbake til Norge fordi de burde pådømmes etter norsk lov, men kompetanseforholdet mellom herredag/retterting i Norge og kongen/sentraladministrasjonen i København var alltid uklar.

Innføringa av [[enevelde]] i 1660 førte til store endringer, og den siste norske herredagen som ble gjennomført var i 1661. Formelt ble herredagen avskaffa i Norge i 1664, da det etter planen skulle vært gjennomført en herredag. I Danmark ble kongens retterting erstatta av [[Højesteret]] i 1661, og i Norge kom [[overhoffretten]] i 1667.

Det finnes et stort kildemateriale etter de norske herredagene. For perioden 1578–1661 er dette publisert i serien ''[[Norske Herredags-Dombøger]]'', se artikkelen for lenker til digitale utgaver.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Herredag|Herredag]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Herredag|nb}}.
* [https://snl.no/herredag Herredag] i ''Store norske leksikon''.

Herredag - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategori