Hertzbergs gate (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 6. feb. 2026 kl. 00:46

2026-02-06T00:46:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 00:46
Linje 10:		Linje 10:
	Dette ble siden vedtatt av bystyret.		Dette ble siden vedtatt av bystyret.

	Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida ~~har~~ to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]], der ~~hovedhuset~~ var blitt brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). ~~Da løkkebygningene~~ ble revet i 1938, ~~ble~~ to leiligheter i øverste etasje i nr. 7 slått sammen og tatt i bruk som ny prestebolig. I tillegg er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.		Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida (nr. 3 og 7) består av to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]], der hovedbygningen var blitt brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Denne ble revet i 1938, og to leiligheter i øverste etasje i nr. 7 ble slått sammen og tatt i bruk som ny prestebolig. I tillegg er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.

	Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.		Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.

Leharu: Korrigert informasjonen om presteboligen

2026-02-06T00:41:08Z

Korrigert informasjonen om presteboligen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 00:41
Linje 10:		Linje 10:
	Dette ble siden vedtatt av bystyret.		Dette ble siden vedtatt av bystyret.

	Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). ~~Den nye presteboligen~~ ble ~~bygget av~~ to leiligheter i øverste etasje i nr 7~~, med utgang både til oppgang A~~ og B. I tillegg ~~til presteboligen~~ er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.		Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]], der hovedhuset var blitt brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Da løkkebygningene ble revet i 1938, ble to leiligheter i øverste etasje i nr. 7 slått sammen og tatt i bruk som ny prestebolig. I tillegg er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.

	Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.		Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:31:01Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo, Hertzbergs gate-1.jpg\|Hertzbergs gate sett nordover fra Suhms gate.\|Roy Olsen\|2008}}		{{thumb\|Oslo, Hertzbergs gate-1.jpg\|Hertzbergs gate sett nordover fra Suhms gate.\|Roy Olsen\|2008}}
	{{~~thumb høyre~~\| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Hertzbergs gate. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Hertzbergs gate. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].		'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].

Rool på 19. okt. 2023 kl. 15:44

2023-10-19T15:44:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 15:44
Linje 14:		Linje 14:
	Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.		Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.

	*Nr. 4: (var i mange år nr. 2) Oppført 1922 av murmesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]] etter tegninger av arkitekt [[Georges Heindecke]].
	*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.		*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.
			*Nr. 4: (var i mange år nr. 2) Oppført i 1922 av murmesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]] etter tegninger av arkitekt [[Georges Heindecke]].
	*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].		*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].

Rool på 19. okt. 2023 kl. 14:45

2023-10-19T14:45:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 14:45
Linje 10:		Linje 10:
	Dette ble siden vedtatt av bystyret.		Dette ble siden vedtatt av bystyret.

	Bebyggelsen på vestsida (nr. 2, 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.		Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.

	Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.		Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.

	*Nr. 2: Oppført 1922 av murmesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]] etter tegninger av arkitekt [[Georges Heindecke]].		*Nr. 4: (var i mange år nr. 2) Oppført 1922 av murmesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]] etter tegninger av arkitekt [[Georges Heindecke]].
	*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.		*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.
	*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].		*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].

PaulVIF på 19. okt. 2023 kl. 08:19

2023-10-19T08:19:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:19
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].		'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].

	Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. ~~Nils Hertzberg~~ (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.		Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. [[Niels Hertzberg (1759–1841)\|Niels Hertzberg]] (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.

	12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.06.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_19240612_64_134_1}}.</ref>		12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.06.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_19240612_64_134_1}}.</ref>

Cnyborg på 19. okt. 2023 kl. 06:48

2023-10-19T06:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 06:48
Linje 6:		Linje 6:
	Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. Nils Hertzberg (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.		Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. Nils Hertzberg (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.

	12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:		12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.06.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_19240612_64_134_1}}.</ref>
	:''Nyt gatenavn. Da gateforbindelsen Hertzbergs gate mellem Fagerborggaten og Lyder Sagens gate er sløifet, besluttedes i formandskapet igaar Prams gate omdøpt til Hertzbergs gate''.		:''Nyt gatenavn. Da gateforbindelsen Hertzbergs gate mellem Fagerborggaten og Lyder Sagens gate er sløifet, besluttedes i formandskapet igaar Prams gate omdøpt til Hertzbergs gate''.
	Dette ble siden vedtatt av bystyret.		Dette ble siden vedtatt av bystyret.
Linje 17:		Linje 17:
	*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.		*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.
	*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].		*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 18. okt. 2023 kl. 16:51

2023-10-18T16:51:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2023 kl. 16:51
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].		'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].

	Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i ~~1013~~, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. Nils Hertzberg (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.		Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. Nils Hertzberg (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.

	12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:		12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:

Rool: Lagt til tekst

2023-10-18T14:39:35Z

Lagt til tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2023 kl. 14:39
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].		'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].

	Gata ble navnsatt i 1924 ~~og er oppkalt etter prosten [[~~Nils Hertzberg]] (1759–1841), stortingsrepresentant i 1814.		Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1013, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. Nils Hertzberg (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.

			12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:
			:''Nyt gatenavn. Da gateforbindelsen Hertzbergs gate mellem Fagerborggaten og Lyder Sagens gate er sløifet, besluttedes i formandskapet igaar Prams gate omdøpt til Hertzbergs gate''.
			Dette ble siden vedtatt av bystyret.

	Bebyggelsen på vestsida (nr. 2, 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.		Bebyggelsen på vestsida (nr. 2, 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.

Rool: Ryddet i tekst og lagt til bilde.

2023-10-18T01:06:42Z

Ryddet i tekst og lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2023 kl. 01:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Hertzbergs gate ~~i Oslo~~. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Oslo, Hertzbergs gate-1.jpg\|Hertzbergs gate sett nordover fra Suhms gate.\|Roy Olsen\|2008}}
	'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''' er ei gate i [[Oslo]], på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den går på skrå fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]]. Bebyggelsen på vestsida (nr. 2-4-6-8) er en del av [[Jessenløkken]] fra 1919-1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]].		{{thumb høyre\| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Hertzbergs gate. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	~~Blokkene ble reist~~ på ~~tomten til den tidligere løkka~~ [[~~Solitude~~]] ~~og brukt som prestebolig til~~ [[~~Prestenes kirke~~]] (~~Majorstuen kirke~~), og den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.		'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].

	Gata ~~fikk navn~~ i 1924 etter prosten [[Nils Hertzberg]] (~~1759-1841~~), stortingsrepresentant i 1814.		Gata ble navnsatt i 1924 og er oppkalt etter prosten [[Nils Hertzberg]] (1759–1841), stortingsrepresentant i 1814.

	~~Gatenavnet~~ [[~~Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate~~]] ~~finnes også på~~ [[~~Hamar~~]], ~~der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd~~ [[~~Nils Hertzberg~~ (~~1827-1911~~)\|~~Nils Hertzberg~~]] ~~(1827-1911)~~. ~~Dennes sønn,~~ [[~~Mikael Skjelderup Hertzberg~~]] (~~1874-1927~~)~~, var~~ i ~~sin tur bosatt~~ i ~~Hertzbergs gate~~ 7 i ~~Oslo i 1927~~.		Bebyggelsen på vestsida (nr. 2, 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme\|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)\|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.

	*Nr. 2: Oppført 1922 av ~~murermesterfirmaet~~ [[Brødrene Johnsen]], arkitekt [[Georges Heindecke]].		Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)\|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.
	*Nr. 3a: Politimester [[Kristian Welhaven]] (~~1883-1975~~) var bosatt her mot slutten av livet.
	*Nr. 7b: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].		*Nr. 2: Oppført 1922 av murmesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]] etter tegninger av arkitekt [[Georges Heindecke]].
			*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.
			*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik\|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo, Hertzbergs gate-1.jpg\|Hertzbergs gate sett nordover fra Suhms gate.\|Roy Olsen\|2008}}		{{thumb\|Oslo, Hertzbergs gate-1.jpg\|Hertzbergs gate sett nordover fra Suhms gate.\|Roy Olsen\|2008}}
	{{~~thumb høyre~~\| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Hertzbergs gate. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Hertzbergs gate. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].		'''[[Hertzbergs gate (Oslo)\|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]].