Hildur Andersen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:16Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 43:		Linje 43:

	{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}		{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 51:		Linje 53:
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	~~{{kvinner i lokalhistoria}}~~

Cnyborg: hbr

2016-05-27T09:18:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2016 kl. 09:18
Linje 36:		Linje 36:
	*{{folketelling\|pf01052055005719\|Hildur Andersen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01052055005719\|Hildur Andersen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01053257015462\|Hildur Andersen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257015462\|Hildur Andersen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392084110\|Hildur Andersen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392084110\|Hildur Andersen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392084110\|Hildur Andersen}}.

	{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}		{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}

Kallrustad på 23. mai 2016 kl. 06:57

2016-05-23T06:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2016 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hildur Andersen pianist foto.jpg\|Hildur Andersen fotografert i 1909.\|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum.}}		{{thumb\|Hildur Andersen pianist foto.jpg\|Hildur Andersen fotografert i 1909.\|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum}}
	'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.		'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.

Kallrustad: /* Familie */

2016-05-23T06:57:10Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2016 kl. 06:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal\|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av [[Oslo byleksikon]].		Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal\|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av ''[[Oslo byleksikon]]''.


	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Kilder */

2016-05-22T22:55:49Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2016 kl. 22:55
Linje 33:		Linje 33:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955]
	*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H.		*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H.
	*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon]. Store norske leksikon (2005 - 2007) er oppgitt ~~som~~ forfatter.		*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon]. ''Store norske leksikon (2005 - 2007)'' er oppgitt i forfatter-feltet.
			*[http://ibsen.nb.no/id/11112792.0 Nasjonalbiblioteket om Henrik Ibsen], med beskrivelse av hans forhold til Hildur Andersen.
	*{{folketelling\|pf01052055005719\|Hildur Andersen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01052055005719\|Hildur Andersen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01053257015462\|Hildur Andersen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257015462\|Hildur Andersen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-05-22T22:51:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2016 kl. 22:51
Linje 15:		Linje 15:
	Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.		Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.

	Hildur Andersen var ~~fra begynnelsen av 1890-tallet~~ en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket.		Hildur Andersen var en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket.

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-05-22T22:43:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2016 kl. 22:43
Linje 11:		Linje 11:
	Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.		Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.

	Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med ~~helt til hun var oppe~~ i ~~90-årsalderen~~.		Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med opp i høy alder.

	Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.		Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.

Stigrp på 22. mai 2016 kl. 22:43

2016-05-22T22:43:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2016 kl. 22:43
Linje 11:		Linje 11:
	Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.		Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.

	Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med helt til hun var oppe i 90-årsalderen.		Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med helt til hun var oppe i 90-årsalderen.

	Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.		Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2016-05-22T22:40:13Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2016 kl. 22:40
Linje 18:		Linje 18:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen [[Karl Johans gate]] 10. I 1885 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] 14 sammen med familien, men hun er registrert som ''bortreist'' (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i [[Gabels gate]] 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 17, og den samme ~~aderssen~~ hadde hun i ~~adersseboka~~ for 1955~~, like før hun døde~~.		Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen [[Karl Johans gate]] 10. I 1885 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] 14 sammen med familien, men hun er registrert som ''bortreist'' (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i [[Gabels gate]] 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 17, og den samme adressen hadde hun i adresseboka for 1955.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-05-22T22:39:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2016 kl. 22:39
Linje 15:		Linje 15:
	Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.		Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.

			Hildur Andersen var fra begynnelsen av 1890-tallet en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket.
	Hildur Andersen var fra begynnelsen av 1890-tallet en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen Hilde Wangel i Ibsens Byggmester Solnes (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket.

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==