Hillevåg-Hetland kirke - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 17:47

2026-02-19T17:47:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 17:47
Linje 10:		Linje 10:
	{{Vedlikehold Stavanger}}		{{Vedlikehold Stavanger}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|58.96816\|N\|5.74112\|Ø}}
	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Hetland]]		[[Kategori:Hetland]]

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 17:44

2026-02-19T17:44:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 17:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{Mal:Tilsyn}}
	{{Infoboks gard}}		{{Infoboks gard}}
	Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.		Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Infoboks gard}}

2024-04-04T08:32:30Z

Robot: Legger til {{Infoboks gard}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2024 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard}}
	Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.		Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:25:55Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:25
Linje 6:		Linje 6:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	Info. fra kilder som Hillevåg historielag har tatt vare på.		Info. fra kilder som Hillevåg historielag har tatt vare på.
			{{Vedlikehold Stavanger}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Hetland]]		[[Kategori:Hetland]]
	~~{{Vedlikehold Stavanger}}~~

Siri Iversen: -

2023-12-27T12:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.		Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.

	Prestene: [[Aanen Aanensen (1852–1918)]], f. 1852 kallskap. i Hetland 1880, res.kapellan 1896, sokneprest 1907. Han døde i 1918. Anders Olsen Kløvstad, f. 1865, sokneprest i Hetland 1918-1935. Martin Bastian Olaus Blindheim, f. 1885, sokneprest i Hetland fra 1935.		Prestene: [[Aanen Aanensen (1852–1918)\|Aanen Aanensen]], f. 1852 kallskap. i Hetland 1880, res.kapellan 1896, sokneprest 1907. Han døde i 1918. Anders Olsen Kløvstad, f. 1865, sokneprest i Hetland 1918-1935. Martin Bastian Olaus Blindheim, f. 1885, sokneprest i Hetland fra 1935.

	Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.		Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.

Siri Iversen: lenke

2023-12-27T12:43:20Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.		Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.

	Prestene: Aanen Aanensen, f. 1852 kallskap. i Hetland 1880, res.kapellan 1896, sokneprest 1907. Han døde i 1918. Anders Olsen Kløvstad, f. 1865, sokneprest i Hetland 1918-1935. Martin Bastian Olaus Blindheim, f. 1885, sokneprest i Hetland fra 1935.		Prestene: [[Aanen Aanensen (1852–1918)]], f. 1852 kallskap. i Hetland 1880, res.kapellan 1896, sokneprest 1907. Han døde i 1918. Anders Olsen Kløvstad, f. 1865, sokneprest i Hetland 1918-1935. Martin Bastian Olaus Blindheim, f. 1885, sokneprest i Hetland fra 1935.

	Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.		Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.

Marianne Wiig på 17. feb. 2023 kl. 10:45

2023-02-17T10:45:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 10:45
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Hetland]]		[[Kategori:Hetland]]
			{{Vedlikehold Stavanger}}

Cnyborg på 23. jan. 2023 kl. 10:00

2023-01-23T10:00:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 10:00
Linje 4:		Linje 4:

	Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.		Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.




	== Kilder ==		== Kilder ==
	Info. fra kilder som Hillevåg historielag har tatt vare på.		Info. fra kilder som Hillevåg historielag har tatt vare på.
			[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
	== Kategori ==		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	Kirker ~~/ kirker~~ fra 1900 tallet/Stavanger kommune		[[Kategori:Hetland]]

Anne Berit Foldnes: Ny side: Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk.…

2023-01-21T13:22:48Z

Ny side: Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk.…

Ny side

Frue kirke i Stavanger ligger sentralt, siden Hetland hovedsogn ligger som en krans rundt byen. Men man også kan si at den ligger usentralt rundt byen da det ble lang kirkevei for folk. Det viser seg å være uheldig for et landssogn å ha sin kirke i en større by: det kirkelige sentrum blir da utenfor menigheten. Kirkesøkningen fra landssognet blir som regel mindre god, og menigheten stykkes opp. Slik er det også blitt i Hetland. Ved kgl.res. av 7 juli 1913 ble det gitt tillatelse til å benytte bedehus (her Betlehem/Jåtten) til gudstjenester "inntil videre". Det ble tatt i bruk i 1914. Flere og flere fant Bethlehem utilfredsstillende som kirkehus (kapell). Det er foretatt mange forbedringer i Frue kirke. I 1933 fikk kirken nye benker, bekostet av sparebanken og kommunen. I 1935 fikk den i koret 3 vakre glassmalerier som fremstiller korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten; det var en gave fra sparebanken. Samme år fikk kirken en alterduk og et stilig sølvkors på alteret. Alterduken var en gave fra Hetland kvinnelag.

Prestene: Aanen Aanensen, f. 1852 kallskap. i Hetland 1880, res.kapellan 1896, sokneprest 1907. Han døde i 1918. Anders Olsen Kløvstad, f. 1865, sokneprest i Hetland 1918-1935. Martin Bastian Olaus Blindheim, f. 1885, sokneprest i Hetland fra 1935.

Vaulen folk tilhørte Hetlandskirken inntil Hinna kirke kom ca.1966 på Gamleveien. Søndagsskolen foregikk hos en familie i Nedreveien på Vaulen. Det ble drevet søndagsskole der under krigen. Ellers hadde Hinna bedehusene Kinahuset og Idun.

== Kilder ==
Info. fra kilder som Hillevåg historielag har tatt vare på.

== Kategori ==
Kirker / kirker fra 1900 tallet/Stavanger kommune