Historisk vandrerute Jotunheimen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Historisk vandrerute Jotunheimen */

2025-11-06T11:49:45Z

Historisk vandrerute Jotunheimen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:49
Linje 10:		Linje 10:
	== Historisk vandrerute Jotunheimen ==		== Historisk vandrerute Jotunheimen ==
	{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}		{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}
	Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang i Valdres)\|Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>		Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang i Valdres\|Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: /* Historisk vandrerute Jotunheimen */

2025-11-06T11:49:34Z

Historisk vandrerute Jotunheimen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:49
Linje 10:		Linje 10:
	== Historisk vandrerute Jotunheimen ==		== Historisk vandrerute Jotunheimen ==
	{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}		{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}
	Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang (Valdres)\|Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>		Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang i Valdres)\|Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: /* Historisk vandrerute Jotunheimen */

2025-11-06T11:49:22Z

Historisk vandrerute Jotunheimen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:49
Linje 10:		Linje 10:
	== Historisk vandrerute Jotunheimen ==		== Historisk vandrerute Jotunheimen ==
	{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}		{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}
	Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>		Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang (Valdres)\|Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: fylkesreform

2025-11-06T11:48:43Z

fylkesreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:48
Linje 10:		Linje 10:
	== Historisk vandrerute Jotunheimen ==		== Historisk vandrerute Jotunheimen ==
	{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}		{{thumb\|DSS.2778 Høgfjellslandskap fra Jotunheimen med Besseggen til høgre og Gjendin til venstre. Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie f. Berntsen i forgrunnen..jpg\|MAGNET: Helt fra de første fjellvandrere satte sin fot i høyfjellet har Besseggen vært en magnet. Her skogdirektør Michael Andreas Emil Saxund og kona Anna Marie avbildet i 1906.\|[[Simen Wolrath\|Simen Wolrath Andersen]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1906}}
	Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang]] som alle ligger i [[~~Oppland~~]] ~~fylke~~. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>		Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene [[Vågå]], [[Lom]] og [[Vang]] som alle ligger i [[Innlandet fylke]]. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av Riksantikvaren og [[Den Norske Turistforening]]i samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen]] (Peer Gynt) og [[Edvard Grieg]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 50:		Linje 50:
	Neste etappe går over [[Bukkelægeret]] - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.		Neste etappe går over [[Bukkelægeret]] - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.

	Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta [[Gjendine Slålien]] folkeviser for [[Edvard Grieg]] i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet ''Gjendines Bådnlåt''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.		Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta [[Gjendine Slålien]] folkeviser for [[Edvard Grieg]] i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet ''Gjendines Bådnlåt''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24. juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.

	Fra Gjendebu går stien gjennom [[Svartdalen]] med sine fangstgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske [[Knutsholstind]] (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutsholstinden ble først besteget av [[Johannes Heftye]] (1822 - 1886) med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av [[William Cecil Slingsby]] (1849 - 1929) sin bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønstenes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".		Fra Gjendebu går stien gjennom [[Svartdalen]] med sine fangstgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske [[Knutsholstind]] (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutsholstinden ble først besteget av [[Johannes Heftye]] (1822 - 1886) med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av [[William Cecil Slingsby]] (1849 - 1929) sin bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønstenes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".

Cnyborg: /* Kilder og esterne lenker */

2024-05-03T12:27:51Z

Kilder og esterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 12:27
Linje 66:		Linje 66:
	''"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."''		''"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."''

	== Kilder og ~~esterne~~ lenker==		== Kilder og eksterne lenker==

	* [http://historiskevandreruter.no/ Historiske vandreruter nettside]		* [http://historiskevandreruter.no/ Historiske vandreruter nettside]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:42Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 85:		Linje 85:
	* [https://www.eidsbugarden.net/om-oss Eidsbugarden - av de mest fasjonable høyfjellshotell i landet]		* [https://www.eidsbugarden.net/om-oss Eidsbugarden - av de mest fasjonable høyfjellshotell i landet]
	* [https://fondsbu.dnt.no/historie/ Eidsbugarden og Fondsbu - for fiffen og folket]		* [https://fondsbu.dnt.no/historie/ Eidsbugarden og Fondsbu - for fiffen og folket]
	*Lee, James A. og Walter J. Clutterbuck: ''Tre i Norge ved to av dem''. Utg. Tanum-Norli. 1981. 191. s. ISBN 8251811198. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012070408176}}		*Lee, James A. og Walter J. Clutterbuck: ''Tre i Norge ved to av dem''. Utg. Tanum-Norli. 1981. 191. s. ISBN 8251811198. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408176}}

	[[Kategori:Historiske vandreruter\|Jotunheimen]]		[[Kategori:Historiske vandreruter\|Jotunheimen]]

Marianne Wiig: korr.

2022-03-03T09:43:48Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 09:43
Linje 86:		Linje 86:
	* [https://fondsbu.dnt.no/historie/ Eidsbugarden og Fondsbu - for fiffen og folket]		* [https://fondsbu.dnt.no/historie/ Eidsbugarden og Fondsbu - for fiffen og folket]
	*Lee, James A. og Walter J. Clutterbuck: ''Tre i Norge ved to av dem''. Utg. Tanum-Norli. 1981. 191. s. ISBN 8251811198. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070408176}}		*Lee, James A. og Walter J. Clutterbuck: ''Tre i Norge ved to av dem''. Utg. Tanum-Norli. 1981. 191. s. ISBN 8251811198. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070408176}}

	~~=== Referanser ===~~

	[[Kategori:Historiske vandreruter\|Jotunheimen]]		[[Kategori:Historiske vandreruter\|Jotunheimen]]

Louise: fjernet lenke til kulturminnesøk pga mangelfull liste

2022-02-14T13:46:07Z

fjernet lenke til kulturminnesøk pga mangelfull liste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 13:46
Linje 65:		Linje 65:

	''"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."''		''"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."''

	~~Liste over utvalgte kulturminnene langs turen (fra Gjendesheim til Fondsbu):~~
	~~{\| class="wikitable"~~
	~~! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk-ID!! Koordinater~~
	\|-
	~~\| Gjendesheim\|\| Bosettingstuft\|\| {{kulturminne tabell 2\|4480-1\|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Sogn-og-Fjordane/Stryn/Gammelt-gaardstun}}\|\|~~

	\|}

	== Kilder og esterne lenker==		== Kilder og esterne lenker==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «[[Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane»

2020-01-02T10:05:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:05
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	[[Kategori:Oppland]]		[[Kategori:Oppland]]
	[[Kategori:Sogn og Fjordane ~~fylke~~]]		[[Kategori:Vestland fylke]]
			[[Kategori:Sogn og Fjordane]]
	[[Kategori:Jotunheimen]]		[[Kategori:Jotunheimen]]
	[[Kategori:Fjell]]		[[Kategori:Fjell]]