Historiske tegneserier - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:52Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 144:		Linje 144:

	* Wulfsberg, Marius: [http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Virkelighet-i-tegneserier Virkelighet i tegneserier] på Nasjonalbibliotekets nettsider.		* Wulfsberg, Marius: [http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Virkelighet-i-tegneserier Virkelighet i tegneserier] på Nasjonalbibliotekets nettsider.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Tegneserier]]		[[Kategori:Tegneserier]]

Cnyborg: /* Tegneserier */

2021-01-28T11:36:26Z

Tegneserier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2021 kl. 11:36
Linje 11:		Linje 11:
	I tabellen har vi samla en del norske historiske tegneserier. For å få fram den lokale tilknytninga har vi oppgitt stedet hvor handlinga foregår; deler av handlinga kan selvsagt være lagt også til andre steder. Tabellen er sortert kronologisk, men kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad.		I tabellen har vi samla en del norske historiske tegneserier. For å få fram den lokale tilknytninga har vi oppgitt stedet hvor handlinga foregår; deler av handlinga kan selvsagt være lagt også til andre steder. Tabellen er sortert kronologisk, men kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad.

	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Tittel		!Tittel
	!Utgitt		!Utgitt
Linje 106:		Linje 106:
	\|[[Oslo]]		\|[[Oslo]]
	\|Fiktiv kriminalhistorie i virkelighetstro Oslo.		\|Fiktiv kriminalhistorie i virkelighetstro Oslo.
			\|
			\|-
			\|''Kjære Richard''
			\|2014
			\|[[Lene Ask]]
			\|1800-tallet
			\|
			\|Om misjonærsønnen [[Richard Jacobsen (f. 1875)\|Richard Jacobsen]], født 1875 på [[Madagaskar]]. Basert på brevsamling i [[Misjonsarkivet]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg: /* Tegneserier */

2017-05-09T10:41:50Z

Tegneserier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:41
Linje 89:		Linje 89:
	\|1942		\|1942
	\|[[Oslo]]/[[konsentrasjonsleir]]ene		\|[[Oslo]]/[[konsentrasjonsleir]]ene
	\|Om [[~~jødedeportasjonen~~]].		\|Om [[deportasjonen av jødene]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg: /* Tegneserier */

2017-05-09T10:41:27Z

Tegneserier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:41
Linje 89:		Linje 89:
	\|1942		\|1942
	\|[[Oslo]]/[[konsentrasjonsleir]]ene		\|[[Oslo]]/[[konsentrasjonsleir]]ene
	\|Om [[~~jødedeportasjonene~~]].		\|Om [[jødedeportasjonen]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 10:41

2017-05-09T10:41:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:41
Linje 88:		Linje 88:
	\|[[Mikael Holmberg]]		\|[[Mikael Holmberg]]
	\|1942		\|1942
	\|[[Oslo]]		\|[[Oslo]]/[[konsentrasjonsleir]]ene
	\|Om [[jødedeportasjonene]].		\|Om [[jødedeportasjonene]].
	\|		\|

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 10:40

2017-05-09T10:40:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:40
Linje 82:		Linje 82:
	\|[[Sørlandet]]		\|[[Sørlandet]]
	\|Selvbiografisk serie om oppvekst i [[«Bibelbeltet»]] og leting etter farfar som var tysk soldat.		\|Selvbiografisk serie om oppvekst i [[«Bibelbeltet»]] og leting etter farfar som var tysk soldat.
			\|
			\|-
			\|''26. november''
			\|2010
			\|[[Mikael Holmberg]]
			\|1942
			\|[[Oslo]]
			\|Om [[jødedeportasjonene]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 10:39

2017-05-09T10:39:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Historiske tegneserier]]''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i [[USA]] i 1960-åra, og fikk et virkelig gjennombrudd med Art ~~Spieglemans~~ ''Maus. Historia til ein overlevande'', som kom i norsk utgave i 1993. Den forteller i to bind, først utgitt 1986 og 1992, om Spiegelsmans fars opplevelser i [[konsentrasjonsleir]]ene.		'''[[Historiske tegneserier]]''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i [[USA]] i 1960-åra, og fikk et virkelig gjennombrudd med Art Spiegelmans ''Maus. Historia til ein overlevande'', som kom i norsk utgave i 1993. Den forteller i to bind, først utgitt 1986 og 1992, om Spiegelsmans fars opplevelser i [[konsentrasjonsleir]]ene.

	Idéen om å bruke historiske hendelser i tegneserier er eldre enn det som er nevnt over, men de tidligere eksemplene var i liten grad dokumentariske. En kjent type er krigsbladene og western-seriene, som preges mer av heltedyrkelse og demonisering av motstandere enn av historisk etterrettelighet.		Idéen om å bruke historiske hendelser i tegneserier er eldre enn det som er nevnt over, men de tidligere eksemplene var i liten grad dokumentariske. En kjent type er krigsbladene og western-seriene, som preges mer av heltedyrkelse og demonisering av motstandere enn av historisk etterrettelighet.

Marianne Wiig: lenkefiks

2017-05-09T10:37:15Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:37
Linje 89:		Linje 89:
	\|1900-tallet		\|1900-tallet
	\|[[Oslo]]		\|[[Oslo]]
	\|Om [Edvard Munch]].		\|Om [[Edvard Munch]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 10:30

2017-05-09T10:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Historiske tegneserier]]''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i [[USA]] i 1960-åra, og fikk et virkelig gjennombrudd med Art Spieglemans ''Maus. Historia til ein overlevande'', som kom i norsk utgave i 1993. Den forteller i to bind, først utgitt 1986 og 1992, om Spiegelsmans fars opplevelser i [[~~konstrensjonsleir~~]]ene.		'''[[Historiske tegneserier]]''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i [[USA]] i 1960-åra, og fikk et virkelig gjennombrudd med Art Spieglemans ''Maus. Historia til ein overlevande'', som kom i norsk utgave i 1993. Den forteller i to bind, først utgitt 1986 og 1992, om Spiegelsmans fars opplevelser i [[konsentrasjonsleir]]ene.

	Idéen om å bruke historiske hendelser i tegneserier er eldre enn det som er nevnt over, men de tidligere eksemplene var i liten grad dokumentariske. En kjent type er krigsbladene og western-seriene, som preges mer av heltedyrkelse og demonisering av motstandere enn av historisk etterrettelighet.		Idéen om å bruke historiske hendelser i tegneserier er eldre enn det som er nevnt over, men de tidligere eksemplene var i liten grad dokumentariske. En kjent type er krigsbladene og western-seriene, som preges mer av heltedyrkelse og demonisering av motstandere enn av historisk etterrettelighet.

Cnyborg: Ny side: '''Historiske tegneserier''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i USA i 1960-åra, og fikk et vi...

2017-05-09T10:30:33Z

Ny side: '''Historiske tegneserier''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i USA i 1960-åra, og fikk et vi...

Ny side

'''[[Historiske tegneserier]]''', det vil si dokumentariske tegneserier med historisk tema, har blitt laget i Norge siden 1980-åra. Sjangeren oppsto i [[USA]] i 1960-åra, og fikk et virkelig gjennombrudd med Art Spieglemans ''Maus. Historia til ein overlevande'', som kom i norsk utgave i 1993. Den forteller i to bind, først utgitt 1986 og 1992, om Spiegelsmans fars opplevelser i [[konstrensjonsleir]]ene.

Idéen om å bruke historiske hendelser i tegneserier er eldre enn det som er nevnt over, men de tidligere eksemplene var i liten grad dokumentariske. En kjent type er krigsbladene og western-seriene, som preges mer av heltedyrkelse og demonisering av motstandere enn av historisk etterrettelighet.

Den første norske tegneserieskaperen som begynte å eksperimentere med sjangeren var [[Tor Bomann-Larsen]]. Han sto bak en trilogi om [[Fridtjof Nansen]]: ''1905. Duellen på Hesselø'' (1985), ''Fridtjof & Hjalmar'' (1986) og ''Drama i Bayern'' (1987). I denne tok han seg store dikteriske friheter. I 1990 ga han så ut ''Adolf menn. Fem fortellinger fra det tredje riket'' der han gikk over til en mer dokumentarisk stil, og dette regnes gjerne som den første norske, dokumentariske tegneserien.

Senere har det kommet en rekke norske tegneserier med historiske tema. Det har også blitt laget tegneserier der det har blitt lagt stor vekt på å gjengi den historiske virkeligheten nøyaktig, men der handlinga er fiktiv. Et eksempel på dette er ''Brennpunkt: Oslo'' fra 2014, der hovedpersonene Krüger og Krohn beveger seg rundt i et Oslo som er gjenskapt på tegnearket fra historiske bilder, og handlinga er lagt til 1964 da Martin Luther King jr. mottok [[Nobels Fredspris]]. Handlinga er prega mer av science fiction enn av historiefaget, men omgivelsene gir et svært godt bilde av hvordan Oslo så ut.

==Tegneserier==

I tabellen har vi samla en del norske historiske tegneserier. For å få fram den lokale tilknytninga har vi oppgitt stedet hvor handlinga foregår; deler av handlinga kan selvsagt være lagt også til andre steder. Tabellen er sortert kronologisk, men kan sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad.

{|class="sortable wikitable"
!Tittel
!Utgitt
!Tegneserieskaper
!Periode
!Sted/område
!Handling
!Merknader
|-
|''1905. Duellen på Hesselø''
|1985
|[[Tor Bomann-Larsen]]
|1905
|
|Om [[unionsoppløsninga]].
|Første del av trilogi om [[Fridtjof Nansen]]. Ikke dokumentarisk.
|-
|''Fridtjof & Hjalmar''
|1986
|[[Tor Bomann-Larsen]]
|
|
|
|Andre del av trilogi om [[Fridtjof Nansen]]. Ikke dokumentarisk.
|-
|''Drama i Bayern''
|1987
|[[Tor Bomann-Larsen]]
|
|
|
|Tredje del av trilogi om [[Fridtjof Nansen]]. Ikke dokumentarisk.
|-
|''Kristina av Tunsberg''
|1991
|[[Morten Myklebust]]
|1200-tallet
|[[Tønsberg]]
|Om [[Kristina av Tunsberg]] (1234–1262).
|Blanding av fiksjon og historie.
|-
|''Kongens mann''
|1994
|[[Siri Dokken]] og [[Baard Enoksen]]
|1600-tallet
|[[Kragerø]]
|Om [[Christian Hansen Ernst]].
|Blanding av fiksjon og historie.
|-
|''Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik''
|1996
|[[Erna Osland]] og [[Arild Midttun]]
|1800-tallet
|
|Om [[Ivar Aasen]].
|
|-
|''Olaf G.''
|2004
|[[Lars Fiske]] og [[Steffen Kverneland]]
|1900-tallet
|
|Om tegneren [[Olaf Gulbrandsson (1873–1958)|Olaf Gulbrandsson]]
|
|-
|''Hitler, Jesus og farfar''
|2006
|[[Lene Ask]]
|1900-tallet
|[[Sørlandet]]
|Selvbiografisk serie om oppvekst i [[«Bibelbeltet»]] og leting etter farfar som var tysk soldat.
|
|-
|''Munch''
|2013
|[[Steffen Kverneland]]
|1900-tallet
|[[Oslo]]
|Om [Edvard Munch]].
|
|-
|''Brennpunkt: Oslo''
|2014
|[[Ronald Kabíček]], [[Endre Skandfer]] og [[Bjarte Agdestein]]
|1964
|[[Oslo]]
|Fiktiv kriminalhistorie i virkelighetstro Oslo.
|
|-
|''Gulosten : Liv i helvete''
|2015
|[[Kristian Krohg-Sørensen]]
|1900-tallet
|[[Oslo]]
|Om [[Johannes «Gulosten» Andersen]].
|
|-
|''Sporveien i Oslo''
|2016
|[[Kristian Krohg-Sørensen]]
|1900-tallet
|[[Oslo]]
|Om [[T-banen]] i Oslo.
|
|-
|''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd''
|2017
|[[Kristian Krohg-Sørensen]]
|1917
|[[Bergen]]/[[Nordsjøen]]
|Om torpederinga av [[D/S «Gurre»]].
|Utgitt i samarbeid med [[Norsk Maritimt Museum]].
|}

==Litteratur==

* Wulfsberg, Marius: [http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Virkelighet-i-tegneserier Virkelighet i tegneserier] på Nasjonalbibliotekets nettsider.

[[Kategori:Tegneserier]]