Hjørdis Grøntoft Raknerud - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. feb. 2026 kl. 09:04

2026-02-11T09:04:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG\|Den unge Hjørdis Grøntoft.\|Ukjent/Mjøsmuseet}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG\|Den unge Hjørdis Grøntoft.\|Ukjent/Mjøsmuseet}}
	'''[[Hjørdis Grøntoft Raknerud]]''' (født ''Grøntoft'' 11. juli 1878 i [[Kristiania]], død 13. oktober 1918 i [[Drammen]]) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i [[London]] og [[Paris]]. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i [[Gjøvik]], Drammen og [[Malmø]], muligens også i [[Lund]]. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.</onlyinclude>		'''[[Hjørdis Grøntoft Raknerud]]''' (født ''Grøntoft'' 11. juli 1878 i [[Kristiania]], død 13. oktober 1918 i [[Drammen]]) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i [[London]] og [[Paris]]. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i [[Gjøvik]], Drammen og Malmø, muligens også i Lund. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: kat.

2025-07-23T13:01:39Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 13:01
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Spanskesjuken]]		[[Kategori:Spanskesjuken]]
	[[Kategori:Fødsler i 1878]]		[[Kategori:Fødsler i 1878]]
Linje 66:		Linje 65:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skåne län]]

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T10:58:58Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 10:58
Linje 50:		Linje 50:
	*Froknestad, Heidi: "Fogdens etterkommere - pionerer i norsk arkitekturhistorie", i ''Solør-Odal'', tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2022.		*Froknestad, Heidi: "Fogdens etterkommere - pionerer i norsk arkitekturhistorie", i ''Solør-Odal'', tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2022.
	*Sprovin, Matilde: ''Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900'' Dreyers forlag Oslo, 2022.		*Sprovin, Matilde: ''Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900'' Dreyers forlag Oslo, 2022.
	{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}		{{DEFAULTSORT:RAKNERUD, HJØRDIS GRØNTOFT}}
	*Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.		*Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.
	*Solbakken, Bente Aass: " Jeg hvisker. Kvinnelige arkitekter rundt 1900", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.		*Solbakken, Bente Aass: " Jeg hvisker. Kvinnelige arkitekter rundt 1900", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.

Kallrustad: /* Arkitektpraksis og videreutdanning */

2024-03-13T07:30:09Z

Arkitektpraksis og videreutdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 07:30
Linje 16:		Linje 16:
	{{Thumb\|Sandsgården 2012.JPG\|Sandsgården under oppussing i 2012.\|Heidi Froknestad}}		{{Thumb\|Sandsgården 2012.JPG\|Sandsgården under oppussing i 2012.\|Heidi Froknestad}}
	Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27.<ref>{{folketelling\|pf01037045127664\|Hjørdis Grøntoft\|1900\|Kristiania kjøpstad}}</ref>		Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27.<ref>{{folketelling\|pf01037045127664\|Hjørdis Grøntoft\|1900\|Kristiania kjøpstad}}</ref>


	Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte [[Kristianiakrakket]] gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved [[Ecole des Beaux Arts]] i [[Paris]] for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står.		Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte [[Kristianiakrakket]] gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved [[Ecole des Beaux Arts]] i [[Paris]] for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:29Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 32:		Linje 32:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:10:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG\|Den unge Hjørdis Grøntoft.\|Ukjent/Mjøsmuseet}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG\|Den unge Hjørdis Grøntoft.\|Ukjent/Mjøsmuseet}}
	'''[[Hjørdis Grøntoft Raknerud]]''' (født ''Grøntoft'' 11. juli 1878 i [[Kristiania]], død 13. oktober 1918 i [[Drammen]]) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i [[London]] og [[Paris]]. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i [[Gjøvik]], Drammen og [[Malmø]], muligens også i [[Lund]]. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.</onlyinclude>		'''[[Hjørdis Grøntoft Raknerud]]''' (født ''Grøntoft'' 11. juli 1878 i [[Kristiania]], død 13. oktober 1918 i [[Drammen]]) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i [[London]] og [[Paris]]. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i [[Gjøvik]], Drammen og [[Malmø]], muligens også i [[Lund]]. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.</onlyinclude>

Linje 14:		Linje 14:
	I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, [[Sandsgården]] på Gjøvik. Bygningen har [[nasjonalromantisk]]e trekk, med islett av både [[sveitserstil\|sveitser]]- og [[jugendstil]]. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]], som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren [[Hans Volckmar]] bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på [[Gjøvik gård]], hos Mjøen-familien. Grøntoft tegnet flere skisser av villaer for Alf Mjøen, og [[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]] på Gjøvik ser ut til å være bygd med utgangspunkt i hennes tegninger.		I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, [[Sandsgården]] på Gjøvik. Bygningen har [[nasjonalromantisk]]e trekk, med islett av både [[sveitserstil\|sveitser]]- og [[jugendstil]]. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]], som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren [[Hans Volckmar]] bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på [[Gjøvik gård]], hos Mjøen-familien. Grøntoft tegnet flere skisser av villaer for Alf Mjøen, og [[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]] på Gjøvik ser ut til å være bygd med utgangspunkt i hennes tegninger.

	{{~~thumb høyre~~\|Sandsgården 2012.JPG\|Sandsgården under oppussing i 2012.\|Heidi Froknestad}}		{{Thumb\|Sandsgården 2012.JPG\|Sandsgården under oppussing i 2012.\|Heidi Froknestad}}
	Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27.<ref>{{folketelling\|pf01037045127664\|Hjørdis Grøntoft\|1900\|Kristiania kjøpstad}}</ref>		Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27.<ref>{{folketelling\|pf01037045127664\|Hjørdis Grøntoft\|1900\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

Linje 23:		Linje 23:

	== Drammen ==		== Drammen ==
	{{~~thumb høyre~~\|Drammen De eldres vei 6.jpg\|De eldres vei 6, Drammen. Grøntoft Raknerud var både arkitekt og byggeleder.\|Erland Hvalby (2013)}}		{{Thumb\|Drammen De eldres vei 6.jpg\|De eldres vei 6, Drammen. Grøntoft Raknerud var både arkitekt og byggeleder.\|Erland Hvalby (2013)}}
	I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen [[Nils Mikael Raknerud]], som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995).		I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen [[Nils Mikael Raknerud]], som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995).

Heidi Froknestad: /* Drammen */

2024-02-20T13:08:10Z

Drammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:08
Linje 28:		Linje 28:
	I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører [[Jacob Wulfsberg]]. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i [[De eldres vei]] 6 står ennå. Hun tegna også en bygård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913, som er godt synlig i bybildet i dag.		I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører [[Jacob Wulfsberg]]. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i [[De eldres vei]] 6 står ennå. Hun tegna også en bygård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913, som er godt synlig i bybildet i dag.

	Høsten 1918 fikk ~~hele~~ Raknerud-familien [[Spanskesjuken]]. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober.		Høsten 1918 fikk Raknerud-familien [[Spanskesjuken]]. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Heidi Froknestad: /* Videre lesing */

2024-02-20T13:07:00Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:07
Linje 48:		Linje 48:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
			*Froknestad, Heidi:"Arkitekten Hjørdis Raknerud i Drammen", i ''Rundtom Drammen'' nr. 4, Drammen historielag 2014.
	*Sprovin, Matilde: ''Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900.'' Dreyers forlag Oslo, 2022.		*Froknestad, Heidi: "Fogdens etterkommere - pionerer i norsk arkitekturhistorie", i ''Solør-Odal'', tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2022.
			*Sprovin, Matilde: ''Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900'' Dreyers forlag Oslo, 2022.
	{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}		{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}
	*Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.		*Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.

Heidi Froknestad: /* Videre lesing */

2024-02-20T12:58:34Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 12:58
Linje 49:		Linje 49:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Sprovin, Matilde: "Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900." Dreyers forlag Oslo, 2022.		*Sprovin, Matilde: ''Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900.'' Dreyers forlag Oslo, 2022.
	{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}		{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}
	*Solbakken, Bente Aass:		*Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.
			*Solbakken, Bente Aass: " Jeg hvisker. Kvinnelige arkitekter rundt 1900", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Heidi Froknestad: /* Videre lesing */

2024-02-20T12:51:46Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 12:51
Linje 49:		Linje 49:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

			*Sprovin, Matilde: "Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900." Dreyers forlag Oslo, 2022.
	{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}		{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}
			*Solbakken, Bente Aass:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]