Hjørdis Heise (1902–1997) - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: /* Produksjonsassistent */

2026-06-04T12:36:05Z

Produksjonsassistent

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:36
Linje 61:		Linje 61:
	*Kronprins Olav 50 år (1953)		*Kronprins Olav 50 år (1953)

	=== Klippeassistent (usikkert) ===*Kampen om tungtvannet (1948)		=== Klippeassistent (usikkert) ===

			* Kampen om tungtvannet (1948)

	*Tørres Snørtevold (1940)		*Tørres Snørtevold (1940)

Emilhyttel: bilde

2026-04-27T08:27:32Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hjørdis Heise.jpg\|Hjørdis Heise.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Hjørdis Heise (1902–1997)\|Hjørdis Heise]]''' (født 1902, død 1997) var den første med tittelen script i norsk film. Fagfunksjonen script (eller «scriptgirl» som den ble kalt) ble første gang benyttet i norsk filmproduksjon i 1939. Det var Hjørdis Heise som i all hovedsak utførte dette arbeidet 1939-1951. Etter dette gikk hun over til andre oppgaver i norsk filmproduksjon. Etter henne var det andre kvinner (men senere også noen menn) som overtok og videreførte denne fagfunksjonen: Lise Grepp, [[Sigrid Lassen (1927–2013)\|Sigrid Lassen]], [[Anita Ellingsen (1924–1985)\|Anita Ellingsen]], [[Leiken Vogt (1920–2014)\|Leiken Vogt]].		'''[[Hjørdis Heise (1902–1997)\|Hjørdis Heise]]''' (født 1902, død 1997) var den første med tittelen script i norsk film. Fagfunksjonen script (eller «scriptgirl» som den ble kalt) ble første gang benyttet i norsk filmproduksjon i 1939. Det var Hjørdis Heise som i all hovedsak utførte dette arbeidet 1939-1951. Etter dette gikk hun over til andre oppgaver i norsk filmproduksjon. Etter henne var det andre kvinner (men senere også noen menn) som overtok og videreførte denne fagfunksjonen: Lise Grepp, [[Sigrid Lassen (1927–2013)\|Sigrid Lassen]], [[Anita Ellingsen (1924–1985)\|Anita Ellingsen]], [[Leiken Vogt (1920–2014)\|Leiken Vogt]].

Linje 21:		Linje 22:
	Dag Lutro laget intervjufilmen ''Scriptgirl Hjørdis Heise 21. mai 1991'' (1991) om og med henne.		Dag Lutro laget intervjufilmen ''Scriptgirl Hjørdis Heise 21. mai 1991'' (1991) om og med henne.
	==Filmografi==		==Filmografi==
	=== Script===		===Script===
	* Vi gifter oss (1951)		* Vi gifter oss (1951)
	*Kranes konditori (1951)		*Kranes konditori (1951)
	* Flukten fra Dakar (1951)		*Flukten fra Dakar (1951)
	*Døden er et kjærtegn (1949)		*Døden er et kjærtegn (1949)
	*Gategutter (1949)		*Gategutter (1949)
Linje 35:		Linje 36:
	*Englandsfarere (1946)		*Englandsfarere (1946)
	*Vi vil leve! (1945)		*Vi vil leve! (1945)
	* Rikard Nordraak (1945)		*Rikard Nordraak (1945)
	*Kommer du, Elsa? (1944)		*Kommer du, Elsa? (1944)
	*Villmarkens lov (1944)		*Villmarkens lov (1944)
Linje 43:		Linje 44:
	*[[Trysil-Knut (film)\|Trysil-Knut]] (1942)		*[[Trysil-Knut (film)\|Trysil-Knut]] (1942)
	*Den farlige leken (1942)		*Den farlige leken (1942)
	*Jeg drepte (1942)		* Jeg drepte (1942)
	*[[Det æ'kke te å tru\|Det æ’kke te å tru]] (1942)		*[[Det æ'kke te å tru\|Det æ’kke te å tru]] (1942)
	*En herre med bart (1942)		*En herre med bart (1942)
	*[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]] (1941)		*[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]] (1941)
	*Hansen og Hansen (1941)		* Hansen og Hansen (1941)
	*[[Kjærlighet og vennskap]] (1941)		* [[Kjærlighet og vennskap]] (1941)
	*[[Den forsvundne pølsemaker]] (1941)		*[[Den forsvundne pølsemaker]] (1941)
	*Tørres Snørtevold (1940)		*Tørres Snørtevold (1940)
	*[[Tante Pose (film)\|Tante Pose]] (1940)		*[[Tante Pose (film)\|Tante Pose]] (1940)
	*Bastard (1940)		* Bastard (1940)
	*De vergeløse (1939)		*De vergeløse (1939)

	=== Regiassistent ===		===Regiassistent===
	*De VI olympiske vinterleker Oslo 1952 (1952)		*De VI olympiske vinterleker Oslo 1952 (1952)
	===Produksjonsassistent===		===Produksjonsassistent===
Linje 63:		Linje 64:
	*Tørres Snørtevold (1940)		*Tørres Snørtevold (1940)

	=== Rekvisitør ===		=== Rekvisitør===
	*[[Fiskerlivets farer]], eller Et drama paa havet (1954)		*[[Fiskerlivets farer]], eller Et drama paa havet (1954)
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Øivind Hanche}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Øivind Hanche}}

Emilhyttel: formattering, lenker, kategori

2026-04-17T07:01:45Z

formattering, lenker, kategori

Vis endringer

Ville Lähteenmäki: sortering

2026-03-18T09:45:47Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 09:45
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]
			{{DEFAULTSORT:Heise, Hjørdis}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-12T13:40:56Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

'''[[Hjørdis Heise (1902–1997)|Hjørdis Heise]]'''
Script. Født i 1902, død i 1997. Var den første med tittelen script i norsk film.
Fagfunksjonen script (eller «scriptgirl» som den ble kalt) ble første gang benyttet i norsk filmproduksjon i 1939. Det var Hjørdis Heise som i all hovedsak utførte dette arbeidet 1939-1951. Etter dette gikk hun over til andre oppgaver i norsk filmproduksjon. Etter henne var det andre kvinner (men senere også noen menn) som overtok og videreførte denne fagfunksjonen: Lise Grepp, Sigrid Lassen, Anita Ellingsen, Leiken Vogt.
Heise debuterte som scriptgirl med filmen De vergeløse (1939; regi Leif Sinding), og i årene fram til 1951 jobbet hun som scriptansvarlig på over 30 norske spillefilmer. Hun hadde en slags offisiell status som Norges eneste scriptgirl; det ble gjort et poeng av at hun var unik i flere artikler om filmer hun var med i. Men hun har fortalt at det var et dårlig betalt arbeid. Hun begynte med en lønn på 60 kroner i uken, som på 1950-tallet skulle øke til 200 kroner pluss overtid.
Hennes fulle navn var Hjørdis Anna Karoline Heise Næss. Hun har også brukt Hjørdis Anna Karoline Heise og Hjørdis Heise Næss, og hun er nevnt i den svenske filmografien som Hjørdis Heise Blomgren. Hun vokste opp i teatermiljø og jobbet på teater i flere år før hun kom til filmen. Moren var ===Rekvisitør=== og faren var i en periode scenemester på teateret i Stavanger. Det var også der Heise fikk sin første teaterjobb. Hun var statist og hadde noen småroller, hun var syerske og ble også ===Rekvisitør===.
Hun flyttet til Oslo og ble ansatt ved Søilen Teater. Der møtte hun folk fra filmmiljøet, og etter eget usagn var det lydmannen Carsten N. Wilskow som inviterte henne til å fylle en ny fagfunksjon i norsk filmproduksjon, scripten. Men det var ikke helt tilfeldig at hun begynte å jobbe aktivt med film i stedet for teater i 1939. Hun hadde hatt sporadisk kontakt med filmmiljøet. Hun viste interesse for filmproduksjon og hadde vært med som statist i noen filmer på 1930-tallet.
Filmspråket var i endring utover 1930-tallet. Den «klassiske stilen» som kom til å dominere Hollywood-filmen ble mer og mer foretrukket også i Norge. Filmene bestod nå av mange flere korte opptak som måtte skjøtes nøyere sammen enn tidligere, noe som igjen krevde bedre kontroll på detaljer ved innspillingen. Heises rolle var dermed å holde orden og sørge for at resultatet ble det hun kalte «følgeriktige filmer».
Hjørdis Heise hadde praktisk sans i arbeidet sitt, og var blant annet kjent for «Heise-kofferten», en koffert med verktøy og andre typer nyttige redskaper som hun hadde med på sine filmproduksjoner.
I sin yrkeskarriere som filmarbeider utførte hun også annet arbeid. Hun deltok ukreditert i klippearbeid på flere filmer, og fra 1951 hadde hun andre fagfunksjoner i filmproduksjonen, også de ofte ukrediterte. Hun hadde assistentfunksjoner og deltok i produksjonsstaben på Norsk Film A/S, og jobbet i mange år også som sekretær i selskapet. Enkelte kilder opplyser at hun faktisk var fast ansatt fra 1939 og fram til hun gikk av med pensjon på begynnelsen av 1970-tallet – selv om hun ikke bare gjorde scriptarbeide på Norsk Film A/S.
Hun var ivrig etter å utvide sine kunnskaper innen filmproduksjon. I forbindelse med filmarbeidet kom hun rett etter andre verdenskrig i kontakt med en gruppe unge filmfolk rundt Nils R. Müller og selskapet Uno-Film. Disse ønsket å starte en filmskole innrettet mot yrkesveiledning for filminteressert ungdom, med foredrag om filmens fagfunksjoner samt filmhistorie og analyse. Der deltok hun i hvert fall i to semestre våren 1947 og våren 1948 som foreleser om scriptarbeid i film.
I 1949 søkte hun på et nyopprettet arbeidsstipend fra Kirke- og undervisningsdepartementet, som hun fikk innvilget. Stipendet fikk hun for å drive studier av produksjonsteknikk og manuskriptarbeid i utlandet. Gjennom deler av høsten 1949 og våren 1950 var hun i Italia og Frankrike og studerte filmproduksjonen der. Hun studerte blant annet fransk og «filmologi» (filmkunnskap) ved Sorbonne i Paris. I den franske hovedstaden så hun film på filmklubber og hørte på foredrag om film.
Heise jobbet i Norsk Film A/S fram til hun ble pensjonist på begynnelsen av 1970-tallet. Hun bodde i Oslo fram til sin død i 1997.
Dag Lutro laget intervjufilmen Scriptgirl Hjørdis Heise 21. mai 1991 (1991) om og med henne.
==Filmografi==
===Script===
Vi gifter oss (1951)
Kranes konditori (1951)
Flukten fra Dakar (1951)
Døden er et kjærtegn (1949)
Gategutter (1949)
Svendsen går videre (1949)
Trollfossen (1948)
Jørund Smed (1948)
Kampen om tungtvannet (1948)
Sankt Hans fest (1947)
Så møtes vi imorgen (1946)
Englandsfarere (1946)
Vi vil leve! (1945)
Rikard Nordraak (1945)
Kommer du, Elsa? (1944)
Villmarkens lov (1944)
Vigdis (1943)
Unge viljer (1943)
Den nye lægen (1943)
Trysil-Knut (1942)
Den farlige leken (1942)
Jeg drepte (1942)
Det æ’kke te å tru (1942)
En herre med bart (1942)
Gullfjellet (1941)
Hansen og Hansen (1941)
Kjærlighet og vennskap (1941)
Den forsvundne pølsemaker (1941)
Tørres Snørtevold (1940)
Tante Pose (1940)
Bastard (1940)
De vergeløse (1939)
===Regiassistent===:
De VI olympiske vinterleker Oslo 1952 (1952)
===Produksjonsassistent===
Kronprins Olav 50 år (1953)
Klippeassistent (usikkert):
Kampen om tungtvannet (1948)
Tørres Snørtevold (1940)
===Rekvisitør===:
Fiskerlivets farer, eller Et drama paa havet (1954)
{{Nordic Women in Film-artikkel|Øivind Hanche}}{{NWIF uferdig}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordic Women in Film]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}