Hjørundfjordbåten (trerøring 1850) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T13:32:54Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 13:32
Linje 31:		Linje 31:
	*Hjellnes, Tove Aurdal: «Bjørkedal kystlag og Bjørkedal båtsamlingar», i ''[[Voldaminne\|Voldaminne 2012]]'' s. 121-140.		*Hjellnes, Tove Aurdal: «Bjørkedal kystlag og Bjørkedal båtsamlingar», i ''[[Voldaminne\|Voldaminne 2012]]'' s. 121-140.


			{{nn}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Robåter]]		[[Kategori:Robåter]]
Linje 36:		Linje 39:
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]
	~~{{nn}}~~

Cnyborg på 8. nov. 2018 kl. 09:38

2018-11-08T09:38:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 09:38
Linje 32:		Linje 32:



	~~[[Kategori:Båtbygging]]~~
	[[Kategori:Robåter]]		[[Kategori:Robåter]]
	[[Kategori:Sunnmørsbåter]]		[[Kategori:Sunnmørsbåter]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-26T14:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 14:12
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]
			{{nn}}

Thoni på 26. jan. 2016 kl. 07:59

2016-01-26T07:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 07:59
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Robåter]]		[[Kategori:Robåter]]
	[[Kategori:Sunnmørsbåter]]		[[Kategori:Sunnmørsbåter]]
			[[Kategori:Klinkbygging]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]

Thoni på 26. jan. 2016 kl. 07:57

2016-01-26T07:57:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 07:57
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Båtbygging]]		[[Kategori:Båtbygging]]
	[[Kategori:Robåter]]		[[Kategori:Robåter]]
			[[Kategori:Sunnmørsbåter]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 09:23

2015-03-23T09:23:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 09:23
Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Båtbygging]]		[[Kategori:Båtbygging]]
	[[Kategori:~~Båter~~]]		[[Kategori:Robåter]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]

Stigrp: lenke

2014-10-15T22:02:40Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2014 kl. 22:02
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}

	'''[[Hjørundfjordbåten (trerøring)\|Hjørundfjordbåten]]''' er bygd på [[Bjørkedalen]] i [[Volda]] ein gong i perioden 1850–1900. Den fyrste eigaren av båten var truleg Bernt Johan Marinussen Håndlykken (f. 1850) busett på garden Håndlykken på [[Urke]] i [[Hjørundfjorden]]. Sonen Matias Berntson Håndlykken og Bernt Ingebertson Håndlykken selde båten til Nils Edvartson Stennes på Stennes i Hjørundfjorden i 1936 – 37. Sone Jon N. Stennes arva den og gav båten med mast og rigg i 1993 til [[Bjørkedal kystlag\|Bjørkedal båtsamlingar]].		'''[[Hjørundfjordbåten (trerøring 1850)\|Hjørundfjordbåten]]''' er bygd på [[Bjørkedalen]] i [[Volda]] ein gong i perioden 1850–1900. Den fyrste eigaren av båten var truleg Bernt Johan Marinussen Håndlykken (f. 1850) busett på garden Håndlykken på [[Urke]] i [[Hjørundfjorden]]. Sonen Matias Berntson Håndlykken og Bernt Ingebertson Håndlykken selde båten til Nils Edvartson Stennes på Stennes i Hjørundfjorden i 1936 – 37. Sone Jon N. Stennes arva den og gav båten med mast og rigg i 1993 til [[Bjørkedal kystlag\|Bjørkedal båtsamlingar]].

	Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast.		Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast.

Perhil: Perhil flyttet siden Hjørundfjordbåten (trerøring) til Hjørundfjordbåten (trerøring 1850)

2014-03-12T20:25:44Z

Perhil flyttet siden Hjørundfjordbåten (trerøring) til Hjørundfjordbåten (trerøring 1850)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. mar. 2014 kl. 20:25
(Ingen forskjell)

Kallrustad: lenkje til Voldaminne

2013-12-09T13:07:25Z

lenkje til Voldaminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2013 kl. 13:07
Linje 28:		Linje 28:
	På Stennes var det ikkje vegsamband og dei måtte brukte båten til all slags transport; føring av gras frå utslåtte i utmarka, føring av ved heim til garden, føring av krøtter, mellom anna kyr til Urke når dei skulle til okse. Transport av geiter og kje til geiteutstilling på [[Bjørke]] og Øye. På frigjeringsdagen i 1945 vart båten brukt til kyrkjebåt då dei reiste til Sæbø på takkegudsteneste. Den fyrste [[tohjulstraktoren]] på Stennes kom med trerøringen. Dei brukte den også då dei skulle legge i sjøen den fyrste plastvassledninga til garden i 1956. Frå 1950 og utover i 1960-åra slepte dei trerøringen med ei lita snekke. Etter dei fekk veg til Stennes i 1977, vart det stort sett slutt på sjøtransporten.		På Stennes var det ikkje vegsamband og dei måtte brukte båten til all slags transport; føring av gras frå utslåtte i utmarka, føring av ved heim til garden, føring av krøtter, mellom anna kyr til Urke når dei skulle til okse. Transport av geiter og kje til geiteutstilling på [[Bjørke]] og Øye. På frigjeringsdagen i 1945 vart båten brukt til kyrkjebåt då dei reiste til Sæbø på takkegudsteneste. Den fyrste [[tohjulstraktoren]] på Stennes kom med trerøringen. Dei brukte den også då dei skulle legge i sjøen den fyrste plastvassledninga til garden i 1956. Frå 1950 og utover i 1960-åra slepte dei trerøringen med ei lita snekke. Etter dei fekk veg til Stennes i 1977, vart det stort sett slutt på sjøtransporten.

	=== Kjelder ===		== Kjelder ==
	Hjellnes, Tove Aurdal: ~~Bjørkedal~~ kystlag og Bjørkedal ~~båtsamlingar.~~ Voldaminne 2012 s. 121-140		*Hjellnes, Tove Aurdal: «Bjørkedal kystlag og Bjørkedal båtsamlingar», i ''[[Voldaminne\|Voldaminne 2012]]'' s. 121-140.

Kallrustad på 9. des. 2013 kl. 13:05

2013-12-09T13:05:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2013 kl. 13:05
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}

	'''[[Hjørundfjordbåten (~~treøring~~)\|Hjørundfjordbåten]]''' er bygd på [[Bjørkedalen]] i [[Volda]] ein gong i perioden 1850–1900. Den fyrste eigaren av båten var truleg Bernt Johan Marinussen Håndlykken (f. 1850) busett på garden Håndlykken på [[Urke]] i [[Hjørundfjorden]]. Sonen Matias Berntson Håndlykken og Bernt Ingebertson Håndlykken selde båten til Nils Edvartson Stennes på Stennes i Hjørundfjorden i 1936 – 37. Sone Jon N. Stennes arva den og gav båten med mast og rigg i 1993 til [[Bjørkedal kystlag\|Bjørkedal båtsamlingar]].		'''[[Hjørundfjordbåten (trerøring)\|Hjørundfjordbåten]]''' er bygd på [[Bjørkedalen]] i [[Volda]] ein gong i perioden 1850–1900. Den fyrste eigaren av båten var truleg Bernt Johan Marinussen Håndlykken (f. 1850) busett på garden Håndlykken på [[Urke]] i [[Hjørundfjorden]]. Sonen Matias Berntson Håndlykken og Bernt Ingebertson Håndlykken selde båten til Nils Edvartson Stennes på Stennes i Hjørundfjorden i 1936 – 37. Sone Jon N. Stennes arva den og gav båten med mast og rigg i 1993 til [[Bjørkedal kystlag\|Bjørkedal båtsamlingar]].

	Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast.		Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast.