Hjalmar Berge - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 14. mai 2025 kl. 13:19

2025-05-14T13:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge ~~(født 11~~. ~~februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten)~~ Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.\|Hjalmar Berge}}		{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge. Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.\|Hjalmar Berge}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.
Linje 20:		Linje 20:

	Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på at Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum, og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen var over, uvitende om detaljene i det sønnen hadde gjort.		Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på at Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum, og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen var over, uvitende om detaljene i det sønnen hadde gjort.
	{{thumb\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rold.jpeg\|Hjalmar Berge ~~(født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig~~. Etter å ha sprengt et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten den 21. januar 1945 flyktet han med ~~sin kone~~ Karin og ~~sønnen~~ Rolf til Sverige. ~~PRIVAT FAMILIEBILDE~~}}		{{thumb\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rold.jpeg\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rolf. Etter å ha sprengt et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten den 21. januar 1945 flyktet han med Karin og Rolf til Sverige.\|Privat familiebilde}}
	For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det var bruk for hans tjenester i London, og i de norske styrkene.		For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det var bruk for hans tjenester i London, og i de norske styrkene.

Siri Iversen: -

2023-12-27T09:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 09:47
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.\|Hjalmar Berge}}		{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.\|Hjalmar Berge}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rold.jpeg\|Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Etter å ha sprengt et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten den 21. januar 1945 flyktet han med sin kone Karin og sønnen Rolf til Sverige. PRIVAT FAMILIEBILDE}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.

Linje 21:		Linje 20:

	Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på at Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum, og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen var over, uvitende om detaljene i det sønnen hadde gjort.		Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på at Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum, og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen var over, uvitende om detaljene i det sønnen hadde gjort.
			{{thumb\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rold.jpeg\|Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Etter å ha sprengt et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten den 21. januar 1945 flyktet han med sin kone Karin og sønnen Rolf til Sverige. PRIVAT FAMILIEBILDE}}
	For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det var bruk for hans tjenester i London, og i de norske styrkene.		For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det var bruk for hans tjenester i London, og i de norske styrkene.

Siri Iversen: -

2023-12-27T09:46:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.}}		{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.\|Hjalmar Berge}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
			{{thumb\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rold.jpeg\|Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Etter å ha sprengt et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten den 21. januar 1945 flyktet han med sin kone Karin og sønnen Rolf til Sverige. PRIVAT FAMILIEBILDE}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.

Siri Iversen på 27. des. 2023 kl. 09:41

2023-12-27T09:41:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
			{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-26T21:30:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 21:30
Linje 41:		Linje 41:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Hjalmar Berge i [https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/367035/default Krigsseilerregisteret]		* Hjalmar Berge i [https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/367035/default Krigsseilerregisteret]
	* {{Hbr1-1\|pc00000003260144\|Hjalmar Berge}}		* {{Hbr1-1\|pc00000003260144\|Hjalmar Berge}}
Linje 53:		Linje 52:
	[[Kategori:Dødsfall i 2003]]		[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
	{{DEFAULTSORT:Berge, Hjalmar}}		{{DEFAULTSORT:Berge, Hjalmar}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: ingress, formatering m.m.

2022-01-10T15:56:04Z

ingress, formatering m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 15:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~
	{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11.februar 1916 - død 29. oktober 2003 ~~i Horten~~) ~~uførte den dristigste sabotasjeaksjonen~~ i ~~Hortens historie~~. ~~ved at han søndag~~ 21. januar 1945 ~~sprenge~~ tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten.<ref>Borreminne 2010</ref>		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
			{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
			'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.

	En aksjon som gjorde at han etter krigen ble belønnet med den britiske konges tapeprhetsmedalje for (The Kings Medal of Courage). Medaljen henger meget høyt, og han fikk den tildelt sammen med storsabotøren Max Manus.		==Motstandsarbeid==
			Hjalmar var bare 28 år gammel da han gjennomførte sprengningen på Østøya. Han hadde krigserfaring etter å ha deltatt i forsvaret av Norge i april-dagene 1940, som kvartermester om bord på en minelegger.
	Hjalmar var bare 28 år gammel da han gjennomførte sprengningen. Han hadde krigserfaring etter å ha deltatt i forsvaret av Norge i april-dagene i 1940, som kvartermester om bord på en minelegger.

	Et mislykket fluktforsøk til Sverige resulterte i fire måneder på Grini, men den da 25 år gamle Hjalmar var heldig. Hans far hadde kontakter, og de var villige til å hjelpe sønnen ut av tysk fangenskap.		Et mislykket fluktforsøk til Sverige resulterte i fire måneder på Grini, men den da 25 år gamle Hjalmar var heldig. Hans far hadde kontakter, og de var villige til å hjelpe sønnen ut av tysk fangenskap.

	Hjalmar kom raskt med i hjemmefronten. Odd Johan Nilsen, som senere ble en av direktørene på Horten Verft, var A-sjef i Horten. Hjalmar snakket mye med ham, og en dag vant han gehør for en idé.		Hjalmar kom raskt med i hjemmefronten. Odd Johan Nilsen, som senere ble en av direktørene på Horten Verft, var A-sjef i Horten. Hjalmar snakket mye med ham, og en dag vant han gehør for en idé. En bunker på Østøya inneholdt 184 krigshoder til torpedoer, og de hadde en samlet sprengstoffmengde på nærmere 70 tonn. Like ved lå et krutthus med reservedeler til torpedoer, tennapparater, kulelager og gyroskop. Dette var saker det var vanskelig å erstatte, så Hjalmar foreslo en sabotasjeaksjon. Han var utdannet ved Sjømilitære Korps, og arbeidet den gang som torpedomekaniker ved minevesenet.

	~~{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003~~.~~jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945~~, og ~~bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten~~ i ~~sluttfasen~~ av ~~krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}~~		Forsvarssjefen i London, som var daværende kronprins Olav, undertegnet selv ordren om aksjonen. Sprengstoff var ankommet med slipp over Vivestad og Hvittingfoss, og opplæring i bruk av plastikk-sprengstoff og ”tidsblyanter” var allerede gjennomført.
	~~En bunker på Østøya inneholdt 184 krigshoder til torpedoer,~~ og ~~de hadde en samlet sprengstoffmengde på nærmere 70 tonn~~.

	~~Like ved lå et krutthus med reservedeler~~ til ~~torpedoer~~, ~~tennapparater, kulelager og gyroskop~~. ~~Dette~~ var ~~saker det~~ var ~~vanskelig å erstatte~~, så Hjalmar ~~foreslo en sabotasjeaksjon~~. ~~Han var utdannet ved Sjømilitære Korps,~~ og ~~arbeidet den gang som torpedomekaniker ved minevesenet~~.		Søndag 21. januar 1945 gikk Hjalmar på ski ut til Østøya, hvor ingen fant det unaturlig at han møtte opp på jobb på en fridag. Han låste seg inn på selve torpedohode-lageret. Det var en tung jobb å flytte de store krigshodene. 40 skruer måtte løsnes før han fikk muligheter for å plassere plastikk-sprengstoffet inntil hovedladningen i et av krigshodene. Det var en tidkrevende jobb, og ingen andre enn en faglært torpedomekaniker kunne utført den så presist.<ref>Hjalmar Berge i intervju med Svend Aage Madsen, journalist i Tønsbergs Blad i 1984</ref>[[Fil:Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0002.jpg\|miniatyr]]
			Etter fullført oppdrag leverte Hjalmar nøklene inn igjen. I Horten ventet kona Karin Wictoria (24) og sønnen Rolf (3). Sammen skulle de flykte til Sverige. Alf Johs Caspersen mener å huske at Berge hadde ordre om å legge igjen en engelsk lue slik at mistanken skulle rettes mot engelske commandos.

	~~Forsvarssjefen i London~~, som ~~var daværende kronprins Olav, undertegnet selv ordren om aksjonen. Sprengstoff var ankommet med slipp over Vivestad og Hvittingfoss~~, og ~~opplæring~~ i ~~bruk~~ av ~~plastikk-sprengstoff og ”tidsblyanter” var allerede gjennomført~~.		En tysker ble drept av eksplosjonen, mens flere nordmenn ble såret av glass og stein. Vinduer blåste ut så langt unna som i Holmestrand, og eldre folk i Horten snakker fremdeles om bildene som falt ned fra veggen – som skulle byen vært rammet av et jordskjelv.

	Hjalmar ~~gikk på ski ut til Østøya~~, ~~hvor ingen fant~~ det ~~unaturlig~~ at han ~~møtte opp~~ på ~~jobb på en lørden~~. Han ~~låste seg inn~~ på ~~selve torpedohode-lageret. Det~~ var ~~en tung jobb å flytte de store krigshodene~~.		Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på at Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum, og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen var over, uvitende om detaljene i det sønnen hadde gjort.

	~~40 skruer måtte løsnes før han fikk muligheter for å plassere plastikk-sprengstoffet inntil hoved ladningen~~ i ~~et av krigshodene~~. Det var ~~en tidkrevende jobb~~, og ~~ingen andre enn en faglært torpedomekaniker kunne utført den så presist.<ref>Hjalmar Berge i intervju med Svend Aage Madsen, journalist i Tønsbergs Blad~~ i ~~1984</ref>~~		For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det var bruk for hans tjenester i London, og i de norske styrkene.
	~~[[Fil:Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0002.jpg\|miniatyr]]~~
	~~Etter fullført oppdrag leverte Hjalmar nøklene inn igjen. I Horten ventet kona Karin Wictoria (24) og sønnen Rolf (3). Sammen skulle~~ de ~~flykte til Sverige. Alf Johs Caspersen mener å huske at Berge hadde ordre om å legge igjen en engelsk lue slik at mistanken skulle rettes mot engelske commandos~~.

	~~En tysker ble drept av eksplosjonen, mens flere nordmenn ble såret av glass og stein. Vinduer blåste ut så langt unna som~~ i ~~Holmestrand~~, ~~mens eldre folk i Horten fremdeles snakker om bildene som falt ned fra veggen – som skulle byen vært rammet~~ av ~~et jordskjelv~~.		==Etter krigen==
			Etter krigen fortsatte Berge sin karriere i Sjøforsvaret, hvor han nådde grad av orlogskaptein før han ble pensjonert.

	~~Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt~~ som ~~sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på~~ at ~~Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum~~, ~~og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen~~ var ~~over~~, ~~uvitende om detaljene i~~ det ~~sønnen hadde gjort~~.		==Ettermæle==
			I ettertid er det kommet frem dokumenter som viser at generalmajor sir Colin McVean Gubbins (1896–1976) , som var sjef for den verdensomspennende militære motstandsbevegelsen [[Special Operations Executive\|SOE]], rangerte sprengningen av det tyske torpedolageret på Østøya som viktigere enn den mer omtalte [[Tungtvassaksjonen\|Tungtvannsaksjonen]] på [[Rjukan]].

	~~For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det~~ var ~~bruk for hans tjenester~~ i ~~London~~, og ~~i de norske styrkene~~. Etter ~~krigen fortsatte han sin karriere~~ i ~~Sjøforsvaret~~, ~~hvor han nådde grad~~ av ~~orlogskaptein før han~~ ble ~~pensjonert~~.		I en viktig fase av krigen, der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.<ref>I boken ”Milorg Horten 1940-45” har Alf Johs.Caspersen notert at De Allierte Styrkene i Norge overtok hele 95 tyske ubåter i mai 1945. 11 av disse ubåtene ble tatt i Horten. </ref>

	~~I ettertid er det kommet frem dokumenter som viser at Generalmajor Sir Colin McVean Gubbins (1896 – 1976) , som var sjef for~~ den ~~verdensomspennende militære motstandsbevegelsen SOE~~, ~~rangerer sprengningen av det tyske torpedolageret på Østøya som viktigere enn den mer~~ den ~~mer omtalte Tungtvannsaksjonen på Rjukan~~.		For sin innsats ble Berge tildelt Kongens fortjenstmedalje og den britiske utmerkelsen The Kings Medal of Courage in the Cause of Freedom. Den henger meget høyt, og Berge ble tildelt den sammen med storsabotøren [[Max Manus]].

	I en viktig fase av krigen der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.<ref>I boken ”Milorg Horten 1940-45” har Alf Johs.Caspersen notert at De Allierte Styrkene i Norge overtok hele 95 tyske ubåter i mai 1945. 11 av disse ubåtene ble tatt i Horten. </ref>		==Utmerkelser==

	~~==Galleri==~~		*1945: The Kings Medal of Courage in the Cause of Freedom
	~~<gallery>~~		*1949: Kongens fortjenstmedalje
	~~Fil~~:~~Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984. {{byline\|Svend Age Madsen}}~~
	~~</gallery>~~

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

			== Kilder og litteratur ==

			* Hjalmar Berge i [https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/367035/default Krigsseilerregisteret]
			* {{Hbr1-1\|pc00000003260144\|Hjalmar Berge}}
			* [[Bruker:Svend Aage Madsen\|Madsen, Svend Aage]]: Viktigere enn tungtvannsaksjonen. I: ''[[Borreminne]]''. Utg. Historielaget. Horten. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015101381027_001}}, s. 36-43.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]

Siri Iversen: /* Galleri */ -

2021-02-01T11:51:15Z

Galleri: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 11:51
Linje 37:		Linje 37:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984. {{byline\|Svend Age Madsen}}		Fil:Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984. {{byline\|Svend Age Madsen}}
			</gallery>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Siri Iversen: satt inn bilder

2021-02-01T11:50:51Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
			{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	Hjalmar Berge (født 11.februar 1916 - død 29. oktober 2003 i Horten) uførte den dristigste sabotasjeaksjonen i Hortens historie. ved at han søndag 21. januar 1945 sprenge tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten.<ref>Borreminne 2010</ref>		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11.februar 1916 - død 29. oktober 2003 i Horten) uførte den dristigste sabotasjeaksjonen i Hortens historie. ved at han søndag 21. januar 1945 sprenge tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten.<ref>Borreminne 2010</ref>

	En aksjon som gjorde at han etter krigen ble belønnet med den britiske konges tapeprhetsmedalje for (The Kings Medal of Courage). Medaljen henger meget høyt, og han fikk den tildelt sammen med storsabotøren Max Manus.		En aksjon som gjorde at han etter krigen ble belønnet med den britiske konges tapeprhetsmedalje for (The Kings Medal of Courage). Medaljen henger meget høyt, og han fikk den tildelt sammen med storsabotøren Max Manus.
Linje 11:		Linje 11:
	Hjalmar kom raskt med i hjemmefronten. Odd Johan Nilsen, som senere ble en av direktørene på Horten Verft, var A-sjef i Horten. Hjalmar snakket mye med ham, og en dag vant han gehør for en idé.		Hjalmar kom raskt med i hjemmefronten. Odd Johan Nilsen, som senere ble en av direktørene på Horten Verft, var A-sjef i Horten. Hjalmar snakket mye med ham, og en dag vant han gehør for en idé.

			{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	En bunker på Østøya inneholdt 184 krigshoder til torpedoer, og de hadde en samlet sprengstoffmengde på nærmere 70 tonn.		En bunker på Østøya inneholdt 184 krigshoder til torpedoer, og de hadde en samlet sprengstoffmengde på nærmere 70 tonn.

Linje 32:		Linje 33:

	I en viktig fase av krigen der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.<ref>I boken ”Milorg Horten 1940-45” har Alf Johs.Caspersen notert at De Allierte Styrkene i Norge overtok hele 95 tyske ubåter i mai 1945. 11 av disse ubåtene ble tatt i Horten. </ref>		I en viktig fase av krigen der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.<ref>I boken ”Milorg Horten 1940-45” har Alf Johs.Caspersen notert at De Allierte Styrkene i Norge overtok hele 95 tyske ubåter i mai 1945. 11 av disse ubåtene ble tatt i Horten. </ref>

			==Galleri==
			<gallery>
			Fil:Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984. {{byline\|Svend Age Madsen}}

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Siri Iversen: -

2021-02-01T11:32:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 11:32
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Horten kommune]]		[[Kategori:Horten kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2003]]		[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
	{{DEFAULTSORT:Berge, Hjalmar}}		{{DEFAULTSORT:Berge, Hjalmar}}

Cnyborg på 25. jan. 2021 kl. 07:44

2021-01-25T07:44:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}

	Hjalmar Berge (født 11.februar 1916 - død 29. oktober 2003 i Horten) uførte den dristigste sabotasjeaksjonen i Hortens historie. ved at han søndag 21. januar 1945 sprenge tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten.<ref>Borreminne 2010</ref>		Hjalmar Berge (født 11.februar 1916 - død 29. oktober 2003 i Horten) uførte den dristigste sabotasjeaksjonen i Hortens historie. ved at han søndag 21. januar 1945 sprenge tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten.<ref>Borreminne 2010</ref>

Linje 30:		Linje 32:

	I en viktig fase av krigen der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.<ref>I boken ”Milorg Horten 1940-45” har Alf Johs.Caspersen notert at De Allierte Styrkene i Norge overtok hele 95 tyske ubåter i mai 1945. 11 av disse ubåtene ble tatt i Horten. </ref>		I en viktig fase av krigen der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.<ref>I boken ”Milorg Horten 1940-45” har Alf Johs.Caspersen notert at De Allierte Styrkene i Norge overtok hele 95 tyske ubåter i mai 1945. 11 av disse ubåtene ble tatt i Horten. </ref>
			== Referanser ==
			<references />
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Horten kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1916]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
			{{DEFAULTSORT:Berge, Hjalmar}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.}}		{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.\|Hjalmar Berge}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
			{{thumb\|Hjalmar Berge med kona Karin og sønnen Rold.jpeg\|Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Etter å ha sprengt et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten den 21. januar 1945 flyktet han med sin kone Karin og sønnen Rolf til Sverige. PRIVAT FAMILIEBILDE}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Sabotør Hjalmar Berge fra Horten portrett.jpeg\|Motstandsmannen Hjalmar Berge (1916-2003)\|Svend Aage Madsen\|1984}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0003.jpg\|Hjalmar Berge sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Bildet er tatt i 1984, og Berge peker mot Østøya som fremdeles er militært område.\|Svend Aage Madsen\|1984}}
			{{thumb\|Sabotasjeaksjonen på Østøya i Horten 1945.jpeg\|Eksplosjonene i det tyske torpedolageret på Østøya i Horten 21. januar 1945 svekket den tyske ubåtflåten betydelig. Sabotasjeaksjonen ble gjennomført av Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Oslo død 29. oktober 2003 i Horten) Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen.}}
	{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}		{{thumb\|Hjalmar Berge sabotør fra Horten 0001.jpg\|Hjalmar Berge på Marinemuseet i 1984.{{byline\|Svend Age Madsen}}}}
	'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.		'''[[Hjalmar Berge]]''' (født 11. februar 1916 i [[Horten]], død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.<ref>Borreminne 2010</ref> Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.