Hjalmar Borgstrøm (1864–1925) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 31. mar. 2026 kl. 09:50

2026-03-31T09:50:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hjalmar Borgstrøm foto.jpg\|Hjalmar Borgstrøm.\|Ukjent, hentet fra Bisgaard (1929): ''Fra musikkens verden. Nogen moderne kunstnerportretter''.}}		{{thumb\|Hjalmar Borgstrøm foto.jpg\|Hjalmar Borgstrøm.\|Ukjent, hentet fra Bisgaard (1929): ''Fra musikkens verden. Nogen moderne kunstnerportretter''.}}
	'''[[Hjalmar Borgstrøm]]''' (født ''Jensen'' 23. mars 1864 i [[Christiania]], død 5. juli 1925 i Oslo) var komponist og musikkritiker, utdannet i Norge og i Tyskland, hvor han oppholdt seg i flere år. Han ble særlig kjent for sine bidrag innen den såkalte ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning), blant disse fem symfoniske dikt, herunder ''Hamlet'' fra 1903, som ble hans gjennombrudd. Han var også i flere år en markant og innflytelsesrik musikkritiker i dagspressen i Kristiania.		'''[[Hjalmar Borgstrøm (1864–1925)\|Hjalmar Borgstrøm]]''' (født ''Jensen'' 23. mars 1864 i [[Christiania]], død 5. juli 1925 i Oslo) var komponist og musikkritiker, utdannet i Norge og i Tyskland, hvor han oppholdt seg i flere år. Han ble særlig kjent for sine bidrag innen den såkalte ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning), blant disse fem symfoniske dikt, herunder ''Hamlet'' fra 1903, som ble hans gjennombrudd. Han var også i flere år en markant og innflytelsesrik musikkritiker i dagspressen i Kristiania.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: Stigrp flyttet siden Hjalmar Borgstrøm til Hjalmar Borgstrøm (1864–1925)

2026-03-31T09:50:16Z

Stigrp flyttet siden Hjalmar Borgstrøm til Hjalmar Borgstrøm (1864–1925)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 09:50

Cnyborg: Teksterstatting – «Johan Selmer» til «Johan Selmer»

2025-01-08T12:22:41Z

Teksterstatting – «Johan Selmer» til «Johan Selmer»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 12:22
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Hjalmar Borgstrøm og Carl Hjalmar Borgstrøm gravminne.jpg\|Hjalmar Borgstrøm er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Hjalmar Borgstrøm og Carl Hjalmar Borgstrøm gravminne.jpg\|Hjalmar Borgstrøm er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med [[Martin Ursin]], og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt [[Johan Selmer]]s orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).		Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med [[Martin Ursin]], og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt [[Johan Selmer (1844–1910)\|Johan Selmer]]s orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).

	Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] i Kristiania 1881-1883, og med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]] 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos [[Ole Olsen (komponist)\|Ole Olsen]]. Som Hjalmar ''Borgstrøm'' utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.		Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] i Kristiania 1881-1883, og med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]] 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos [[Ole Olsen (komponist)\|Ole Olsen]]. Som Hjalmar ''Borgstrøm'' utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-07T16:38:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 16:38
Linje 44:		Linje 44:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm}}.

	{{DEFAULTSORT:Borgstrøm,Hjalmar}}		{{DEFAULTSORT:Borgstrøm, Hjalmar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
Linje 54:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:09Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 39:		Linje 39:
	*Aftenposten 8. juli 1925: dødsannonse for Hjalmar Borgstrøm.		*Aftenposten 8. juli 1925: dødsannonse for Hjalmar Borgstrøm.
	*[https://nbl.snl.no/Hjalmar_Borgstr%C3%B8m Erling E. Guldbrandsen om Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Hjalmar_Borgstr%C3%B8m Erling E. Guldbrandsen om Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon]
	*Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101206026}}		*Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206026}}
	*{{folketelling\|pf01053257027140\|Hjalmar Jensen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257027140\|Hjalmar Jensen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

Inga Helene Juul: Lagt til lenke

2019-09-14T15:41:35Z

Lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 15:41
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Hjalmar Borgstrøm var sønn av ekspedisjonssekretær Carl Christian Jensen (1817-1893) og Georgine Borgstrøm (1823-1904) og ble gift i 1904 med pianist Harriet Amalie Müller (1868-1913), som var datter av rektor [[Carl Arnoldus Müller (1818-1893)\|Carl Arnoldus Müller]] (1818-1893). Han var far til språkforskeren [[Carl Hjalmar Borgstrøm]]. Navneforandring til ''Borgstrøm'' ble foretatt i 1887.		Hjalmar Borgstrøm var sønn av ekspedisjonssekretær Carl Christian Jensen (1817-1893) og Georgine Borgstrøm (1823-1904) og ble gift i 1904 med pianist [[Harriet Amalie Müller]] (1868-1913), som var datter av rektor [[Carl Arnoldus Müller (1818-1893)\|Carl Arnoldus Müller]] (1818-1893). Han var far til språkforskeren [[Carl Hjalmar Borgstrøm]]. Navneforandring til ''Borgstrøm'' ble foretatt i 1887.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF på 15. mai 2017 kl. 08:33

2017-05-15T08:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 08:33
Linje 9:		Linje 9:
	Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med [[Martin Ursin]], og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt [[Johan Selmer]]s orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).		Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med [[Martin Ursin]], og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt [[Johan Selmer]]s orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).

	Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med Johan Svendsen i Kristiania 1881-1883, og med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]] 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos [[Ole Olsen (komponist)\|Ole Olsen]]. Som Hjalmar ''Borgstrøm'' utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.		Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] i Kristiania 1881-1883, og med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]] 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos [[Ole Olsen (komponist)\|Ole Olsen]]. Som Hjalmar ''Borgstrøm'' utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.

	Etter et opphold i Norge 1889-1890, dro han i 1890 igjen til Tyskland, hvor han bodde i 13 år i Leipzig og Berlin, med besøk i Paris og London. I denne perioden skrev han særlig klaverstykker, sanger og kammermusikk. Han skrev også to operaer, ''Thora paa Rimol'' og ''Fiskeren'', til egne tekster, men disse ble ikke oppført i hans levertid (Thora paa Rimol ble først fremført i 2002, og Fiskeren i 2000 i konsertversjon).		Etter et opphold i Norge 1889-1890, dro han i 1890 igjen til Tyskland, hvor han bodde i 13 år i Leipzig og Berlin, med besøk i Paris og London. I denne perioden skrev han særlig klaverstykker, sanger og kammermusikk. Han skrev også to operaer, ''Thora paa Rimol'' og ''Fiskeren'', til egne tekster, men disse ble ikke oppført i hans levertid (Thora paa Rimol ble først fremført i 2002, og Fiskeren i 2000 i konsertversjon).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-05-10T07:19:08Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 07:19
Linje 9:		Linje 9:
	Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med [[Martin Ursin]], og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt [[Johan Selmer]]s orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).		Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med [[Martin Ursin]], og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt [[Johan Selmer]]s orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til ''programmusikken'' (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).

	Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med Johan Svendsen i Kristiania 1881-1883, og med Ludvig M. Lindeman 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos [[Ole Olsen (komponist)\|Ole Olsen]]. Som Hjalmar ''Borgstrøm'' utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.		Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med Johan Svendsen i Kristiania 1881-1883, og med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]] 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos [[Ole Olsen (komponist)\|Ole Olsen]]. Som Hjalmar ''Borgstrøm'' utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.

	Etter et opphold i Norge 1889-1890, dro han i 1890 igjen til Tyskland, hvor han bodde i 13 år i Leipzig og Berlin, med besøk i Paris og London. I denne perioden skrev han særlig klaverstykker, sanger og kammermusikk. Han skrev også to operaer, ''Thora paa Rimol'' og ''Fiskeren'', til egne tekster, men disse ble ikke oppført i hans levertid (Thora paa Rimol ble først fremført i 2002, og Fiskeren i 2000 i konsertversjon).		Etter et opphold i Norge 1889-1890, dro han i 1890 igjen til Tyskland, hvor han bodde i 13 år i Leipzig og Berlin, med besøk i Paris og London. I denne perioden skrev han særlig klaverstykker, sanger og kammermusikk. Han skrev også to operaer, ''Thora paa Rimol'' og ''Fiskeren'', til egne tekster, men disse ble ikke oppført i hans levertid (Thora paa Rimol ble først fremført i 2002, og Fiskeren i 2000 i konsertversjon).

Cnyborg: hbr

2016-02-17T12:53:11Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 12:53
Linje 41:		Linje 41:
	*Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101206026}}		*Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101206026}}
	*{{folketelling\|pf01053257027140\|Hjalmar Jensen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257027140\|Hjalmar Jensen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392058514\|Hjalmar Borgstrøm}}.

	{{DEFAULTSORT:Borgstrøm,Hjalmar}}		{{DEFAULTSORT:Borgstrøm,Hjalmar}}

Stigrp: /* Kilder */

2015-12-23T18:45:32Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2015 kl. 18:45
Linje 37:		Linje 37:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49249/332/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1916]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49249/332/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1916]
	*Aftenposten 6. juli 1925: fyldig nekrolog over Hjalmar Borgstrøm av Axel Skogan.		*Aftenposten 6. juli 1925: fyldig nekrolog over Hjalmar Borgstrøm av Axel Skogan.
			*Aftenposten 8. juli 1925: dødsannonse for Hjalmar Borgstrøm.
	*[https://nbl.snl.no/Hjalmar_Borgstr%C3%B8m Erling E. Guldbrandsen om Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Hjalmar_Borgstr%C3%B8m Erling E. Guldbrandsen om Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon]
	*Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101206026}}		*Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101206026}}