Hjalmar Unneland (1908–1992) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T10:58:38Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 10:58
Linje 25:		Linje 25:
	* {{Hbr1-1\|pc00000002613488\|Hjalmar Unneland}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000002613488\|Hjalmar Unneland}}.

	{{DEFAULTSORT:~~UNNELAND~~, ~~HJALMAR~~}}		{{DEFAULTSORT:Unneland, Hjalmar}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:08

2025-04-25T11:08:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:08
Linje 23:		Linje 23:
	* Bygdanytt (1966, 8. juli). Hjalmar Unneland, Espeland er no komen på grammofonplate med sine populære viser: Emmigratvisa og Vaskevisa. Eit musikkforlag i Oslo gjev ut platene.		* Bygdanytt (1966, 8. juli). Hjalmar Unneland, Espeland er no komen på grammofonplate med sine populære viser: Emmigratvisa og Vaskevisa. Eit musikkforlag i Oslo gjev ut platene.
	* Bygdanytt (1960, 8. april). Hjalmar Unneland song fyrst Ungkarsvisa si og sidan hadde han skrive ei ny om vaskejobben i fabrikken.		* Bygdanytt (1960, 8. april). Hjalmar Unneland song fyrst Ungkarsvisa si og sidan hadde han skrive ei ny om vaskejobben i fabrikken.
			* {{Hbr1-1\|pc00000002613488\|Hjalmar Unneland}}.

	{{DEFAULTSORT:UNNELAND, HJALMAR}}		{{DEFAULTSORT:UNNELAND, HJALMAR}}

Kjartansk: Lagt til bilde og informasjon om totempæler

2024-08-15T11:07:29Z

Lagt til bilde og informasjon om totempæler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hjalmar Unneland (1908–1992)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' (født 24. februar 1908, død 25. november 1992 i [[Arna kommune\|Arna]]) var en eventyrer, blant annet kjent som immigranten som kom tilbake fra [[Amerika]]. Han var «Indianeren på Unneland» som laget ~~totempeler~~ og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.		[[Fil:Totempæl Hjalmar Unneland 2.JPG\|miniatyr\|Dette er et bilde av en av totempælene som ble laget av Hjalmar Unneland mellom 1975 og 1992. Bildet kommer fra et fotoalbum tilhørende Stian Unneland. ]]
			'''[[Hjalmar Unneland (1908–1992)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' (født 24. februar 1908, død 25. november 1992 i [[Arna kommune\|Arna]]) var en eventyrer, blant annet kjent som immigranten som kom tilbake fra [[Amerika]]. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempæler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.

	== Virke ==		== Virke ==
	Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet «Lange-Hjalmar». Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den ~~indianske~~ urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.		Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet «Lange-Hjalmar». Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den nordamerikanske urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.

	Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med en gruppe ~~fra den indianske urbefolkningen~~. Han fikk en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan ~~urbefolkningen~~ på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.		Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med en gruppe nordamerikanske urfolk. Han fikk en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urfolk på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.

	Han kom tilbake til Norge på slutten av 1950-tallet. Fra han kom tilbake og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa». I tiden etter han kom tilbake ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg stadig i media om alt fra spesielt store veps han ~~hadde funnet~~ til ~~refleksjoner~~ over mulighetene for at det også kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.		Han kom tilbake til Norge på slutten av 1950-tallet. Fra han kom tilbake og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav til og med ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa». I tiden etter han kom tilbake ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg stadig i media om alt fra at han hadde oppdaget spesielt store veps i området der han bodde til spekulasjoner over mulighetene for at det også kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.

			I perioden 1975 til 1992 produserte Hjalmar Unneland en rekke totempæler. Disse var inspirert av totempæler han hadde sett under perioden han levde sammen urfolk i Canada. Hjalmar bodde det meste av sitt liv i Norge på gården sin "Fjellheim" i Bjørndalen på Unneland. Det hevdes at Hjalmar en gang hadde besøk på gården fra et medlem av en gruppe tilhørende den nordamerikanske urbefolkningen. Denne personen skulle visstnok ha gitt totempælene til Hjalmar skryt for å ha et autentisk preg og for å være i tråd med tradisjonen til enkelte nordamerikanske urfolk.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==
Linje 12:		Linje 15:
	* Grammofonplate med de populære sangene «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa» (med inkludert jodling)		* Grammofonplate med de populære sangene «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa» (med inkludert jodling)
	* Dikt - Hjalmar Unneland ble ofte invitert til å lese egne dikt.		* Dikt - Hjalmar Unneland ble ofte invitert til å lese egne dikt.
	* ~~Totempeler~~ produsert i årene 1975 til 1992. Ble utstilt på gården «Fjellheim» i Bjørndalen og Unneland og hadde besøkende fra hele verden.		* Totempæler produsert i årene 1975 til 1992. Ble utstilt på gården «Fjellheim» i Bjørndalen og Unneland og hadde besøkende fra hele verden.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp på 24. jul. 2024 kl. 18:47

2024-07-24T18:47:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 18:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hjalmar Unneland (~~1908-1992~~)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' (født 24. februar 1908, død 25. november 1992 i [[Arna kommune\|Arna]]) var en eventyrer, blant annet kjent som immigranten som kom tilbake fra [[Amerika]]. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.		'''[[Hjalmar Unneland (1908–1992)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' (født 24. februar 1908, død 25. november 1992 i [[Arna kommune\|Arna]]) var en eventyrer, blant annet kjent som immigranten som kom tilbake fra [[Amerika]]. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.

	== Virke ==		== Virke ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Hjalmar Unneland (1908-1992) til Hjalmar Unneland (1908–1992)

2024-07-23T07:09:56Z

Kallrustad flyttet siden Hjalmar Unneland (1908-1992) til Hjalmar Unneland (1908–1992)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 07:09
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kategorisering etc.

2024-07-23T07:09:35Z

kategorisering etc.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Hjalmar Unneland (1908-1992)|Hjalmar Joacim Unneland]]''' ble født 24. februar 1908 og døde i Arna 25. november 1992. Han var en ekte eventyrer. Han var kjent som immigranten som kom tilbake fra Amerika. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.
+'''[[Hjalmar Unneland (1908-1992)|Hjalmar Joacim Unneland]]''' (født 24. februar 1908, død 25. november 1992 i [[Arna kommune|Arna]]) var en eventyrer, blant annet kjent som immigranten som kom tilbake fra [[Amerika]]. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.
 == Virke ==
@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 * Bygdanytt (1966, 8. juli). Hjalmar Unneland, Espeland er no komen på grammofonplate med sine populære viser: Emmigratvisa og Vaskevisa. Eit musikkforlag i Oslo gjev ut platene.
 * Bygdanytt (1960, 8. april). Hjalmar Unneland song fyrst Ungkarsvisa si og sidan hadde han skrive ei ny om vaskejobben i fabrikken.

Kjartansk: Ryddet i setninger og rettet skrivefeil

2024-07-15T11:15:29Z

Ryddet i setninger og rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2024 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hjalmar Unneland (1908-1992)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' ble født 24. februar 1908 og døde i Arna 25. november 1992. Han var en ekte eventyrer. Han var kjent som immigranten som kom tilbake fra Amerika. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket ~~den~~ naturen i Arna og på Gullfjellet.		'''[[Hjalmar Unneland (1908-1992)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' ble født 24. februar 1908 og døde i Arna 25. november 1992. Han var en ekte eventyrer. Han var kjent som immigranten som kom tilbake fra Amerika. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.

	== Virke ==		== Virke ==
	Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet «Lange-Hjalmar». Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den indianske urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.		Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet «Lange-Hjalmar». Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den indianske urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.

	Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han ~~etablerte i denne perioden~~ en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.		Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med en gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han fikk en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.

	Han kom tilbake til Norge ~~nok en gang og fra~~ slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa». I ~~mye av sitt liv~~ ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg ~~også ofte~~ i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet ~~i Bergensområdet~~ til mulighetene for at det kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.		Han kom tilbake til Norge på slutten av 1950-tallet. Fra han kom tilbake og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa». I tiden etter han kom tilbake ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg stadig i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet til refleksjoner over mulighetene for at det også kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==

Kjartansk: Bruker Emmigrant med "E" siden dette var det faktiske navnet på "Emmigrantvisa" i 1960

2024-07-15T08:43:43Z

Bruker Emmigrant med "E" siden dette var det faktiske navnet på "Emmigrantvisa" i 1960

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2024 kl. 08:43
Linje 6:		Linje 6:
	Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han etablerte i denne perioden en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.		Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han etablerte i denne perioden en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.

	Han kom tilbake til Norge nok en gang og fra slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er ~~«Immigrantvisa»~~ og «Vaskevisa». I mye av sitt liv ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg også ofte i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet i Bergensområdet til mulighetene for at ~~den~~ kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.		Han kom tilbake til Norge nok en gang og fra slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa». I mye av sitt liv ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg også ofte i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet i Bergensområdet til mulighetene for at det kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==
Linje 19:		Linje 19:
	* Ove Leon Låstad (1984, 17. juli). "Indianerhøvdingen" i Bjørndalen. ''Bygdanytt''		* Ove Leon Låstad (1984, 17. juli). "Indianerhøvdingen" i Bjørndalen. ''Bygdanytt''
	* Bygdanytt (1966, 8. juli). Hjalmar Unneland, Espeland er no komen på grammofonplate med sine populære viser: Emmigratvisa og Vaskevisa. Eit musikkforlag i Oslo gjev ut platene.		* Bygdanytt (1966, 8. juli). Hjalmar Unneland, Espeland er no komen på grammofonplate med sine populære viser: Emmigratvisa og Vaskevisa. Eit musikkforlag i Oslo gjev ut platene.
	* Bygdanytt (1960, 8. april). Hjalmar Unneland ~~son~~ fyrst Ungkarsvisa si og sidan hadde han skrive ei ny om vaskejobben i fabrikken.		* Bygdanytt (1960, 8. april). Hjalmar Unneland song fyrst Ungkarsvisa si og sidan hadde han skrive ei ny om vaskejobben i fabrikken.

Kjartansk: Byttet fra sang til vise da dette blir brukt i lokalavisa da visene kom ut

2024-07-15T08:39:27Z

Byttet fra sang til vise da dette blir brukt i lokalavisa da visene kom ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2024 kl. 08:39
Linje 6:		Linje 6:
	Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han etablerte i denne perioden en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.		Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han etablerte i denne perioden en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.

	Han kom tilbake til Norge nok en gang og fra slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente ~~sanger~~ er ~~«Immigrantsangen»~~ og ~~«Vaskesangen»~~. I mye av sitt liv ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg også ofte i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet i Bergensområdet til mulighetene for at den kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.		Han kom tilbake til Norge nok en gang og fra slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Immigrantvisa» og «Vaskevisa». I mye av sitt liv ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg også ofte i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet i Bergensområdet til mulighetene for at den kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==

Ola Alsvik: Diverse redigering

2024-07-15T07:26:15Z

Diverse redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2024 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	Hjalmar Joacim Unneland ble født 24. februar 1908 og døde i Arna 25. november 1992. Han var en ekte eventyrer. Han var kjent som immigranten som kom tilbake fra Amerika. Han var ~~"Indianeren~~ på ~~Unneland"~~ som laget totempeler og som elsket den naturen i Arna og på Gullfjellet.		'''[[Hjalmar Unneland (1908-1992)\|Hjalmar Joacim Unneland]]''' ble født 24. februar 1908 og døde i Arna 25. november 1992. Han var en ekte eventyrer. Han var kjent som immigranten som kom tilbake fra Amerika. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempeler og som elsket den naturen i Arna og på Gullfjellet.

	== Virke ==		== Virke ==
	Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet ~~"Lange~~-~~Hjalmar"~~. Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den indianske urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.		Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet «Lange-Hjalmar». Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den indianske urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.

	Under ~~"den~~ store ~~depresjonen"~~ mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han etablerte i denne perioden en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.		Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med gruppe fra den indianske urbefolkningen. Han etablerte i denne perioden en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urbefolkningen på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.

	Han kom tilbake til Norge nok en gang og fra slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente sanger er ~~"Immigrantsangen"~~ og ~~"Vaskesangen"~~. I mye av sitt liv ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg også ofte i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet i Bergensområdet til mulighetene for at den kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.		Han kom tilbake til Norge nok en gang og fra slutten av 1950-tallet og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav ut sin egen grammofonplate. Kjente sanger er «Immigrantsangen» og «Vaskesangen». I mye av sitt liv ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg også ofte i media om alt fra spesielt store veps han hadde funnet i Bergensområdet til mulighetene for at den kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==

	* Grammofonplate med de populære sangene ~~"Emmigrantvisa"~~ og ~~"Vaskevisa"~~ (med inkludert jodling)		* Grammofonplate med de populære sangene «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa» (med inkludert jodling)
	* Dikt - Hjalmar Unneland ble ofte invitert til å lese egne dikt.		* Dikt - Hjalmar Unneland ble ofte invitert til å lese egne dikt.
	* Totempeler produsert i årene 1975 til 1992. Ble utstilt på gården ~~"Fjellheim"~~ i Bjørndalen og Unneland og hadde besøkende fra hele verden.		* Totempeler produsert i årene 1975 til 1992. Ble utstilt på gården «Fjellheim» i Bjørndalen og Unneland og hadde besøkende fra hele verden.

	== Kilder ==		== Kilder ==