Hjalmar Welhaven - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-04-30T11:57:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:57
Linje 40:		Linje 40:
	</gallery>		</gallery>

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	* Ole Petter Bjerkek: [https://nbl.snl.no/Hjalmar_Welhaven Hjalmar Welhaven] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Ole Petter Bjerkek: [https://nbl.snl.no/Hjalmar_Welhaven Hjalmar Welhaven] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/welhaven.hjalmar.html Hjalmar Welhaven] på arc!		* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/welhaven.hjalmar.html Hjalmar Welhaven] på arc!

Marthe Glad: F2

2024-03-11T08:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hjalmar Welhaven 1920.jpg\|Welhaven i 1920\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjalmar Welhaven 1920.jpg\|Welhaven i 1920\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var [[arkitekt]] og skientusiast. Han var sønn av [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Josephine Angelica Bidoluac]].		'''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var [[arkitekt]] og skientusiast. Han var sønn av [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Josephine Angelica Bidoluac]].

	Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen\|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]].		Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen\|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]].</onlyinclude>

	== Utdannelse og privat ==		== Utdannelse og privat ==
	Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste ~~sønn~~. Han ble etter [[Middelskole\|middelskolen]] tatt opp som elev ved [[Den kgl. Tegneskole]] i 1870 og studerte deretter bygningsfag ved [[Technische Hochschule Hannover\|den tekniske høyskolen i Hannover]] i Tyskland 1871–73. I 1874 mottok han Statens reisestipend, og etablerte da han kom hjem egen arkitektpraksis i Christiania i 1875. Det følgende året giftet han seg med malerinnen [[Margrethe Backer]], søster av [[Harriet Backer\|Harriet]] og [[Agathe Backer-Grøndahl\|Agathe Backer]]. De fikk døtrene [[Astri Welhaven Heiberg]] (1881-1967), senere kunstmaler og [[Sigri Welhaven]] (1894-1991), senere billedhugger.		Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste barn. Han ble etter [[Middelskole\|middelskolen]] tatt opp som elev ved [[Den kgl. Tegneskole]] i 1870 og studerte deretter bygningsfag ved [[Technische Hochschule Hannover\|den tekniske høyskolen i Hannover]] i Tyskland 1871–73. I 1874 mottok han Statens reisestipend, og etablerte da han kom hjem egen arkitektpraksis i Christiania i 1875. Det følgende året giftet han seg med malerinnen [[Margrethe Backer]], søster av [[Harriet Backer\|Harriet]] og [[Agathe Backer-Grøndahl\|Agathe Backer]]. De fikk døtrene [[Astri Welhaven Heiberg]] (1881-1967), senere kunstmaler og [[Sigri Welhaven]] (1894-1991), senere billedhugger.

	== Slottsforvalter ==		== Slottsforvalter ==
Linje 46:		Linje 46:
	* {{hbr1-1\|pf01053257029071\|Hjalmar Welhaven}}.		* {{hbr1-1\|pf01053257029071\|Hjalmar Welhaven}}.
	* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset i Bærum		* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset i Bærum
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}
	{{DEFAULTSORT:Welhaven, Hjalmar}}		{{DEFAULTSORT:Welhaven, Hjalmar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marthe Glad: lenke til mor

2024-03-11T08:24:16Z

lenke til mor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hjalmar Welhaven 1920.jpg\|Welhaven i 1920\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Hjalmar Welhaven 1920.jpg\|Welhaven i 1920\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var [[arkitekt]] og skientusiast. Han var sønn av [[Johan Sebastian Welhaven]] og Josephine Angelica Bidoluac.		'''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var [[arkitekt]] og skientusiast. Han var sønn av [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Josephine Angelica Bidoluac]].

	Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen\|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]].		Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen\|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]].

Cnyborg på 5. okt. 2023 kl. 12:05

2023-10-05T12:05:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 12:05
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Slottsforvaltere]]		[[Kategori:Slottsforvaltere]]
	~~[[Kategori:Hjalmar Welhaven\| ]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
Linje 57:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1922]]		[[Kategori:Dødsfall i 1922]]
			{{Hjalmar Welhaven}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Friluftsmann */

2023-04-02T07:15:32Z

Friluftsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 07:15
Linje 22:		Linje 22:

	== Friluftsmann ==		== Friluftsmann ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0007 1.jpg\|[[Christiania Skiklub]]s styre tok initiativet til starten av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]]. Her er noen av rontfigurene, fra venstre: H. Maurer, [[Ferdinand Egeberg]], Fr. Schrøder, ~~[[Hjalmar~~ Welhaven]], N. Andresen og J. Andersen Aars.\|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}Welhaven var en ivrig sports- friluftsmann, både som roer og skiløper. Han var formann i [[Christiana Roklub]] i årene 1890–91 og medlem av [[Christiania Skiklub]] fra den ble startet i 1877. Han var med på å arrangere det første hopprennet i [[Husebybakken]] (Holmenkollrennets forløper) i 1879. Skiløperne møtte frem med ulike, lokale skityper, og Welhaven ble interessert i å samle disse, særlig etter at de første skifabrikkene ble etablert i midten av 1880-årene og skitypene ble mer standardiserte. Welhaven forsto da at den store variasjonen av skityper ville bli borte og han foreslo allerede i 1892 at det burde bli opprettet et skimuseum. Welhavens private skisamling, som etter hvert ble utvidet med blant annet [[Fridtjof Nansen]]s og [[Roald Amundsen]]s utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] i [[Kristiania]] i 1914. I 1919 kjøpte [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for [[Skimuseet i Holmenkollen\|Skimuseet]]s samlinger. Museet ble først åpnet på [[Frognerseteren]] 1923, året etter Welhavens død.		{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0007 1.jpg\|[[Christiania Skiklub]]s styre tok initiativet til starten av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]]. Her er noen av rontfigurene, fra venstre: H. Maurer, [[Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)\|Ferdinand Egeberg]], Fr. Schrøder, Welhaven, N. Andresen og J. Andersen Aars.\|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}Welhaven var en ivrig sports- friluftsmann, både som roer og skiløper. Han var formann i [[Christiana Roklub]] i årene 1890–91 og medlem av [[Christiania Skiklub]] fra den ble startet i 1877. Han var med på å arrangere det første hopprennet i [[Husebybakken]] (Holmenkollrennets forløper) i 1879. Skiløperne møtte frem med ulike, lokale skityper, og Welhaven ble interessert i å samle disse, særlig etter at de første skifabrikkene ble etablert i midten av 1880-årene og skitypene ble mer standardiserte. Welhaven forsto da at den store variasjonen av skityper ville bli borte og han foreslo allerede i 1892 at det burde bli opprettet et skimuseum. Welhavens private skisamling, som etter hvert ble utvidet med blant annet [[Fridtjof Nansen]]s og [[Roald Amundsen]]s utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] i [[Kristiania]] i 1914. I 1919 kjøpte [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for [[Skimuseet i Holmenkollen\|Skimuseet]]s samlinger. Museet ble først åpnet på [[Frognerseteren]] 1923, året etter Welhavens død.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Trebygninger */

2023-03-30T09:02:07Z

Trebygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:02
Linje 13:		Linje 13:
	=== Trebygninger ===		=== Trebygninger ===
	{{thumb\|Solveien113.jpg\|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 (1891)\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2014}}		{{thumb\|Solveien113.jpg\|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 (1891)\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2014}}
	Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)\|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune\|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)\|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)\|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale\|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk\|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)\|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen [[Villa Eika]] ~~ved~~ det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetet på Blindern]] (1894).		Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)\|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune\|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)\|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)\|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale\|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk\|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)\|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen [[Villa Eika]] som del av gårdstunet på [[Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)\|Øvre Blindern]], i dag en del av det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetet på Blindern]] (1894).

	=== Murbygninger ===		=== Murbygninger ===

PaulVIF: /* Galleri */

2023-03-30T09:00:43Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:00
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Arbeiderboliger - NB MS G4 0815.jpg\|Arbeiderboliger i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] (1881)		Fil:Arbeiderboliger - NB MS G4 0815.jpg\|Arbeiderboliger i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] (1881)
	Fil:Ruseløkkveien 60.JPG\|Arbeiderboliger i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 60 (1881){{byline\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2016}}		Fil:Ruseløkkveien 60.JPG\|Arbeiderboliger i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 60 (1881){{byline\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2016}}
			Fil:Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], [[Problemveien]] 5.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Fil:Solveien 113 Nordstrand Oslo 2012.jpg\|[[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]], Nordstrand middelskole (1891)		Fil:Solveien 113 Nordstrand Oslo 2012.jpg\|[[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]], Nordstrand middelskole (1891)
	Fil:R0444 Frognervn. 19, Oslo.jpg\|Villa i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19, [[sveitserstil]] (1892)		Fil:R0444 Frognervn. 19, Oslo.jpg\|Villa i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19, [[sveitserstil]] (1892)

PaulVIF: /* Trebygninger */

2023-03-30T08:57:09Z

Trebygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:57
Linje 13:		Linje 13:
	=== Trebygninger ===		=== Trebygninger ===
	{{thumb\|Solveien113.jpg\|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 (1891)\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2014}}		{{thumb\|Solveien113.jpg\|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 (1891)\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2014}}
	Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)\|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune\|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)\|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)\|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale\|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk\|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)\|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen ved det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetet på Blindern]] (1894).		Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)\|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune\|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)\|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)\|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale\|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk\|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)\|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen [[Villa Eika]] ved det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetet på Blindern]] (1894).

	=== Murbygninger ===		=== Murbygninger ===

Rool på 9. sep. 2022 kl. 23:26

2022-09-09T23:26:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 23:26
Linje 13:		Linje 13:
	=== Trebygninger ===		=== Trebygninger ===
	{{thumb\|Solveien113.jpg\|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 (1891)\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2014}}		{{thumb\|Solveien113.jpg\|Nordstrand middelskole, [[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 (1891)\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2014}}
	Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)\|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune\|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)\|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)\|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale\|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk\|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)\|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen ved det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetet på Blindern]] (1894).		Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte [[kongevillaene]] på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)\|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune\|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)\|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)\|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), Tuddal Høyfjellshotell (1895), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommunelokale\|Bærums gamle herredshus/kommunelokale]] og politistasjon (1899), en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk\|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i [[Løkkeåsveien (Bærum)\|Løkkeåsveien]] 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen ved det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetet på Blindern]] (1894).

	=== Murbygninger ===		=== Murbygninger ===

PaulVIF: /* Murbygninger */

2022-05-12T13:56:23Z

Murbygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 13:56
Linje 16:		Linje 16:

	=== Murbygninger ===		=== Murbygninger ===
	{{thumb\|Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg\|Et av Welhavens hovedverk [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]] (1902)\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg\|Et av Welhavens hovedverk [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]] (1902)\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av ''[[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania]]'' til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] 4 (1880), [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 60 (1881). Bygningen i Ruseløkkveien hadde 122 leiligheter, hvorav 115 var på ett rom og kjøkken, og ble tildelt sølvmedalje under verdensutstillingen i Paris 1889 som mønster for sosial boligbygging.		Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av ''[[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania]]'' til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] 4 (1880), [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 60 (1881). Bygningen i Ruseløkkveien hadde 122 leiligheter, hvorav 115 var på ett rom og kjøkken, og ble tildelt sølvmedalje under verdensutstillingen i Paris 1889 som mønster for sosial boligbygging.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:00
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Arbeiderboliger - NB MS G4 0815.jpg\|Arbeiderboliger i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] (1881)		Fil:Arbeiderboliger - NB MS G4 0815.jpg\|Arbeiderboliger i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] (1881)
	Fil:Ruseløkkveien 60.JPG\|Arbeiderboliger i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 60 (1881){{byline\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2016}}		Fil:Ruseløkkveien 60.JPG\|Arbeiderboliger i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 60 (1881){{byline\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2016}}
			Fil:Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], [[Problemveien]] 5.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Fil:Solveien 113 Nordstrand Oslo 2012.jpg\|[[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]], Nordstrand middelskole (1891)		Fil:Solveien 113 Nordstrand Oslo 2012.jpg\|[[Solveien (Oslo)\|Solveien]] 113 på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]], Nordstrand middelskole (1891)
	Fil:R0444 Frognervn. 19, Oslo.jpg\|Villa i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19, [[sveitserstil]] (1892)		Fil:R0444 Frognervn. 19, Oslo.jpg\|Villa i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 19, [[sveitserstil]] (1892)