Hjerleid skole og håndverksenter - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. aug. 2023 kl. 12:29

2023-08-09T12:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 12:29
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]
	~~[[Kategori:Handverkere]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategorirydding

2022-11-28T07:40:55Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 07:40
Linje 11:		Linje 11:
	*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider]		*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider]

	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Videregående utdanning]]
	[[Kategori:Dovre kommune]]		[[Kategori:Dovre kommune]]
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]
	[[Kategori:~~Kultur~~]]		[[Kategori:Handverkere]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: lenker

2017-03-14T15:32:53Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 15:32
Linje 3:		Linje 3:
	Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>		Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>

	Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel [[tømrere]], [[treskjærere]], [[møbelsnekkere]], [[mekanikere]], [[syersker]] og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.		Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra [[Haldor Hjerleid\|Haldor]] og [[Randine Hjerleid]] slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel [[tømrere]], [[treskjærere]], [[møbelsnekkere]], [[mekanikere]], [[syersker]] og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.

	==Kilde==		==Kilde==

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-08T17:46:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 17:46
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Kultur]]		[[Kategori:Kultur]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
			{{bm}}

Cnyborg på 27. mar. 2013 kl. 07:31

2013-03-27T07:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2013 kl. 07:31
Linje 11:		Linje 11:
	*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider]		*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider]

	[[Kategori:Utdanning i Dovre kommune]]		[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Dovre kommune]]
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]
	[[Kategori:Kultur ~~i Oppland~~]]		[[Kategori:Kultur]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]

Veslemøy: endrer til Utdanning i kommune og skolebygninger

2011-08-15T13:53:10Z

endrer til Utdanning i kommune og skolebygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 13:53
Linje 11:		Linje 11:
	*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider]		*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider]

	[[Kategori:Dovre kommune]]		[[Kategori:Utdanning i Dovre kommune]]
	[[Kategori:~~Skoler i Dovre kommune~~]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]
	[[Kategori:Kultur i Oppland]]		[[Kategori:Kultur i Oppland]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]

Marthe Glad: lenker

2010-09-06T11:34:42Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2010 kl. 11:34
Linje 3:		Linje 3:
	Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>		Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>

	Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.		Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel [[tømrere]], [[treskjærere]], [[møbelsnekkere]], [[mekanikere]], [[syersker]] og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.

	==Kilde==		==Kilde==

Ida Tolgensbakk: Fjernet kursiv pluss la inn rødlenke

2009-06-25T11:30:57Z

Fjernet kursiv pluss la inn rødlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2009 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Hjerleid skole og håndverksenter]]''' ligger på [[Hjerleid]] i [[Dovre kommune]]. Senteret omfatter såvel [[Handverksskolen]], som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og [[Senter for bygdekultur]], som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen [[Norsk Kulturarv]].		<onlyinclude>'''[[Hjerleid skole og håndverksenter]]''' ligger på [[Hjerleid]] i [[Dovre kommune]]. Senteret omfatter såvel [[Handverksskolen]], som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og [[Senter for bygdekultur]], som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen [[Norsk Kulturarv]].

	Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>		Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>

	Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.		Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.

	==Kilde==		==Kilde==

Olve Utne på 20. jun. 2009 kl. 23:41

2009-06-20T23:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2009 kl. 23:41
Linje 3:		Linje 3:
	Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>		Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude>

	Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble ~~fakgkretsen~~ utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.		Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum.

	==Kilde==		==Kilde==

Siri J på 20. jun. 2009 kl. 23:27

2009-06-20T23:27:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2009 kl. 23:27
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Skoler i Dovre kommune]]		[[Kategori:Skoler i Dovre kommune]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]
			[[Kategori:Kultur i Oppland]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]