Hjortetrøst i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 17. nov. 2025 kl. 05:22

2025-11-17T05:22:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 05:22
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Hjortetrøst i Østfold\|Hjortetrøst]]'~~'' ''[[Hjortetrøst i Østfold\|Eupatorium cannabinum]]~~'' er som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Hjortetrøst i Østfold\|Hjortetrøst]]''' er en hjemlig art som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i [[Sarpsborg]]<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i [[Sarpsborg]]<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 21:		Linje 21:
	Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Hjortetrøst~~ omtales først av [[Robert Collett~~\|Robert Collet~~]] som ~~referer til funnet til Professor Schübeler~~<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840<ref>Schübeler, Fredrik Chistian, 1840. Herbarieark av hjortetørst samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget av hjortetrøst er samlet på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840 av [[Frederik Christian Schübeler]]<ref>Schübeler, Fredrik Chistian 1840. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten omtales først i litteraturen "paa Vesterøen ved Guttormsvig" av [[Robert Collett]] i 1868 med F.C. Schübeler som kilde<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett~~\|Robert Collet~~]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Hjortetrøst regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hjortetrøst ''Eupatorium cannabinum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15750 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Hjortetrøst regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hjortetrøst ''Eupatorium cannabinum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15750 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

2024-09-12T10:36:47Z

Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 10:36
Linje 23:		Linje 23:
	Hjortetrøst omtales først av [[Robert Collett\|Robert Collet]] som referer til funnet til Professor Schübeler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840<ref>Schübeler, Fredrik Chistian, 1840. Herbarieark av hjortetørst samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Hjortetrøst omtales først av [[Robert Collett\|Robert Collet]] som referer til funnet til Professor Schübeler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840<ref>Schübeler, Fredrik Chistian, 1840. Herbarieark av hjortetørst samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett\|Robert Collet]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett\|Robert Collet]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Hjortetrøst regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hjortetrøst ''Eupatorium cannabinum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15750 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Hjortetrøst regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hjortetrøst ''Eupatorium cannabinum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15750 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T18:44:26Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 18:44
Linje 21:		Linje 21:
	Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Hjortetrøst omtales først av [[Robert Collett\|Robert Collet]] som referer til funnet til Professor Schübeler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840<ref>Schübeler, Fredrik Chistian. Herbarieark av hjortetørst samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Hjortetrøst omtales først av [[Robert Collett\|Robert Collet]] som referer til funnet til Professor Schübeler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840<ref>Schübeler, Fredrik Chistian, 1840. Herbarieark av hjortetørst samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett\|Robert Collet]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett\|Robert Collet]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar på 19. jan. 2024 kl. 12:46

2024-01-19T12:46:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 12:46
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Hjortetrøst''' ''Eupatorium cannabinum''er som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Hjortetrøst i Østfold\|Hjortetrøst]]''' ''[[Hjortetrøst i Østfold\|Eupatorium cannabinum]]'' er som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i [[Sarpsborg]]<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i [[Sarpsborg]]<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2024-01-19T12:45:49Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 12:45
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Hjortetrøst''' ''Eupatorium cannabinum''er som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Hjortetrøst''' ''Eupatorium cannabinum''er som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|~~vanlig~~]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|~~svært vanlig~~]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i Sarpsborg<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i [[Sarpsborg]]<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.

Haubar: Redigert punktene

2024-01-19T12:33:32Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 12:33
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kurvplantefamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Hjortetrøst''' ''Eupatorium cannabinum''er som er sjelden i [[Østfold]]. Den hører til det sørlige floraelementet og kan bli 150 cm høy.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.~~

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. ~~Ved lenking~~ til ~~Nettbiblioteket er~~ det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som~~ kan ~~fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Bruk disse to kildene:~~ https://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~wiki~~/~~%C3%98stfoldflora~~/~~Artikkelmal for å vise til hyppighet~~ i ~~1x1 og 5x5 km-skalaen,~~ samt ~~utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten~~ i ~~hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Hjortetrøst er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Hjortetrøst i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eupatorium_cannabinum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Hjortetrøst er historisk sett kjent spredt i de sydlige kystnære områdene samt et funn i Sarpsborg<ref>Artsdatabanken. Hjortetrøst i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/294277,6570793/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60530%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje?~~		Hjortetrøst vokser ved vannkanter, fuktige skogkanter, i strandkratt og klover<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva~~ som ~~er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks~~. ~~har mistanke om at et udatert funn kan være eldre~~. ~~Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg~~ belegget ~~med mest presis stedsangivelse~~. ~~Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn~~, år. Herbarieark ~~digitalt~~ på ~~GBIF (med lenken bak digital)~~.		Hjortetrøst omtales først av [[Robert Collett\|Robert Collet]] som referer til funnet til Professor Schübeler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=28}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Guttormsvauen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 30. august 1840<ref>Schübeler, Fredrik Chistian. Herbarieark av hjortetørst samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270763 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle~~ funn ~~i utbredelsesgrenser~~ som ~~tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen~~ fra ~~2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands~~ flora ~~fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang~~, ~~få endringer~~ eller i ~~framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk~~ -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		[[Axel Blytt]] omtaler samme funn som [[Robert Collett\|Robert Collet]] fra [[Guttormsvauen]]<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=178}}.</ref>. Han lister også opp andre lokaliteter i fylket<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=15}}.</ref>. Hjortetrøst vokser i den ytre øyrekka i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er sjelden<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=72}}.</ref>. I [[Bohuslän]] vokser hjortetrøst i all hovedsak ved havet'','' og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen~~, ~~Kristian 1964~~. ~~Planteliste for Rakkestad~~. ~~observasjoner i perioden 1925?~~-~~1963 uten Degernes Collett, Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M~~.N. ~~Blytt i 1827, H~~.C. ~~Printz~~ i ~~1842~~ og ~~Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?.~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Hanssen, Ole Jørgen 1982~~. ~~Kråkerøy~~'~~s natur~~, ~~fauna~~ og ~~flora. ca. 1970~~-~~1982 Båtvik~~, ~~Jan Ingar I~~. ~~1992~~. ~~Sjeldne~~, ~~sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold~~. ~~Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Hjortetrøst regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hjortetrøst ''Eupatorium cannabinum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15750 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-19T11:25:38Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Hjortetrøst
| latinsknavn =''Eupatorium cannabinum'' L.
| bilde =Hjortetrøst_BH.JPG
| bildetekst =I klove nær havet på Guttormsvauen, Hvaler. Dato: 7.8.2007
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Eupatorium_cannabinum.png
| ruter5x5 =6
| kart1x1 =Eupatorium_cannabinum_1.png
| ruter1x1 =10
| ruter01a =21
| først =1840
| sist =2023
| graf =
|familie=Kurvplantefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/hjortetr%C3%B8st Hjortetrøst] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjortetr%C3%B8st&oldid=22751833 Hjortetrøst] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Eupatorium%20cannabinum/100570 Hjortetrøst] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]