Hokksund meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-25T10:59:14Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 10:59
Linje 8:		Linje 8:

	I juli 1891 kjøpte selskapet eiendommen [[Nyholm (Øvre Eiker, 77/52)\|Nyholm]], som var blitt utskilt fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]</ref> Dette var ei ubebygd tomt i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]], knapt hundre meter fra [[Hokksund stasjon\|jernbanestasjonen]] i [[Hokksund]]. Den gamle bygningen ved [[Varlo meieri]] ble kjøpt inn og flyttet dit, og produksjonen startet her sommeren 1891, med smørkjerne som ble drevet med hestevandring.		I juli 1891 kjøpte selskapet eiendommen [[Nyholm (Øvre Eiker, 77/52)\|Nyholm]], som var blitt utskilt fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]</ref> Dette var ei ubebygd tomt i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]], knapt hundre meter fra [[Hokksund stasjon\|jernbanestasjonen]] i [[Hokksund]]. Den gamle bygningen ved [[Varlo meieri]] ble kjøpt inn og flyttet dit, og produksjonen startet her sommeren 1891, med smørkjerne som ble drevet med hestevandring.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920==		==Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920==
Linje 21:		Linje 20:

	Landhandleriet ble utvidet i 1907, og noen år seinere ble også bryggerhuset pusset opp og uthuset utvidet med hestetsall og vedskjul. Rett etter [[første verdenskrig]] ble også selve meieribygningen utvidet til en tre-etasjes bygning, med møtesal og kjøkken samt flere beboelsesrom i de to øverste etasjene. Den nye bygningen ble innviet med en stor fest den [[18. oktober]] [[1920]], og seinere ble «Meierisalen» en viktig forsamlingslokale, som ble utleid både til møter og selskapeligheter.<ref>Stenshorne/Ek, s.77</ref> Samme år ble navnet endret fra «Haugsund meieri» «Hokksund meieri», i og med at navnet på tettstedet ble forandret til [[Hokksund]].		Landhandleriet ble utvidet i 1907, og noen år seinere ble også bryggerhuset pusset opp og uthuset utvidet med hestetsall og vedskjul. Rett etter [[første verdenskrig]] ble også selve meieribygningen utvidet til en tre-etasjes bygning, med møtesal og kjøkken samt flere beboelsesrom i de to øverste etasjene. Den nye bygningen ble innviet med en stor fest den [[18. oktober]] [[1920]], og seinere ble «Meierisalen» en viktig forsamlingslokale, som ble utleid både til møter og selskapeligheter.<ref>Stenshorne/Ek, s.77</ref> Samme år ble navnet endret fra «Haugsund meieri» «Hokksund meieri», i og med at navnet på tettstedet ble forandret til [[Hokksund]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Hokksund meieri: Utvidelser og modernisering, 1920-1957==		==Hokksund meieri: Utvidelser og modernisering, 1920-1957==
Linje 30:		Linje 28:

	Bakeriet, stallen og flere av de gamle uthusbygningene brant i [[1947]] og ble erstattet av nye bygninger i betong. Rett etter krigen ble pasteurisering av melken gjenopptatt. Det ble også vurdert å kjøpe inn melkebil, men dette ble nedstemt, og leverandørene fortsatte å bruke hest og vogn helt fram til nedleggelsen i [[1957]].		Bakeriet, stallen og flere av de gamle uthusbygningene brant i [[1947]] og ble erstattet av nye bygninger i betong. Rett etter krigen ble pasteurisering av melken gjenopptatt. Det ble også vurdert å kjøpe inn melkebil, men dette ble nedstemt, og leverandørene fortsatte å bruke hest og vogn helt fram til nedleggelsen i [[1957]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Sentralisering av meieriene==		==Sentralisering av meieriene==
	Rett etter [[andre verdenskrig]] ble spørsmålet om sentralisering av meieriene et sentralt spørsmål. I [[1952]] gikk generalforsamlingen i Hokksund meieri inn for en sammenslutning av meieriene på [[Øvre Eiker]], og tre år seinere ble planene for det nye [[Eiker Meieri]] ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] vedtatt. Den siste ordinære generalforsamlingen ble holdt våren [[1958]], og seinere ble det vedtatt på et ekstraordinært medlemsmøte å overdra selskapets eiendommer til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]].		Rett etter [[andre verdenskrig]] ble spørsmålet om sentralisering av meieriene et sentralt spørsmål. I [[1952]] gikk generalforsamlingen i Hokksund meieri inn for en sammenslutning av meieriene på [[Øvre Eiker]], og tre år seinere ble planene for det nye [[Eiker Meieri]] ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] vedtatt. Den siste ordinære generalforsamlingen ble holdt våren [[1958]], og seinere ble det vedtatt på et ekstraordinært medlemsmøte å overdra selskapets eiendommer til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Bestyrere og forpaktere==		==Bestyrere og forpaktere==
Linje 50:		Linje 46:
	1945-1946: Olav Eide, bestyrer<br>		1945-1946: Olav Eide, bestyrer<br>
	1946-1957: [[Rolf Snildal (1903-1983)\|Rolf Snildal]], bestyrer<br>		1946-1957: [[Rolf Snildal (1903-1983)\|Rolf Snildal]], bestyrer<br>
	1957-1958: Einar Aursand, bestyrer~~<br>~~		1957-1958: Einar Aursand, bestyrer
	~~<br>~~
	<br>		<br>

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «Det norske næringslivs forl..» til «Det norske næringslivs forlag.»

2025-04-14T08:13:24Z

Teksterstatting – «Det norske næringslivs forl..» til «Det norske næringslivs forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 08:13
Linje 60:		Linje 60:

	==Kilder==		==Kilder==
	*''Det Norske næringsliv : 9 : Buskerud fylkesleksikon''. Utg. Det norske næringslivs ~~forl.~~. Bergen. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110708127}}.		*''Det Norske næringsliv : 9 : Buskerud fylkesleksikon''. Utg. Det norske næringslivs forlag. Bergen. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110708127}}.
	*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper		*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-11T12:48:53Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 12:48
Linje 60:		Linje 60:

	==Kilder==		==Kilder==
	*~~[https://www.nb.no/items/743ec0acc7002235f4c61b1ccd04de75?page=0&searchText=Buskerud%20fylkesleksikon~~ Det ~~norske~~ næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon] Utg.1951		*''Det Norske næringsliv : 9 : Buskerud fylkesleksikon''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110708127}}.
	*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper		*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]
	*[[Johan O. Stenshorne\|Stenshorne, Johan O.]] og [[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Vestfossen meieri». I «Mjælkekuer og meieridrift - et gløtt inn i Eikerbygdenes landbrukshistorie». Utg. 2007. Red. Bent Ek.		*[[Johan O. Stenshorne\|Stenshorne, Johan O.]] og [[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Vestfossen meieri». I «Mjælkekuer og meieridrift - et gløtt inn i Eikerbygdenes landbrukshistorie». Utg. 2007. Red. Bent Ek.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Stasjonsgata (Hokksund)

2025-03-18T08:44:17Z

Robot: Fjerner ifra Stasjonsgata (Hokksund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:44
Linje 69:		Linje 69:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}
			{{F2}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	~~[[Kategori:Stasjonsgata (Hokksund)]]~~
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1891]]		[[Kategori:Etableringer i 1891]]
	[[Kategori:Opphør i 1958]]		[[Kategori:Opphør i 1958]]
	~~{{bm}}~~
	~~{{F2}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:55:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:55
Linje 69:		Linje 69:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Stasjonsgata (Hokksund)]]		[[Kategori:Stasjonsgata (Hokksund)]]
	[[Kategori: Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori: Etableringer i 1891]]		[[Kategori:Etableringer i 1891]]
	[[Kategori: Opphør i 1958]]		[[Kategori:Opphør i 1958]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: Utdrag, {{bm}}, F-merking

2020-09-16T13:36:07Z

Utdrag, {{bm}}, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Meierigården i Hokksund (be-2005-10-18).jpg\|Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.}}
	~~[[Fil:~~Meierigården i Hokksund (be-2005-10-18).jpg~~\|miniatyr~~\|Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.]]		'''[[Hokksund meieri]]''' var en bedrift som lå i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i [[Eiker meieri]] i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, [[Vestfossen meieri]] og [[Fiskum meieri]]. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom [[Eiker Handelslag]], som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]] og i [[2014]] til et nytt selskap med navnet [[Bøndenes Hus Hokksund A/S]].</onlyinclude>
	[[Hokksund meieri]] var en bedrift som lå i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i [[Eiker meieri]] i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, [[Vestfossen meieri]] og [[Fiskum meieri]]. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom [[Eiker Handelslag]], som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]] og i [[2014]] til et nytt selskap med navnet [[Bøndenes Hus Hokksund A/S]].</onlyinclude>
	~~<br>~~
	~~<br~~>

	===Stiftelse og organisering===		==Stiftelse og organisering==
	Selskapet ble stiftet den [[1. februar]] [[1891]] under navnet «Haugsunds Aktiemeieri» og meldt til firmaregisteret i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] i juni samme år.<ref>Registreringsprotokoll III-1, fol.21</ref>. Initiativet ble tatt av de lokale gårdbrukerne [[Peder S. Horgen (1863-1945)\|Peder Horgen]], [[Peder Larsen Røren (1857-1933)\|Peder Røren]], [[Halvor Pedersen Langerud (1839-1924)\|Halvor P. Langerud]] og [[Theodor Kopsland (1853-1940)\|Theodor Kopsland]], som sammen med andre melkeprodusenter i området rundt [[Hokksund]] tegnet aksjer i det nye selskapet, som fra starten hadde 43 aksjonærer. Dette nye meieriet erstattet fire mindre bygdemeierier som hadde vært i drift siden 1870-tallet: [[Skotsmoen meieri]], [[Burud meieri]], [[Lilleås meieri]] og [[Varlo meieri]]. <ref>Stenshorne/Ek, s.72f</ref>		Selskapet ble stiftet den [[1. februar]] [[1891]] under navnet «Haugsunds Aktiemeieri» og meldt til firmaregisteret i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] i juni samme år.<ref>Registreringsprotokoll III-1, fol.21</ref>. Initiativet ble tatt av de lokale gårdbrukerne [[Peder S. Horgen (1863-1945)\|Peder Horgen]], [[Peder Larsen Røren (1857-1933)\|Peder Røren]], [[Halvor Pedersen Langerud (1839-1924)\|Halvor P. Langerud]] og [[Theodor Kopsland (1853-1940)\|Theodor Kopsland]], som sammen med andre melkeprodusenter i området rundt [[Hokksund]] tegnet aksjer i det nye selskapet, som fra starten hadde 43 aksjonærer. Dette nye meieriet erstattet fire mindre bygdemeierier som hadde vært i drift siden 1870-tallet: [[Skotsmoen meieri]], [[Burud meieri]], [[Lilleås meieri]] og [[Varlo meieri]]. <ref>Stenshorne/Ek, s.72f</ref>

Linje 14:		Linje 11:
	<br>		<br>

	===Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920===		==Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920==
	De første utvidelsene av meieriet ble vedtatt alt i august [[1891]], bare uker etter at driften hadde kommet i gang. Det ble bygd en murbygning på samme tomt, rett ved siden av den første meieribygningen, tegnet av meieriinspektør Holte og oppført av byggmesterne N. Chr. Bakke og O. Andersen. Da det sto ferdig sommeren 1892, var det et moderne anlegg med kjølekummer og «hoffgårdsk melkerenser». Året etter ble det også anskaffet primpanne, som ble kjøpt brukt fra [[Vognil meieri]] på [[Oppdal]]. Det var imidlertid fersk melk - først og fremst helmelk, men også en del skummet melk - som utgjorde størstedelen av produksjonen og omsetningen ved meieriet.		De første utvidelsene av meieriet ble vedtatt alt i august [[1891]], bare uker etter at driften hadde kommet i gang. Det ble bygd en murbygning på samme tomt, rett ved siden av den første meieribygningen, tegnet av meieriinspektør Holte og oppført av byggmesterne N. Chr. Bakke og O. Andersen. Da det sto ferdig sommeren 1892, var det et moderne anlegg med kjølekummer og «hoffgårdsk melkerenser». Året etter ble det også anskaffet primpanne, som ble kjøpt brukt fra [[Vognil meieri]] på [[Oppdal]]. Det var imidlertid fersk melk - først og fremst helmelk, men også en del skummet melk - som utgjorde størstedelen av produksjonen og omsetningen ved meieriet.

Linje 27:		Linje 24:
	<br>		<br>

	===Hokksund meieri: Utvidelser og modernisering, 1920-1957===		==Hokksund meieri: Utvidelser og modernisering, 1920-1957==
	Moderniseringen fortsatte med innkjøp av ny melkevekt og av «Gerbers fettbestemmelsesapparat» i [[1927]], og året etter ble det installert et mekanisk kjøleanlegg fra E.C. Due, som erstatning for nedkjøling ved hjelp av naturis. Det ble kjøpt ny separator i 1932, og fire år seinere fikk meieriet et nytt tilbygg med bad og sanitæranlegg for de ansatte. I [[1937]] ble det anskaffet et nytt, dampsdrevet kjøleapparat med pasteuriseringsapparat, men meieriet sluttet med pasteurisering igjen etter kort tid, visstnok fordi kundene klaget på at melken «smakte kokt».<ref>Stenshorne/Ek, s.80</ref>		Moderniseringen fortsatte med innkjøp av ny melkevekt og av «Gerbers fettbestemmelsesapparat» i [[1927]], og året etter ble det installert et mekanisk kjøleanlegg fra E.C. Due, som erstatning for nedkjøling ved hjelp av naturis. Det ble kjøpt ny separator i 1932, og fire år seinere fikk meieriet et nytt tilbygg med bad og sanitæranlegg for de ansatte. I [[1937]] ble det anskaffet et nytt, dampsdrevet kjøleapparat med pasteuriseringsapparat, men meieriet sluttet med pasteurisering igjen etter kort tid, visstnok fordi kundene klaget på at melken «smakte kokt».<ref>Stenshorne/Ek, s.80</ref>

Linje 36:		Linje 33:
	<br>		<br>

	===Sentralisering av meieriene===		==Sentralisering av meieriene==
	Rett etter [[andre verdenskrig]] ble spørsmålet om sentralisering av meieriene et sentralt spørsmål. I [[1952]] gikk generalforsamlingen i Hokksund meieri inn for en sammenslutning av meieriene på [[Øvre Eiker]], og tre år seinere ble planene for det nye [[Eiker Meieri]] ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] vedtatt. Den siste ordinære generalforsamlingen ble holdt ~~våreen~~ [[1958]], og seinere ble det vedtatt på et ekstraordinært medlemsmøte å overdra selskapets eiendommer til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]].		Rett etter [[andre verdenskrig]] ble spørsmålet om sentralisering av meieriene et sentralt spørsmål. I [[1952]] gikk generalforsamlingen i Hokksund meieri inn for en sammenslutning av meieriene på [[Øvre Eiker]], og tre år seinere ble planene for det nye [[Eiker Meieri]] ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] vedtatt. Den siste ordinære generalforsamlingen ble holdt våren [[1958]], og seinere ble det vedtatt på et ekstraordinært medlemsmøte å overdra selskapets eiendommer til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	===Bestyrere og forpaktere===		==Bestyrere og forpaktere==
	[[Fil:Haugsund meieri (Sjulsen) - annonse.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Haugsund meieri (Sjulsen) - annonse.jpg\|miniatyr]]
	1891: Johan Hoel, bestyrer<br>		1891: Johan Hoel, bestyrer<br>
Linje 77:		Linje 74:
	[[Kategori: Etableringer i 1891]]		[[Kategori: Etableringer i 1891]]
	[[Kategori: Opphør i 1958]]		[[Kategori: Opphør i 1958]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}
			{{F2}}

Bent: /* Stiftelse og organisering */

2020-06-03T07:39:09Z

Stiftelse og organisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2020 kl. 07:39
Linje 10:		Linje 10:
	Det første meieristyret besto av lensmann [[Theodor Hansen Haug (1858-1924)\|Theodor Haug]] som formann, [[Simen Borgersen Stenseth (1836-1912)\|Simen Borgersen Stenseth]], [[Theodor Kopsland (1853-1940)\|Theodor Kopsland]], [[Halvor Pedersen Langerud (1839-1924)\|Halvor Pedersen Langerud]] og [[Ole Christoffersen Kaasa (1855-1928)\|Ole Chr. Kaasa]]. Garver [[Severin Braathen (1846-1936)\|Severin Braathen]] ble ansatt som kasserer, med en årlig godtkjørelse på kr.30,.<ref>Stenshorne/Ek, s.74</ref>		Det første meieristyret besto av lensmann [[Theodor Hansen Haug (1858-1924)\|Theodor Haug]] som formann, [[Simen Borgersen Stenseth (1836-1912)\|Simen Borgersen Stenseth]], [[Theodor Kopsland (1853-1940)\|Theodor Kopsland]], [[Halvor Pedersen Langerud (1839-1924)\|Halvor Pedersen Langerud]] og [[Ole Christoffersen Kaasa (1855-1928)\|Ole Chr. Kaasa]]. Garver [[Severin Braathen (1846-1936)\|Severin Braathen]] ble ansatt som kasserer, med en årlig godtkjørelse på kr.30,.<ref>Stenshorne/Ek, s.74</ref>

	I juli 1891 kjøpte selskapet eiendommen [[Nyholm (Øvre Eiker, 77/52)\|Nyholm]], som var blitt utskilt fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]].[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438] Dette var ei ubebygd tomt i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]], knapt hundre meter fra [[Hokksund stasjon\|jernbanestasjonen i [[Hokksund]]. Den gamle bygningen ved [[Varlo meieri]] ble kjøpt inn og flyttet dit, og produksjonen startet her sommeren 1891, med smørkjerne som ble drevet med hestevandring.		I juli 1891 kjøpte selskapet eiendommen [[Nyholm (Øvre Eiker, 77/52)\|Nyholm]], som var blitt utskilt fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]</ref> Dette var ei ubebygd tomt i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]], knapt hundre meter fra [[Hokksund stasjon\|jernbanestasjonen]] i [[Hokksund]]. Den gamle bygningen ved [[Varlo meieri]] ble kjøpt inn og flyttet dit, og produksjonen startet her sommeren 1891, med smørkjerne som ble drevet med hestevandring.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Kilder */

2020-05-05T03:20:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2020 kl. 03:20
Linje 73:		Linje 73:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori: Stasjonsgata (Hokksund)]]
	[[Kategori: Meieri]]		[[Kategori: Meieri]]
	[[Kategori: Etableringer i 1891]]		[[Kategori: Etableringer i 1891]]
	[[Kategori: Opphør i 1958]]		[[Kategori: Opphør i 1958]]
	{{F-merkingsforslag}}		{{F-merkingsforslag}}

Bent: /* Kilder */

2020-05-05T03:02:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2020 kl. 03:02
Linje 65:		Linje 65:
	*[https://www.nb.no/items/743ec0acc7002235f4c61b1ccd04de75?page=0&searchText=Buskerud%20fylkesleksikon Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon] Utg.1951		*[https://www.nb.no/items/743ec0acc7002235f4c61b1ccd04de75?page=0&searchText=Buskerud%20fylkesleksikon Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon] Utg.1951
	*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper		*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
	*[https://www.digitalarkivet.no/~~tl20070108370001~~ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/~~L0003b~~: Panteregister nr. V 3b]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370800 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438]
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]
	*[[Johan O. Stenshorne\|Stenshorne, Johan O.]] og [[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Vestfossen meieri». I «Mjælkekuer og meieridrift - et gløtt inn i Eikerbygdenes landbrukshistorie». Utg. 2007. Red. Bent Ek.		*[[Johan O. Stenshorne\|Stenshorne, Johan O.]] og [[Bent Ek\|Ek, Bent]]: «Vestfossen meieri». I «Mjælkekuer og meieridrift - et gløtt inn i Eikerbygdenes landbrukshistorie». Utg. 2007. Red. Bent Ek.

Bent: +foto

2020-05-04T08:44:33Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2020 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
			[[Fil:Meierigården i Hokksund (be-2005-10-18).jpg\|miniatyr\|Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.]]
	[[Hokksund meieri]] var en bedrift som lå i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i [[Eiker meieri]] i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, [[Vestfossen meieri]] og [[Fiskum meieri]]. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom [[Eiker Handelslag]], som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]] og i [[2014]] til et nytt selskap med navnet [[Bøndenes Hus Hokksund A/S]].</onlyinclude>		[[Hokksund meieri]] var en bedrift som lå i [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i [[Eiker meieri]] i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, [[Vestfossen meieri]] og [[Fiskum meieri]]. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom [[Eiker Handelslag]], som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til [[Eiker Meieri\|A/L Eiker Meieri]] og i [[2014]] til et nytt selskap med navnet [[Bøndenes Hus Hokksund A/S]].</onlyinclude>
	<br>		<br>
Linje 15:		Linje 15:

	===Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920===		===Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920===
	De første utvidelsene av meieriet ble vedtatt alt i august [[1891]], bare uker etter at driften hadde kommet i gang. Det ble bygd en murbygning på samme tomt, rett ved siden av dn første meieribygningen, tegnet av meieriinspektør Holte og oppført av byggmesterne N. Chr. Bakke og O. Andersen. Da det sto ferdig sommeren 1892, var det et moderne anlegg med kjølekummer og «hoffgårdsk melkerenser». Året etter ble det også anskaffet primpanne, som ble kjøpt brukt fra [[Vognil meieri]] på [[Oppdal]]. Det var imidlertid fersk melk - først og fremst helmelk, men også en del skummet melk - som utgjorde størstedelen av produksjonen og omsetningen ved meieriet.		De første utvidelsene av meieriet ble vedtatt alt i august [[1891]], bare uker etter at driften hadde kommet i gang. Det ble bygd en murbygning på samme tomt, rett ved siden av den første meieribygningen, tegnet av meieriinspektør Holte og oppført av byggmesterne N. Chr. Bakke og O. Andersen. Da det sto ferdig sommeren 1892, var det et moderne anlegg med kjølekummer og «hoffgårdsk melkerenser». Året etter ble det også anskaffet primpanne, som ble kjøpt brukt fra [[Vognil meieri]] på [[Oppdal]]. Det var imidlertid fersk melk - først og fremst helmelk, men også en del skummet melk - som utgjorde størstedelen av produksjonen og omsetningen ved meieriet.

	Den gamle meieribygningen ble tatt i bruk som landhandleri, med bolig i overetasjen.<ref>Stenshorne/Ek, s.75</ref> Johan Hoel ble ansatt som meieriets første bestyrer fra starten i [[1891]], men samme år fikk han stillingen som bestyrer ved [[Vestfossen meieri]]. Deretter ble driften av meieriet satt bort til en forpakter mot en årlig avgift, og dette var en ordning som varte fram til [[1913]]. Landhandleriet ble helt og holdent drevet av forpakteren, og det forandret firmanavn med hver innehaver. De betalte husleie meieriet, som fortsatt var eier av bygningen. Den første forpakteren var Carl Overn, om tidligere hadde vært bestyrer ved [[Sylling meieri]] i [[Lier kommune\|Lier]]. I 1895 kom imidlertid Johan Hoel tilbake og fikk kontrakt som forpakter for den neste femårsperioden. Deretter var det kjøpmennene [[Anders Hansen Heien (1871-1948)\|Anders Heien]] og [[Christoffer Hansen Langeland\|Chr. Langeland]] som hadde forpaktningen fram til [[1913]], da Heien igjen ble ansatt som bestyrer på fast lønn. Landhandleriet og bakeriet drev imidlertid bestyreren fortsatt for egen regning og under eget firmanavn. Her ble det omsatt en rekke forskjellige varer - alle slags matvarer, isenkram og støpegods, byggevarer, bensin og smøreoljer, klær og skotøy, steintøy o.s.v.

			Den gamle meieribygningen ble tatt i bruk som landhandleri, med bolig i overetasjen.<ref>Stenshorne/Ek, s.75</ref> Johan Hoel ble ansatt som meieriets første bestyrer fra starten i [[1891]], men samme år fikk han stillingen som bestyrer ved [[Vestfossen meieri]]. Deretter ble driften av meieriet satt bort til en forpakter mot en årlig avgift, og dette var en ordning som varte fram til [[1913]]. Landhandleriet ble helt og holdent drevet av forpakteren, og det forandret firmanavn med hver innehaver. De betalte husleie meieriet, som fortsatt var eier av bygningen. Den første forpakteren var [[Carl Overn (1863-1925)\|Carl Overn]], om tidligere hadde vært bestyrer ved [[Sylling meieri]] i [[Lier kommune\|Lier]]. I 1895 kom imidlertid Johan Hoel tilbake og fikk kontrakt som forpakter for den neste femårsperioden. Deretter var det kjøpmennene [[Anders Hansen Heien (1871-1948)\|Anders Heien]] og [[Christoffer Hansen Langeland\|Chr. Langeland]] som hadde forpaktningen fram til [[1913]], da Heien igjen ble ansatt som bestyrer på fast lønn. Landhandleriet og bakeriet drev imidlertid bestyreren fortsatt for egen regning og under eget firmanavn. Her ble det omsatt en rekke forskjellige varer - alle slags matvarer, isenkram og støpegods, byggevarer, bensin og smøreoljer, klær og skotøy, steintøy o.s.v.
			[[Fil:Stasjonsgata med meieriet og handelslaget (sf0701).jpg\|miniatyr\|Stasjonsgata med meieriet og landhandleriet rundt 1910.]]
	Alt i 1896 ble hestevandringen erstattet av annen drivkraft, året etter ble det bygd ishus, og i 1898 kom et nytt tilbygg som ble innredet til bakeri, der driften også ble overlatt til forpakteren mot en årlig avgift. I 1904 ble det lagt vannledning fra [[Bråtabakken (Eiker, Haug)\|Bråtabakken]] - en strekning på halvannen kilometer - og det ble også solgt vann til en del private abonnenter som ville ha innlagt vann. I 1912 ble det også lagt inn elektrisitet i meieriet, bakeriet og landhandelen.		Alt i 1896 ble hestevandringen erstattet av annen drivkraft, året etter ble det bygd ishus, og i 1898 kom et nytt tilbygg som ble innredet til bakeri, der driften også ble overlatt til forpakteren mot en årlig avgift. I 1904 ble det lagt vannledning fra [[Bråtabakken (Eiker, Haug)\|Bråtabakken]] - en strekning på halvannen kilometer - og det ble også solgt vann til en del private abonnenter som ville ha innlagt vann. I 1912 ble det også lagt inn elektrisitet i meieriet, bakeriet og landhandelen.

Linje 30:		Linje 30:
	Moderniseringen fortsatte med innkjøp av ny melkevekt og av «Gerbers fettbestemmelsesapparat» i [[1927]], og året etter ble det installert et mekanisk kjøleanlegg fra E.C. Due, som erstatning for nedkjøling ved hjelp av naturis. Det ble kjøpt ny separator i 1932, og fire år seinere fikk meieriet et nytt tilbygg med bad og sanitæranlegg for de ansatte. I [[1937]] ble det anskaffet et nytt, dampsdrevet kjøleapparat med pasteuriseringsapparat, men meieriet sluttet med pasteurisering igjen etter kort tid, visstnok fordi kundene klaget på at melken «smakte kokt».<ref>Stenshorne/Ek, s.80</ref>		Moderniseringen fortsatte med innkjøp av ny melkevekt og av «Gerbers fettbestemmelsesapparat» i [[1927]], og året etter ble det installert et mekanisk kjøleanlegg fra E.C. Due, som erstatning for nedkjøling ved hjelp av naturis. Det ble kjøpt ny separator i 1932, og fire år seinere fikk meieriet et nytt tilbygg med bad og sanitæranlegg for de ansatte. I [[1937]] ble det anskaffet et nytt, dampsdrevet kjøleapparat med pasteuriseringsapparat, men meieriet sluttet med pasteurisering igjen etter kort tid, visstnok fordi kundene klaget på at melken «smakte kokt».<ref>Stenshorne/Ek, s.80</ref>

	Disse moderniseringene ble gjennomført under bestyrerne [[Anders Hansen Heien (1871-1948)\|Anders Heien]] og [[Johan H. Sjulsen (1892-1967)\|Joh. Sjulsen]] og [[Fridtjof Ristvedt (1898-1991)\|Fridtjof Ristvedt]]. Sistnevnte var meieribestyrer i 20 år, men mistet stillingen i [[1945]] på grunn av sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]]. Samtidig vedtok eierne av meieriet å starte et nytt selskap - [[Eiker Handelslag A/L]] - som skulle stå for driften av landhandleriet. I [[1947]] ble også meieriet omgjort fra aksjeselskap til andelslag.		Disse moderniseringene ble gjennomført under bestyrerne [[Anders Hansen Heien (1871-1948)\|Anders Heien]] og [[Johan H. Sjulsen (1892-1967)\|Joh. Sjulsen]] og [[Fridtjof Ristvedt (1898-1991)\|Fridtjof Ristvedt]]. Sistnevnte var meieribestyrer i 20 år, men mistet stillingen i [[1945]] på grunn av sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]]. Samtidig vedtok eierne av meieriet å starte et nytt selskap - [[Eiker Handelslag A/L]] - som skulle stå for driften av landhandleriet. I [[1947]] ble også meieriet omgjort fra aksjeselskap til andelslag. [[Rolf Snildal (1903-1983)\|Rolf Snildal]] ble ansatt som bestyrer for både meieriet og handelslaget fra [[1. januar]] [[1946]]. På begynnelsen av 1950-tallet var det tre ansatte i tillegg til bestyreren.<ref>Buskerud fylkesleksikon</ref>

	Bakeriet, stallen og flere av de gamle uthusbygningene brant i [[1947]] og ble erstattet av nye bygninger i betong. Rett etter krigen ble pasteurisering av melken gjenopptatt. Det ble også vurdert å kjøpe inn melkebil, men dette ble nedstemt, og leverandørene fortsatte å bruke hest og vogn helt fram til nedleggelsen i [[1957]].		Bakeriet, stallen og flere av de gamle uthusbygningene brant i [[1947]] og ble erstattet av nye bygninger i betong. Rett etter krigen ble pasteurisering av melken gjenopptatt. Det ble også vurdert å kjøpe inn melkebil, men dette ble nedstemt, og leverandørene fortsatte å bruke hest og vogn helt fram til nedleggelsen i [[1957]].
Linje 44:		Linje 44:
	[[Fil:Haugsund meieri (Sjulsen) - annonse.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Haugsund meieri (Sjulsen) - annonse.jpg\|miniatyr]]
	1891: Johan Hoel, bestyrer<br>		1891: Johan Hoel, bestyrer<br>
	1892-1894: Carl Overn, forpakter<br>		1892-1894: [[Carl Overn (1863-1925)\|Carl Overn]], forpakter<br>
	1895-1899: Johan Hoel, forpakter<br>		1895-1899: [[Johan Svendsen Hoel]], forpakter<br>
	1900-1901: Chr. Langeland og A. Heien, forpaktere<br>		1900-1901: [[Christoffer Hansen Langeland\|Chr. Langeland]] og [[Anders Hansen Heien (1871-1948)\|\|A. Heien]], forpaktere<br>
	1902-1913: ~~Chr.~~ Langeland, forpakter<br>		1902-1913: [[Christoffer Hansen Langeland\|Christoffer Langeland]], forpakter<br>
	1913-1918: A. Heien, bestyrer<br>		1913-1918: [[Anders Hansen Heien (1871-1948)\|Anders Heien]], bestyrer<br>
	1918-1926: Joh. Sjulsen, bestyrer<br>		1918-1926: [[Johan H. Sjulsen (1892-1967)\|Joh. Sjulsen]] og , bestyrer<br>
	1927-1945: Fridtjof Ristvedt, bestyrer<br>		1927-1945: [[Fridtjof Ristvedt (1898-1991)\|Fridtjof Ristvedt]], bestyrer<br>
	1945-1946: Olav Eide, bestyrer<br>		1945-1946: Olav Eide, bestyrer<br>
	1946-1957: Rolf Snildal, bestyrer<br>		1946-1957: [[Rolf Snildal (1903-1983)\|Rolf Snildal]], bestyrer<br>
	1957-1958: Einar Aursand, bestyrer<br>		1957-1958: Einar Aursand, bestyrer<br>
	<br>		<br>

Hokksund meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «↵» til «»

Cnyborg: Teksterstatting – «Det norske næringslivs forl..» til «Det norske næringslivs forlag.»

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Stasjonsgata (Hokksund)

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

Kallrustad: Utdrag, {{bm}}, F-merking

Bent: /* Stiftelse og organisering */

Bent: /* Kilder */

Bent: /* Kilder */

Bent: +foto

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»