Hol kraftverk - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Hol I */

2025-01-02T16:03:40Z

Hol I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 16:03
Linje 35:		Linje 35:

	=== Hol I ===		=== Hol I ===
	Hol I er det eldste av i alt ti kraftverk [[Oslo Energi\|Hafslund Eco]] eier og drifter i Hallingdal og var viktig for hovedstadens elektrisitetsforsyning. Vedtaket om at [[Oslo Lysverker]] skulle få bygge kraftverket i Hol ble fattet få måneder før [[andre verdenskrig]] kom til Norge og ~~forberedendearbeider~~ som veibygging var gjort før [[angrepet på Norge i 1940]]. Selve utbyggingen ble påbegynt av [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene allerede i september 1940, men arbeidet gikk langsomt på grunn av ressursknappheten under krigen og stanset helt opp sommeren 1943.		Hol I er det eldste av i alt ti kraftverk [[Oslo Energi\|Hafslund Eco]] eier og drifter i Hallingdal og var viktig for hovedstadens elektrisitetsforsyning. Vedtaket om at [[Oslo Lysverker]] skulle få bygge kraftverket i Hol ble fattet få måneder før [[andre verdenskrig]] kom til Norge og forberedende arbeider som veibygging var gjort før [[angrepet på Norge i 1940]]. Selve utbyggingen ble påbegynt av [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene allerede i september 1940, men arbeidet gikk langsomt på grunn av ressursknappheten under krigen og stanset helt opp sommeren 1943.

	Først etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] kom arbeidet i gang igjen. Fjernledningen på 190 kilometer for en spenning på 220 kV var da allerede bygd fram til transformatorstasjonen i Oslo.		Først etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] kom arbeidet i gang igjen. Fjernledningen på 190 kilometer for en spenning på 220 kV var da allerede bygd fram til transformatorstasjonen i Oslo.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:55:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:55
Linje 77:		Linje 77:
	* [https://hafslund.no/kraftverk/hol-3 Hol III], [[Oslo Energi\|Hafslund E-CO]]		* [https://hafslund.no/kraftverk/hol-3 Hol III], [[Oslo Energi\|Hafslund E-CO]]
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/hol-i/ Hol I som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/hol-i/ Hol I som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 176-179. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=178}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 176-179. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=178}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 62, ss. 176–177, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 62, ss. 176–177, NVE rapport nr 64 - 2013
	* [https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=155 Hol I kraftverk-Votna] (1949), NVE vannkraftdatabase		* [https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=155 Hol I kraftverk-Votna] (1949), NVE vannkraftdatabase

Stigrp: /* Strandavatnet */ typo bare

2024-04-01T11:22:50Z

Strandavatnet: typo bare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 11:22
Linje 16:		Linje 16:
	==== Strandavatnet ====		==== Strandavatnet ====
	{{Utdypende artikkel\|Strandavatnet (Hol)}}		{{Utdypende artikkel\|Strandavatnet (Hol)}}
	Strandavatnet (978-950 [[moh.]]) er reguleret flere ganger, første gang var i 1943 da vannspeilet ble hevet ~~mmed~~ tre meter. I 1955 ble reguleringshøyden med 21 meter og i 1957 med ytterligere fire meter. Samlet reguleringshøyde er dermed 28 meter og vannet har et magasinvolum på 554 millioner m³. Før reguleringene lå det flere mindre fjellgårder ved vannet.		Strandavatnet (978-950 [[moh.]]) er reguleret flere ganger, første gang var i 1943 da vannspeilet ble hevet med tre meter. I 1955 ble reguleringshøyden med 21 meter og i 1957 med ytterligere fire meter. Samlet reguleringshøyde er dermed 28 meter og vannet har et magasinvolum på 554 millioner m³. Før reguleringene lå det flere mindre fjellgårder ved vannet.

	Fra inntaket i Strandevatnet til fordelingsbassenget er det en 17,2 kilometer lang tilløpstunnel som ble drevet fra fem tverrslag. Tunneltverrsnittene er på 22–24 m².		Fra inntaket i Strandevatnet til fordelingsbassenget er det en 17,2 kilometer lang tilløpstunnel som ble drevet fra fem tverrslag. Tunneltverrsnittene er på 22–24 m².

PaulVIF: /* Kulturminner */

2024-03-31T17:39:26Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 17:39
Linje 58:		Linje 58:

	== Kulturminner ==		== Kulturminner ==
			{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}
			=== Kraftverket ===
			Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som en del av det som blir kalt epoke 4: «Gjenoppbygging og industriutbygging» 1946-1963. Dette har flere årsaker. Kraftverket var et svært viktig særs viktig bidrag til Oslos strømforsyning like etter krigen. Dette var etterkrigstidens første store utbygging og utført av [[Oslo Lysverker]]. Utbyggingen var stor og komplisert som omfattet to separate vannveier og omfattende reguleringer.

			Hol I ble det siste store kraftverket i Norge som er bygd med rørgate og kraftstasjon i dagen. Alle større kraftverk om er bygd senere er bygd i fjellhaller.

			Turbinene var produsert i Norge, og det var første gang [[francisturbin]]er ble utviklet for så store fallhøyder.

			=== Stolsvatnmagasinet ===
			Flerbuedammen ved Stolsvatn er sjelden og iøynefallende i Norge, og er en av bare to gjenværende vertikalstilite flerbuedammeer i Norge.

			I tillegg har den en historie på grunn av at den er av dem som har vært mest omstridte i forhold til damsikkerhet etter krigen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Hol I */

2024-03-31T17:29:07Z

Hol I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 17:29
Linje 43:		Linje 43:
	Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.		Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.

	Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt i Oslo]], [[Peter Daniel Hofflund]] (1897–1967). Det er den siste av de ~~største~~ kraftverkene som ble bygget i dagen, siden har alle større kraftverk blitt bygget i fjellhaller.		Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt i Oslo]], [[Peter Daniel Hofflund]] (1897–1967). Det er den siste av de store kraftverkene som ble bygget i dagen, siden har alle større kraftverk blitt bygget i fjellhaller.

	=== Hol II ===		=== Hol II ===

PaulVIF: /* Hol I */

2024-03-31T16:20:32Z

Hol I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 43:		Linje 43:
	Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.		Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.

	Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt i Oslo]], [[Peter Daniel Hofflund]] (1897–1967).		Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt i Oslo]], [[Peter Daniel Hofflund]] (1897–1967). Det er den siste av de største kraftverkene som ble bygget i dagen, siden har alle større kraftverk blitt bygget i fjellhaller.

	=== Hol II ===		=== Hol II ===

PaulVIF: /* Hol I */

2024-03-31T16:18:38Z

Hol I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 16:18
Linje 43:		Linje 43:
	Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.		Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.

	Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt i Oslo]], [[Peter Daniel Hofflund]] (1897–1967).		Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt i Oslo]], [[Peter Daniel Hofflund]] (1897–1967).

	=== Hol II ===		=== Hol II ===

PaulVIF på 31. mar. 2024 kl. 15:55

2024-03-31T15:55:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 15:55
Linje 52:		Linje 52:
	=== Hol III ===		=== Hol III ===
	Hol III og Hol II var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol III ble satt i drift i 1958 og ligger i fjellet ved [[riksvei 7]] ved [[Kleivi (Ål)\|Kleivi]] i [[Ål kommune]].		Hol III og Hol II var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol III ble satt i drift i 1958 og ligger i fjellet ved [[riksvei 7]] ved [[Kleivi (Ål)\|Kleivi]] i [[Ål kommune]].

			Også Hol III er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter fallet i Holselven fra Holsfjorden til Strandefjorden, et samlet fall på 98 meter.

			Kraftverket har to like [[francisturbin]]er som hver yter 30 MW og gir en samlet midlere årsproduksjon på 261 GWh.

	== Kulturminner ==		== Kulturminner ==

PaulVIF: /* Hol II */

2024-03-31T15:50:38Z

Hol II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 15:50
Linje 48:		Linje 48:
	Hol II og Hol III var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol II ble satt i drift i 1957 og ligger i Djupedal, i fjellet sør for Djupedalsfossen.		Hol II og Hol III var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol II ble satt i drift i 1957 og ligger i Djupedal, i fjellet sør for Djupedalsfossen.

	Hol II er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter det videre fallet i Holselva fra Hol I, og det rundt 40 høye fallet i Djupedalsfossen mellom Hovsfjorden og Holsfjorden, tilsammen utgjør dette en brutto fallhøyde på 48 meter. Kraftverket har en [[francisturbin]] med en maksimal ytelse på 26 MW og midlere årsproduksjon er 95 GWh.		Hol II er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter det videre fallet i Holselva fra Hol I, og det rundt 40 høye fallet i Djupedalsfossen mellom Hovsfjorden og Holsfjorden, tilsammen utgjør dette en brutto fallhøyde på 48 meter. Kraftverket har en [[francisturbin]] med en maksimal ytelse på 26 MW og midlere årsproduksjon er 121 GWh.

	=== Hol III ===		=== Hol III ===

PaulVIF: /* Hol II */

2024-03-31T15:47:33Z

Hol II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 15:47
Linje 46:		Linje 46:

	=== Hol II ===		=== Hol II ===
	Hol II og Hol III de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol II ble satt i drift i 1957 og ligger i Djupedal, i fjellet sør for Djupedalsfossen.		Hol II og Hol III var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol II ble satt i drift i 1957 og ligger i Djupedal, i fjellet sør for Djupedalsfossen.

	Hol II er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter det videre fallet i Holselva fra Hol I, og det rundt 40 høye fallet i Djupedalsfossen mellom Hovsfjorden og Holsfjorden, tilsammen utgjør dette en brutto fallhøyde på 48 meter. Kraftverket har en [[francisturbin]] med en maksimal ytelse på 26 MW og midlere årsproduksjon er 95 GWh.		Hol II er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter det videre fallet i Holselva fra Hol I, og det rundt 40 høye fallet i Djupedalsfossen mellom Hovsfjorden og Holsfjorden, tilsammen utgjør dette en brutto fallhøyde på 48 meter. Kraftverket har en [[francisturbin]] med en maksimal ytelse på 26 MW og midlere årsproduksjon er 95 GWh.