Hollendergaten (Bergen) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2026-05-05T16:18:49Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 16:18
Linje 7:		Linje 7:
	Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i [[Vågen (Bergen)\|Vågen]]. Gateløpet er en av byens eldste, og stammer fra [[middelalderen]]. Hollenderstretet nevnes første gang i [[1518]]. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom [[Strandsiden]] og [[Bryggen]].		Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i [[Vågen (Bergen)\|Vågen]]. Gateløpet er en av byens eldste, og stammer fra [[middelalderen]]. Hollenderstretet nevnes første gang i [[1518]]. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom [[Strandsiden]] og [[Bryggen]].

	Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Engelskmannstretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde vest for (nedenfor) Sutarestretet (Kong Oscars gate) skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>		Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Engelskmannstretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson (d. 1330)\|Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde vest for (nedenfor) Sutarestretet (Kong Oscars gate) skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>

	I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også i Vågsbunnen ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Vågsbunnen ble berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto der. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen.		I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også i Vågsbunnen ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Vågsbunnen ble berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto der. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen.

Aslak Kittelsen på 23. jun. 2025 kl. 11:49

2025-06-23T11:49:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2025 kl. 11:49
Linje 23:		Linje 23:

	==Kilder==		==Kilder==
	* ~~[http://dingate.no/gater~~-~~a-hus/hollendergaten~~.~~html~~ «Hollendergaten» på dingate.no.]		* {{WP-lenke\|Hollendergaten (Bergen)\|nb}}.
	* ~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV576~~ «Hollendergaten» i Hartvedt, Gunnar Hagen. ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.]		* «Hollendergaten» på dingate.no.
	* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.		* «Hollendergaten» i Hartvedt, Gunnar Hagen. ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}.
	* ~~[http~~:~~//no~~.~~wikipedia~~.~~org/wiki/Hollendergaten_(~~Bergen~~) «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia~~.]		* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081224001}}.
	* [https://~~bora~~.~~uib~~.~~no/bitstream~~/1956/2340~~/1/Masterthesis_Olsen~~.~~pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet]~~		* Olsen, Terje Wiedemann: ''Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600 tallet : En studie av den 20. rode i Bergen''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2007. [https://hdl.handle.net/1956/2340 Digital utgave].
	* Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: ''Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner''. [Bergen]. 1997. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022948072}}.		* Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: ''Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner''. [Bergen]. 1997. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022948072}}.

Leharu på 12. jul. 2024 kl. 09:33

2024-07-12T09:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Bergen Hollendergaten-2 240705.jpg\|Hollendergaten ~~sett fra sør i retning~~ Kong Oscars gate.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}		{{thumb\|Bergen Hollendergaten-2 240705.jpg\|Parti fra Hollendergaten med Kong Oscars gate i bakgrunnen.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}
	{{Thumb\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}		{{Thumb\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}
	'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>		'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>

Leharu: Lagt til bilde

2024-07-12T09:33:07Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}		<onlyinclude>
			{{thumb\|Bergen Hollendergaten-2 240705.jpg\|Hollendergaten sett fra sør i retning Kong Oscars gate.\|Leif-Harald Ruud\|2024}}
			{{Thumb\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}
	'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>		'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:44Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 26:		Linje 26:
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hollendergaten_(Bergen) «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia.]		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hollendergaten_(Bergen) «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia.]
	* [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2340/1/Masterthesis_Olsen.pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet]		* [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2340/1/Masterthesis_Olsen.pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet]
	* Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: ''Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner''. [Bergen]. 1997. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016022948072}}.		* Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: ''Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner''. [Bergen]. 1997. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022948072}}.

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:00:42Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}
	'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>		'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>

Cnyborg på 16. nov. 2021 kl. 13:58

2021-11-16T13:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 13:58
Linje 15:		Linje 15:
	[[Hollendergaten 10 (Bergen)\|Hollendergaten 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702\|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref>		[[Hollendergaten 10 (Bergen)\|Hollendergaten 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702\|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref>

	Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter\|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)\|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.		Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var [[Sigbrit Willoms]] fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter\|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)\|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-30T11:03:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 11:03
Linje 33:		Linje 33:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|60.395432\|N\|5.326802\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.395432\|N\|5.326802\|Ø}}
			{{bm}}

Hans P. Hosar på 27. apr. 2020 kl. 03:59

2020-04-27T03:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 03:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hollendergaten.jpg\|Hollendergaten sett nordfra.\|[[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] (2012)}}
	'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den ~~har~~ en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>		'''[[Hollendergaten (Bergen)\|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)\|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)\|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==
Linje 18:		Linje 18:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 11. okt. 2018 kl. 07:40

2018-10-11T07:40:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2018 kl. 07:40
Linje 13:		Linje 13:
	==Bygninger==		==Bygninger==

	[[~~Hollendergate~~ 10 (Bergen)\|~~Hollendergate~~ 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702\|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref>		[[Hollendergaten 10 (Bergen)\|Hollendergaten 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702\|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref>

	Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter\|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)\|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.		Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter\|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)\|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.