Hollendertiden - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T10:45:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 10:45
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
			{{bm}}

Siri J: {{Ikke koord}}

2017-09-20T20:21:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 20:21
Linje 12:		Linje 12:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{historieblogg\|1495\|Hollendartida i Norge}}		* {{historieblogg\|1495\|Hollendartida i Norge}}

			{{Ikke koord}}
	[[Kategori:Kystkultur]]		[[Kategori:Kystkultur]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]

Cnyborg: historieblogg-lenke

2015-05-26T13:50:30Z

historieblogg-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2015 kl. 13:50
Linje 11:		Linje 11:
	*Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus 2012. 208 s. ISBN 978-82-430-0685-0		*Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus 2012. 208 s. ISBN 978-82-430-0685-0

	==~~Fotnoter~~==		==Eksterne lenker==

	~~<references />~~		* {{historieblogg\|1495\|Hollendartida i Norge}}

	[[Kategori:Kystkultur]]		[[Kategori:Kystkultur]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]

Vidariv: bilde

2012-12-16T13:46:31Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2012 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Vågen1665.jpg\|Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene. Malt av Arnold Bloem, 1670.}}
	'''Hollendertiden''' er i [[Norge]]s historie en betegnelse på perioden fra omkring [[1500]] til omkring [[1800]]/[[1850]], spesielt i forbindelse med kysthistorie på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. Varigheten av Hollendertiden varierer fra et ladested til et annet; 1850 regnes som en øvre grense, men mange steder begynte den å komme på hell allerede rundt 1750.		'''Hollendertiden''' er i [[Norge]]s historie en betegnelse på perioden fra omkring [[1500]] til omkring [[1800]]/[[1850]], spesielt i forbindelse med kysthistorie på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. Varigheten av Hollendertiden varierer fra et ladested til et annet; 1850 regnes som en øvre grense, men mange steder begynte den å komme på hell allerede rundt 1750.

Vidariv: Litteratur

2012-12-15T16:54:17Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2012 kl. 16:54
Linje 6:		Linje 6:

	I kjølvannet av denne handelskontakten fulgte ei betydelig [[Utvandring til Nederland\|utvandring]].		I kjølvannet av denne handelskontakten fulgte ei betydelig [[Utvandring til Nederland\|utvandring]].

			==Litteratur==
			*Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus 2012. 208 s. ISBN 978-82-430-0685-0

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Aslak Kittelsen: Lagt til kategori

2012-02-17T13:12:54Z

Lagt til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2012 kl. 13:12
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Kystkultur]]		[[Kategori:Kystkultur]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
			[[Kategori:Nederland]]

Aslak Kittelsen: lagt inn lenke

2011-12-07T10:14:07Z

lagt inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2011 kl. 10:14
Linje 4:		Linje 4:

	I tillegg til at skogeiere og sagbrukseiere kunne tjene godt på handelen, kom den også ladestedene tilgode på en svært direkte måte, ettersom det var eksporttoll på tømmer. Tollinntektene fra tømmereksport var mange steder enorme, og annen handel og industri vokste opp som følge av velstanden. Mange av ladestedene kunne derfor klare seg godt økonomisk også etter at tømmereksporten ble borte.		I tillegg til at skogeiere og sagbrukseiere kunne tjene godt på handelen, kom den også ladestedene tilgode på en svært direkte måte, ettersom det var eksporttoll på tømmer. Tollinntektene fra tømmereksport var mange steder enorme, og annen handel og industri vokste opp som følge av velstanden. Mange av ladestedene kunne derfor klare seg godt økonomisk også etter at tømmereksporten ble borte.

			I kjølvannet av denne handelskontakten fulgte ei betydelig [[Utvandring til Nederland\|utvandring]].

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Cnyborg: Fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hollendertiden&oldid=1541331 der Cnyborg er eneste bidragsytrer, omlisensieres herved

2008-11-04T12:21:11Z

Fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hollendertiden&oldid=1541331 der Cnyborg er eneste bidragsytrer, omlisensieres herved

Ny side

'''Hollendertiden''' er i [[Norge]]s historie en betegnelse på perioden fra omkring [[1500]] til omkring [[1800]]/[[1850]], spesielt i forbindelse med kysthistorie på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. Varigheten av Hollendertiden varierer fra et ladested til et annet; 1850 regnes som en øvre grense, men mange steder begynte den å komme på hell allerede rundt 1750.

[[Nederland]] ble på 1500- og 1600-tallet den ledende skipsbyggernasjon på det europeiske kontinentet. Å beholde denne posisjonen fordret tilgang på store mengder tømmer av god kvalitet; for å lage skipsplanker er det nødvendig med lange, rette trær med nok spenst til å kunne bøyes og nok rigiditet til å tåle hardt vær. Nederland var fattig på egnet skog, mens Norge hadde store mengder tømmer som kunne kjøpes til en rimelig pris. Dermed startet en omfattende handel mellom Nederland og norske [[ladested]]er.

I tillegg til at skogeiere og sagbrukseiere kunne tjene godt på handelen, kom den også ladestedene tilgode på en svært direkte måte, ettersom det var eksporttoll på tømmer. Tollinntektene fra tømmereksport var mange steder enorme, og annen handel og industri vokste opp som følge av velstanden. Mange av ladestedene kunne derfor klare seg godt økonomisk også etter at tømmereksporten ble borte.

==Fotnoter==

<references />

[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori:Handel]]