Holm (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:09Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 59:		Linje 59:
	*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].		*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].
	*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].		*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:38Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 46:		Linje 46:

	==Eierforhold==		==Eierforhold==
	Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
Linje 53:		Linje 53:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 741. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 741. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*[[Matrikkelforarbeidet 1723]].		*[[Matrikkelforarbeidet 1723]].
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:22:43Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:22
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 53		\| gnr = 53
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 14. nov. 2023 kl. 13:09

2023-11-14T13:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 13:09
Linje 59:		Linje 59:
	*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].		*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].
	*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].		*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:21:19Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:21
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skedsmokorset]]		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 53		\| gnr = 53
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 23:		Linje 23:


	'''[[Holm (Skedsmo)\|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.		'''[[Holm (Skedsmo)\|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:33:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:33
Linje 60:		Linje 60:
	*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].		*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-30T06:48:04Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 06:48
Linje 39:		Linje 39:
	Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Den første hagen ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.		Den første [[Hagebruk i Skedsmo\|hagen]] ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

Nils Steinar Våge på 8. jan. 2019 kl. 12:09

2019-01-08T12:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:09
Linje 38:		Linje 38:

	Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

			Den første hagen ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Lenke

2018-12-18T09:35:53Z

Fra gårdshistorien: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:35
Linje 37:		Linje 37:
	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-12-18T08:44:34Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 08:44
Linje 35:		Linje 35:
	Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.		Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.

	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:35
Linje 37:		Linje 37:
	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 08:44
Linje 35:		Linje 35:
	Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.		Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.

	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.