Holmen (Drammen) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

2025-12-15T08:45:51Z

Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 08:45
Linje 10:		Linje 10:
	Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og [[Gabriel Omsted (1740–1786)\|Gabriel Omsted]] (1740–1786). Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.		Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og [[Gabriel Omsted (1740–1786)\|Gabriel Omsted]] (1740–1786). Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.

	I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette ~~tidpunktet~~ brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].		I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidspunktet brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].

	Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve. Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.		Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve. Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.

PaulVIF: /* Virksomheter */

2020-12-09T19:05:50Z

Virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 19:05
Linje 8:		Linje 8:
	Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)\|Braker]] (som [[Bragernes]] har navn etter) og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''.		Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)\|Braker]] (som [[Bragernes]] har navn etter) og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''.

	Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.		Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og [[Gabriel Omsted (1740–1786)\|Gabriel Omsted]] (1740–1786). Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.

	I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].		I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 07:29

2019-08-02T07:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 07:29
Linje 16:		Linje 16:
	Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier.		Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier.

	Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen, etablert av [[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]] (f. 1824 i Slagen i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1908) og hans svigerfar, skipsreder Sven Knudsen.		Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen, etablert av driftslederen ved verftet [[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]] (f. 1824 i Slagen i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1908) og hans svigerfar, skipsreder Sven Knudsen.

	I 1872 ble [[Drammenbanen\|jernbanelinjen Christiania – Drammen]] lagt over Holmen, og i 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til [[Drammen havn\|havneformål]].		I 1872 ble [[Drammenbanen\|jernbanelinjen Christiania – Drammen]] lagt over Holmen, og i 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til [[Drammen havn\|havneformål]].

PaulVIF på 2. aug. 2019 kl. 07:26

2019-08-02T07:26:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 07:26
Linje 12:		Linje 12:
	I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].		I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].

	Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve: Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.		Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve. Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.

	Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier.		Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier.

PaulVIF: /* Virksomheter */

2019-08-01T15:43:06Z

Virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2019 kl. 15:43
Linje 10:		Linje 10:
	Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.		Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.

	I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette ~~tidpunkte~~ brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].		I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].

	Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve: Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.		Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve: Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.

PaulVIF: /* Virksomheter */

2019-07-31T15:26:06Z

Virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 15:26
Linje 18:		Linje 18:
	Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen, etablert av [[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]] (f. 1824 i Slagen i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1908) og hans svigerfar, skipsreder Sven Knudsen.		Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen, etablert av [[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]] (f. 1824 i Slagen i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1908) og hans svigerfar, skipsreder Sven Knudsen.

	I 1872 ble [[Drammenbanen\|jernbanelinjen Christiania – Drammen]] ~~bygget~~ over Holmen. og i 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til [[Drammen havn\|havneformål]].		I 1872 ble [[Drammenbanen\|jernbanelinjen Christiania – Drammen]] lagt over Holmen, og i 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til [[Drammen havn\|havneformål]].

			I dag er øya et nærings- og industriområde for blant andre Drammen Havnevesen, Drammen Bilhavn A/S, Felleskjøpet, Norsk Olje A/S, Koneisto Norge A/S, B. H. Ramberg A/S, [[Norsk Kabelfabrikk\|Draka Norsk Kabel]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Virksomheter */

2019-07-31T12:09:24Z

Virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 12:09
Linje 13:		Linje 13:

	Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve: Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.		Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve: Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.

			Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier.

			Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen, etablert av [[Jens Jørgensen (1824–1908)\|Jens Jørgensen]] (f. 1824 i Slagen i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 1908) og hans svigerfar, skipsreder Sven Knudsen.

			I 1872 ble [[Drammenbanen\|jernbanelinjen Christiania – Drammen]] bygget over Holmen. og i 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til [[Drammen havn\|havneformål]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Virksomheter */

2019-07-31T11:56:21Z

Virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 11:56
Linje 6:		Linje 6:

	== Virksomheter ==		== Virksomheter ==
	Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)\|Braker]] (som [[Bragernes]]) har navn etter og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''.		Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)\|Braker]] (som [[Bragernes]] har navn etter) og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''.

	Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.		Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.

PaulVIF: /* Virksomheter */

2019-07-31T11:54:51Z

Virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 11:54
Linje 6:		Linje 6:

	== Virksomheter ==		== Virksomheter ==
	Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)\|Braker]] (som [[Bragernes]] har navn etter og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''.		Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)\|Braker]] (som [[Bragernes]]) har navn etter og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''.

	Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.		Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.

	I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunkte brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].		I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunkte brukt som en [[Byløkke\|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]].

			Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve: Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Utvikling av øya */

2019-07-31T11:51:51Z

Utvikling av øya

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 11:51
Linje 3:		Linje 3:

	== Utvikling av øya ==		== Utvikling av øya ==
	På 1600-tallet var den bare en lav sandbanke, men ble en større øy gjennom både landheving på rundt en meter, enkelte steder med sagflis etter bjelkehogst i regi av grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) på begynnelsen av 1800-tallet og påfyll av leire for å bedre jordmonnet etter 1838 av [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854).		På 1600-tallet var den bare en lav sandbanke, men ble en større øy gjennom både landheving på rundt en meter, enkelte steder med sagflis etter bjelkehogst i regi av grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) på begynnelsen av 1800-tallet og påfyll av leire for å bedre jordmonnet etter 1838 av [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)\|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854).

	== Virksomheter ==		== Virksomheter ==