Holmesland (Holum) - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 09:31

2022-04-28T09:31:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:31
Linje 24:		Linje 24:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' (gnr. 91) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]], [[Lindesnes kommune~~\|Lindesnes~~]].		'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' (gnr. 91) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]], [[Lindesnes kommune]].

	== Matrikkelopplysninger ==		== Matrikkelopplysninger ==

Hans P. Hosar: Redigering, diverse

2022-04-28T09:14:36Z

Redigering, diverse

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Holmesland (Holum)|Holmesland]]''' er gnr. 91 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune|Lindesnes]].
+:''Se også'' [[Holum gardshistorie]].
-Gammel matrikkel: nr. 33, skyld: 2 1/4 hud. 1838-matrikkel: nr. 10, lnr. 549-555, skylddaler: 6-0-9. Ny matrikkel: gnr. 9, mark: 14,42.
+== Matrikkelopplysninger ==
-Holmesland ligger på elveflata sør for Øyslebø, der dalen vider seg ut ut igjen etter at [[Mandalen]] først har smalnet inn i et trangt gjel med fosser og stryk.
+== Beliggenhet og grenser ==
 I de eldste kjeldene har navnet forma Holumsland, Hollomsland og liknende, og slik må uttalen opphavlig ha vært. Det kan neppe være tvil om at det dreier seg om ei sammensetning av gardsnavnet Holum og endinga -land. Nå ligger det flere garder mellom Holum og Holmesland, men navnet tyder på at det en gang har vært et avhengighetsforhold, en teori som også hevdes i [[Norske Gaardnavne|Norske gaardnavne]]. Navnelaging med -land var vanlig i vikingtida, og på den tid kan eierne av Holum eller Holheimr, som det gamle navnet lydde, ha hatt Holmesland som en «koloni». Men noe prov på dette har vi ikke.
@@ Linje 13: / Linje 42: @@
 Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter [[Svartedauen]]. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under [[Hauge (Holum)|Hauge]]. Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ligget øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.
-Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad (Holum)|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll.
+== Ressurser og driftsforhold ==
 [[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skippund høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands-byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.

Marianne Wiig: Trenger opprydding (omskriving)

2022-03-25T07:27:12Z

Trenger opprydding (omskriving)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}

	'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er gnr. 91 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er gnr. 91 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

Marianne Wiig: standard innledn.

2022-03-22T16:51:05Z

standard innledn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er gnr. 91 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Gammel matrikkel: ~~nummer~~ 33, skyld: 2 1/4 hud. 1838-matrikkel: ~~nummer~~ 10, lnr. 549-555, skylddaler: 6-0-9. Ny matrikkel: gnr. 9, mark: 14,42.		'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er gnr. 91 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

			Gammel matrikkel: nr. 33, skyld: 2 1/4 hud. 1838-matrikkel: nr. 10, lnr. 549-555, skylddaler: 6-0-9. Ny matrikkel: gnr. 9, mark: 14,42.

	Holmesland ligger på elveflata sør for Øyslebø, der dalen vider seg ut ut igjen etter at [[Mandalen]] først har smalnet inn i et trangt gjel med fosser og stryk.		Holmesland ligger på elveflata sør for Øyslebø, der dalen vider seg ut ut igjen etter at [[Mandalen]] først har smalnet inn i et trangt gjel med fosser og stryk.

Marianne Wiig: innledende setning

2022-03-22T16:39:41Z

innledende setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er ~~en matrikkelgård,~~ gnr. 91, i [[Holum kommune~~\|Holum~~]] i [[Lindesnes kommune]]. ~~I den gamle matrikkelen hadde gården~~ nummer 33, ~~og skylden var på~~ 2 1/4 hud. I 1838-~~matrikkelen var den~~ nummer 10, lnr. 549-555, skylddaler 6-0-9. ~~I den nye matrikkelen hadde den~~ gnr. 9, mark 14,42.		'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er gnr. 91 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Gammel matrikkel: nummer 33, skyld: 2 1/4 hud. 1838-matrikkel: nummer 10, lnr. 549-555, skylddaler: 6-0-9. Ny matrikkel: gnr. 9, mark: 14,42.

	Holmesland ligger på elveflata sør for Øyslebø, der dalen vider seg ut ut igjen etter at [[Mandalen]] først har smalnet inn i et trangt gjel med fosser og stryk.		Holmesland ligger på elveflata sør for Øyslebø, der dalen vider seg ut ut igjen etter at [[Mandalen]] først har smalnet inn i et trangt gjel med fosser og stryk.
Linje 17:		Linje 17:
	Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle bruksnummer 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, bruksnummer 1 ha fallet straks nedenfor og bruksnummer 2 et fall mellom øvre og nedre stem.		Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle bruksnummer 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, bruksnummer 1 ha fallet straks nedenfor og bruksnummer 2 et fall mellom øvre og nedre stem.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur ==

	*Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006\|side=81}}.		* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006\|side=81}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Mandal]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	~~[[Kategori:Lindesnes kommune]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Red. innledning, korr., lenke nb.no

2022-03-17T13:36:35Z

Red. innledning, korr., lenke nb.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		'''[[Holmesland (Holum)\|Holmesland]]''' er en matrikkelgård, gnr. 91, i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune]]. I den gamle matrikkelen hadde gården nummer 33, og skylden var på 2 1/4 hud. I 1838-matrikkelen var den nummer 10, lnr. 549-555, skylddaler 6-0-9. I den nye matrikkelen hadde den gnr. 9, mark 14,42.
	'''Holmesland''' ~~GNR~~ 91 ~~Gamle matrikkel nr~~.33, ~~skyld~~ 2 1/4 hud. ~~1839 nr.~~ 10, lnr. 549-555, ~~skd.~~ 6-0-9 ~~Nye matrikkel~~ gnr. 9, mark 14,42

	~~Sør~~ for Øyslebø ~~smalner~~ Mandalen inn i et trangt gjel med fosser og stryk ~~brusende i botnen. Der dalen igjen vider seg ut, ligger Holmesland på elveflata~~.		Holmesland ligger på elveflata sør for Øyslebø, der dalen vider seg ut ut igjen etter at [[Mandalen]] først har smalnet inn i et trangt gjel med fosser og stryk.

	I de eldste kjeldene har navnet forma Holumsland, Hollomsland ~~o.l.~~, og slik må uttalen opphavlig ha vært. Det kan neppe være tvil om at ~~vi her har~~ ei sammensetning av gardsnavnet Holum og endinga -land. Nå ligger det flere garder mellom Holum og Holmesland, men navnet tyder på at det en gang har vært et avhengighetsforhold, en teori som også hevdes i Norske ~~gaardsnavne~~. Navnelaging med -land var vanlig i vikingtida, og på den tid kan eierne av Holum eller Holheimr, som det gamle navnet lydde, ha hatt Holmesland som en «koloni». Men noe prov på dette har vi ikke.		I de eldste kjeldene har navnet forma Holumsland, Hollomsland og liknende, og slik må uttalen opphavlig ha vært. Det kan neppe være tvil om at det dreier seg om ei sammensetning av gardsnavnet Holum og endinga -land. Nå ligger det flere garder mellom Holum og Holmesland, men navnet tyder på at det en gang har vært et avhengighetsforhold, en teori som også hevdes i [[Norske Gaardnavne\|Norske gaardnavne]]. Navnelaging med -land var vanlig i vikingtida, og på den tid kan eierne av Holum eller Holheimr, som det gamle navnet lydde, ha hatt Holmesland som en «koloni». Men noe prov på dette har vi ikke.

	Flere flintfunn vitner om at her var folk alt i [[~~Steinalderen~~]]. Bosettinga er sikkert svært gammel. En gravhaug kalt [[Otterhaugen]] blei delvis rasert da [[Daleveien (Holum)\|Daleveien]] kom. Men i gamle dager holdt de denne haugen i age, og ofret juleøl der til langt inn på 1800-tallet. Hvem vet om ~~ikkje~~ det er sjølvaste [[Rudkall]]<nowiki/>en som er lagt til kvile ~~det~~.		Flere flintfunn vitner om at her var folk alt i [[steinalderen]]. Bosettinga er sikkert svært gammel. En gravhaug kalt [[Otterhaugen]] blei delvis rasert da [[Daleveien (Holum)\|Daleveien]] kom. Men i gamle dager holdt de denne haugen i age, og ofret juleøl der til langt inn på 1800-tallet. Hvem vet om det ikke er sjølvaste [[Rudkall]]<nowiki/>en som er lagt til kvile der.

	Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter [[Svartedauen]]. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under [[Hauge (Holum)\|Hauge .]] Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ~~ligge~~ øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.		Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter [[Svartedauen]]. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under [[Hauge (Holum)\|Hauge]]. Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ligget øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.

	Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)\|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)\|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)\|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)\|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)\|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)\|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)\|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad (Holum)\|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)\|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)\|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll.		Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)\|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)\|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)\|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)\|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)\|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)\|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)\|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad (Holum)\|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)\|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)\|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll.

	[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 ~~skp.~~ høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.		[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skippund høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands-byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.

	Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet ~~deriv~~ de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som ~~gikktil~~ Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. Privilegert sag hørte ikke til garden, men det var jo ikke langt til sagbrukene på Smeland og Bjørkeneset. På 1800-tallet ble handsagskur svært vanlig. De la stokken på ei stilling, og så sto en mann over og en under og holdt i hver sin ende av saga. Et sted inne på åsen kalles det Skjerebenken, der skar de med handsag. Men de skar ikke helt ut, stokken hang sammen i den ene enden. Så slo de ei vidje rundt og dro den frem til elva. Når stokken var fløtt dit den skulle kunne det siste stykket kløyver ut.		Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet dreiv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikk til Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. Privilegert sag hørte ikke til garden, men det var jo ikke langt til sagbrukene på Smeland og Bjørkeneset. På 1800-tallet ble handsagskur svært vanlig. De la stokken på ei stilling, og så sto en mann over og en under og holdt i hver sin ende av saga. Et sted inne på åsen kalles det Skjerebenken, der skar de med handsag. Men de skar ikke helt ut, stokken hang sammen i den ene enden. Så slo de ei vidje rundt og dro den frem til elva. Når stokken var fløtt dit den skulle kunne det siste stykket kløyver ut.

	Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle ~~bruknr~~ 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, ~~bruknr.~~ 1 ha fallet straks nedenfor og ~~bruknr.~~ 2 et fall mellom øvre og nedre stem.		Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle bruksnummer 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, bruksnummer 1 ha fallet straks nedenfor og bruksnummer 2 et fall mellom øvre og nedre stem.

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	*Slettan, Bjørn: ''Holum ~~gardshistorie~~''.		*Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006\|side=81}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: lenke, oppryddingsbehov

2022-02-18T09:03:33Z

lenke, oppryddingsbehov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	'''Holmesland''' GNR 91 Gamle matrikkel nr.33, skyld 2 1/4 hud. 1839 nr. 10, lnr. 549-555, skd. 6-0-9 Nye matrikkel gnr. 9, mark 14,42		'''Holmesland''' GNR 91 Gamle matrikkel nr.33, skyld 2 1/4 hud. 1839 nr. 10, lnr. 549-555, skd. 6-0-9 Nye matrikkel gnr. 9, mark 14,42

Linje 9:		Linje 10:
	Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter [[Svartedauen]]. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under [[Hauge (Holum)\|Hauge .]] Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ligge øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.		Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter [[Svartedauen]]. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under [[Hauge (Holum)\|Hauge .]] Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ligge øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.

	Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)\|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)\|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)\|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)\|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)\|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)\|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)\|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad ~~bnr.2~~ ( Holum)\|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)\|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)\|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll.		Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)\|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)\|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)\|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)\|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)\|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)\|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)\|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad (Holum)\|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)\|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)\|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll.

	[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.		[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-07T09:22:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 09:22
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 2. jan. 2020 kl. 14:42

2020-01-02T14:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:42
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]

Tor Stein på 17. nov. 2019 kl. 14:31

2019-11-17T14:31:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2019 kl. 14:31
Linje 13:		Linje 13:
	[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.		[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.

	Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet deriv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikktil Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde.		Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet deriv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikktil Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. Privilegert sag hørte ikke til garden, men det var jo ikke langt til sagbrukene på Smeland og Bjørkeneset. På 1800-tallet ble handsagskur svært vanlig. De la stokken på ei stilling, og så sto en mann over og en under og holdt i hver sin ende av saga. Et sted inne på åsen kalles det Skjerebenken, der skar de med handsag. Men de skar ikke helt ut, stokken hang sammen i den ene enden. Så slo de ei vidje rundt og dro den frem til elva. Når stokken var fløtt dit den skulle kunne det siste stykket kløyver ut.

			Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle bruknr 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, bruknr. 1 ha fallet straks nedenfor og bruknr. 2 et fall mellom øvre og nedre stem.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==