Holmestrand-Vittingfossbanen - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel på 21. okt. 2025 kl. 11:49

2025-10-21T11:49:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 11:49
Linje 128:		Linje 128:
	\|}		\|}

	== ~~Bibliografi~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	* Aspenberg, Nils Carl: ''Glemte spor : boken om sidebanenes tragiske liv''. Utg. Baneforlaget. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807007}}.		* Aspenberg, Nils Carl: ''Glemte spor : boken om sidebanenes tragiske liv''. Utg. Baneforlaget. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807007}}.
	* Jakobsen, Asbjørn N.: ''Små-tog på spinkle skinner gjennem det indre av Vestfold''. Utg. A.N. Jakobsen. Galleberg. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102007575}}.		* Jakobsen, Asbjørn N.: ''Små-tog på spinkle skinner gjennem det indre av Vestfold''. Utg. A.N. Jakobsen. Galleberg. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102007575}}.

PaulVIF på 25. jul. 2025 kl. 06:42

2025-07-25T06:42:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2025 kl. 06:42
Linje 5:		Linje 5:
	Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss bruk\|Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edward Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]].		Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss bruk\|Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edward Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]].

	Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. ~~Deler av~~ strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].		Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].

	Resultatet av dette er at kjøretiden mellom stedene var på ca 90 minutter, over en distanse på 31 kilometer. Til sammenlikning var bilveien bare 23 kilometer, da fremføring med tog må gjøres med mindre stigninger enn med bil.		Resultatet av dette er at kjøretiden mellom stedene var på ca 90 minutter, over en distanse på 31 kilometer. Til sammenlikning var bilveien bare 23 kilometer, da fremføring med tog må gjøres med mindre stigninger enn med bil.

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T08:16:25Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:16
Linje 129:		Linje 129:

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	* ~~{{Kilde bok \|ref= \|forfatter= [[~~Nils Carl ~~Aspenberg]] \|redaktør= \|utgivelsesår= 1994 \|artikkel= \|tittel=~~ Glemte spor: boken om sidebanenes tragiske liv ~~\|bind= \|utgave= \|utgivelsessted= Norge \|forlag=~~ Baneforlaget \|~~side= 312 sider \|isbn= 82~~-~~91448-00-0 \|id= \|språk=no \|kommentar= \|url=~~ }}		* Aspenberg, Nils Carl: ''Glemte spor : boken om sidebanenes tragiske liv''. Utg. Baneforlaget. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807007}}.
	* ~~{{Kilde bok \|ref= \|forfatter=~~ Asbjørn N. ~~Jakobsen \|redaktør= \|utgivelsesår= 1993 \|artikkel= \|tittel=~~ Små-tog på spinkle skinner gjennem det indre av Vestfold \|~~bind= \|utgave= \|utgivelsessted= Norge \|forlag= \|side= 224 sider \|isbn=8299291402 \|id= 9788299291408 \|språk=~~no ~~\|kommentar= \|url=~~ }}		* Jakobsen, Asbjørn N.: ''Små-tog på spinkle skinner gjennem det indre av Vestfold''. Utg. A.N. Jakobsen. Galleberg. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102007575}}.
	* ~~{{Kilde bok \|ref= \|forfatter=~~ Asbjørn N. ~~Jakobsen \|redaktør= \|utgivelsesår= 1996 \|artikkel= \|tittel=~~ Jernbaneminner fra Vestfold \|~~bind= \|utgave= \|utgivelsessted= Norge \|forlag= \|side= 304 sider \|isbn= \|id= \|språk=~~no ~~\|kommentar= \|url=~~ }}		* Jakobsen, Asbjørn N.: ''Jernbaneminner fra Vestfold : fra Drammen til Brevik, Skoppum-Høyjord-Vivestad-Svarstad, Vittingfossbanen og Eidsfosbanen''. Utg. A.N. Jakobsen. Galleberg. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017080248126}}.
	* ~~{{Kilde bok \|ref= \|forfatter=~~ Håkon ~~Westby \|redaktør= \|utgivelsesår= 2002 \|artikkel= \|tittel=~~ Holmestrand–Hvittingfossbanen – Den postale historien ~~\|bind= \|utgave= \|utgivelsessted=~~ Ramnes~~, Norge \|forlag= \|side= 24 sider \|isbn= \|id= \|språk=no \|kommentar= 100-års jubileumshefte \|url= }}~~		* Westby, Håkon: ''Holmestrand–Hvittingfossbanen – Den postale historien''. Ramnes. 2002.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad: kategorijustering

2023-12-19T14:12:12Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 14:12
Linje 142:		Linje 142:
	[[Kategori:Holmestrand-Vittingfossbanen\| ]]		[[Kategori:Holmestrand-Vittingfossbanen\| ]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:~~Vestfold og Telemark fylke~~]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:~~Vestfold~~]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-21T20:20:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 20:20
Linje 144:		Linje 144:
	[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
	[[Kategori:Vestfold]]		[[Kategori:Vestfold]]
			{{bm}}

PaulVIF på 18. apr. 2021 kl. 13:41

2021-04-18T13:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 13:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].		'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].

	Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss bruk\|Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet ~~Edw.~~ Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]].		Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss bruk\|Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edward Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]].

	Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Deler av strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].		Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Deler av strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].

Siri Iversen: satt inn bilde

2020-03-15T11:17:39Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hillestad stasjonsområde ved Reidvintunet 2013.jpg\|Ved [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Hillestad stasjonsområde ved Reidvintunet 2013.jpg\|Ved [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
			[[Fil:No-nb digibok 2008040300053 0304 1.jpg\|miniatyr\|Driftsbestyrer B. S. Ruud ved Holmestrand-Vittingfossbanen. Ill. fra Graarud: Holmestrand og omegn : en historisk oversigt. Del 1/2. Utg. 1907.]]
	'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].		'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].

Linje 13:		Linje 14:
	{{thumb\|Holmestrand omegn 1910.jpg\|Banens trasé\|Ivar Refsdal\|1910}}		{{thumb\|Holmestrand omegn 1910.jpg\|Banens trasé\|Ivar Refsdal\|1910}}
	{{thumb\|Billett Eidsfoss-Holmestrand.png\|Billett Eidsfoss-Holmestrand\|[[Norsk jernbanemuseum]]}}		{{thumb\|Billett Eidsfoss-Holmestrand.png\|Billett Eidsfoss-Holmestrand\|[[Norsk jernbanemuseum]]}}
	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Stasjon		!Stasjon
	!Kommune		!Kommune

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vestfold fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

2020-01-02T09:18:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Vestfold fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:18
Linje 141:		Linje 141:
	[[Kategori:Holmestrand-Vittingfossbanen\| ]]		[[Kategori:Holmestrand-Vittingfossbanen\| ]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Vestfold fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Vestfold]]

PaulVIF på 28. mar. 2018 kl. 14:52

2018-03-28T14:52:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 14:52
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].		'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].

	Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edw. Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen~~]] på [[Vittingfoss bruk~~]].		Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss bruk\|Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edw. Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]].

	Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Deler av strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].		Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Deler av strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].

PaulVIF: kraftverket kom senere

2018-03-28T14:51:43Z

kraftverket kom senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 14:51
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].		'''[[Holmestrand-Vittingfossbanen]]''' (HVB) ble åpnet [[30. september]] [[1902]] og nedlagt [[1. juni]] [[1938]]. Den gikk fra [[Holmestrand]] i [[Vestfold]] til [[Hvittingfoss]] i [[Buskerud]].

	Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edw. Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]] ~~ved hjelp av kraftverket i~~ [[~~Hvittingfossen~~]].		Det viktigste grunnlaget for banen var [[Vittingfoss Træsliberi]] i Hvittingfoss. Dette ble opprinnelig startet av [[Anders Olai Haneborg]] i 1872/1873, men overtatt av det engelske treforedlingskonsernet Edw. Lloyd Ltd i 1902 etter at Haneborg fikk problemer etter [[Kristianiakrakket]] i 1899. I Hvittingsfoss ble det produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i [[Numedalslågen\|Lågen]] på [[Vittingfoss bruk]].

	Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Deler av strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].		Fremføringen mellom Holmestrand og Hvittingfoss er preget av store høydeforskjeller. Banen ble bygget for en stigning på 25 promille og en kurveradius på 100 [[meter]]. Dette var ikke nok, så på vei ut av Holmestrand måtte toget først rygge til et sted som ble kalt Reversen, og deretter kjøre fremover. Reversen var en holdeplass for lossing og lasting av blant annet melkespann til og fra Melkefabrikken. Ned til Hvittingfoss gikk banen i en stor sløyfe. Deler av strekningen var delt med [[Tønsberg-Eidsfossbanen]].