Holocaust - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: He

2024-03-08T08:35:57Z

Robot: Endrer mal: He

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|7547 Minnesmerke over midtnorske sjoaoffer.jpg\|Minnesmerke over holocaustofre fra Midt-Norge, på [[Den jødiske gravlunden i Trondheim]]\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|7547 Minnesmerke over midtnorske sjoaoffer.jpg\|Minnesmerke over holocaustofre fra Midt-Norge, på [[Den jødiske gravlunden i Trondheim]]\|Olve Utne}}
	'''[[Holocaust]]''' (fra [[gresk]], ‘fullstendig brent’), ''sjoá'' (fra [[hebraisk]] {{he\|הַשּׁוֹאָה}} /haššō'ā/, ‘tilintetgjørelsen’) og ''porajmos'' ([[romanés]], ‘fortæringen’) er betegnelser på det systematiske folkemordet på [[jødedom\|jøder]], [[romfolk]] og andre etniske, religiøse og politiske minoriteter som ble utført av [[Tyskland]] og tildels landets allierte før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Vi bruker her holocaust som oppslagsord. Årsaken er dels at dette er det mest vanlige ordet i Norge (jf. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og dels at de andre navnene på folkemordene er knytta til de enkelte gruppers språk, mens det greske ordet er egna som en fellesbetegnelse.</ref> Begrepet sjoá er særlig knyttet til folkemordet på jødene, som med over seks millioner ofre var den desidert største gruppen. Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen.		'''[[Holocaust]]''' (fra [[gresk]], ‘fullstendig brent’), ''sjoá'' (fra [[hebraisk]] {{Hebraisk\|הַשּׁוֹאָה}} /haššō'ā/, ‘tilintetgjørelsen’) og ''porajmos'' ([[romanés]], ‘fortæringen’) er betegnelser på det systematiske folkemordet på [[jødedom\|jøder]], [[romfolk]] og andre etniske, religiøse og politiske minoriteter som ble utført av [[Tyskland]] og tildels landets allierte før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Vi bruker her holocaust som oppslagsord. Årsaken er dels at dette er det mest vanlige ordet i Norge (jf. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og dels at de andre navnene på folkemordene er knytta til de enkelte gruppers språk, mens det greske ordet er egna som en fellesbetegnelse.</ref> Begrepet sjoá er særlig knyttet til folkemordet på jødene, som med over seks millioner ofre var den desidert største gruppen. Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen.

	De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle [[konsentrasjonsleir]]e som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibor]], [[Belzec]], [[Chełmno]] og [[Majdanek]]. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra [[Schutzstaffel\|SS]], såkalte ''Einsatzgruppen''. </onlyinclude>		De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle [[konsentrasjonsleir]]e som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibor]], [[Belzec]], [[Chełmno]] og [[Majdanek]]. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra [[Schutzstaffel\|SS]], såkalte ''Einsatzgruppen''. </onlyinclude>

Kallrustad: /* Norske rom */

2019-10-31T14:13:20Z

Norske rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 14:13
Linje 12:		Linje 12:
	==Norske rom==		==Norske rom==

	Når det gjelder norske rom har man i liten ~~graf~~ oversikt over omfanget. Vi vet om ei gruppe på 68 norske rom som ble stoppa mellom Tyskland og Danmark i 1934. De hadde norske pass, men disse var trukket tilbake og danske myndigheter hadde fått beskjed om å stoppe dem dersom de prøvde å reise til Norge. Trolig var i hvert fall deler av denne gruppa blant de som forlot Norge i 1927 for å unngå å bli sendt til arbeidskolonier og for å unnslippe fornorskingspolitikk. Konsekvensen for de som ble stoppa var at de ble internert i Tyskland, og svært få av dem overlevde. Et problem for de som har forsøkt å granske norske roms skjebne under holocaust er at det finnes lite tilgjengelig arkivmateriale. Rom har også stått svakere etter krigen enn det jødiske samfunnet, som har fellesorganisasjoner og som kunne trekke på ressurser fra jøder i land som ikke ble ramma direkte av folkemordet, ikke minst fra USA. Det har derfor vært lite egen forskning innafor gruppa på dette, og de som har forsøkt har også ofte blitt møtt med stengte dører. Det er ikke til å komme bort fra at forskning på folkemordet på rom også vil komme inn på behandlinga de ble utsatt for utafor Nazi-Tyskland, og dette har gjort det vanskeligere å nå fram.		Når det gjelder norske rom, har man i liten grad oversikt over omfanget. Vi vet om ei gruppe på 68 norske rom som ble stoppa mellom Tyskland og Danmark i 1934. De hadde norske pass, men disse var trukket tilbake og danske myndigheter hadde fått beskjed om å stoppe dem dersom de prøvde å reise til Norge. Trolig var i hvert fall deler av denne gruppa blant de som forlot Norge i 1927 for å unngå å bli sendt til arbeidskolonier og for å unnslippe fornorskingspolitikk. Konsekvensen for de som ble stoppa var at de ble internert i Tyskland, og svært få av dem overlevde. Et problem for de som har forsøkt å granske norske roms skjebne under holocaust er at det finnes lite tilgjengelig arkivmateriale. Rom har også stått svakere etter krigen enn det jødiske samfunnet, som har fellesorganisasjoner og som kunne trekke på ressurser fra jøder i land som ikke ble ramma direkte av folkemordet, ikke minst fra USA. Det har derfor vært lite egen forskning innafor gruppa på dette, og de som har forsøkt har også ofte blitt møtt med stengte dører. Det er ikke til å komme bort fra at forskning på folkemordet på rom også vil komme inn på behandlinga de ble utsatt for utafor Nazi-Tyskland, og dette har gjort det vanskeligere å nå fram.

	==HL-senteret==		==HL-senteret==

Kallrustad: Videre lesing, Historisk tidsskrift 3/2018

2019-01-31T12:50:52Z

Videre lesing, Historisk tidsskrift 3/2018

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 12:50
Linje 37:		Linje 37:
	* [http://www.hlsenteret.no/ Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]		* [http://www.hlsenteret.no/ Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]
	* {{historieblogg\|568\|Norske romer i nazistenes konsentrasjonsleire}}.		* {{historieblogg\|568\|Norske romer i nazistenes konsentrasjonsleire}}.

			== Videre lesing ==

			*Bruland, Bjarte: ''Holocaust i Norge. Registrering. Deportasjon. Tilintetgjørelse'', Dreyers Forlag, Oslo 2017.
			**[https://www.idunn.no/ht/2018/02/bjarte_bruland_holocaust_i_norge_registrering_deportasjo Melding: Corell, Synne, i ''Historisk tidsskrift'', 2/2018.]

	[[Kategori:Holocaust\| ]]		[[Kategori:Holocaust\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Norske jøder */

2018-10-25T14:11:31Z

Norske jøder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 14:11
Linje 5:		Linje 5:

	==Norske jøder==		==Norske jøder==
			{{thumb\|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg\|Kart over anleggene i [[Auschwitz]] i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}}
	I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i [[1941]], men den store [[deportasjonen av jødene]] fant sted i [[1942]]. Ordren kom fra Berlin den [[25. oktober]] 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. [[Statspolitiet]] hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den [[26. november]] samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det mellom 1800 og 2100 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige.		I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i [[1941]], men den store [[deportasjonen av jødene]] fant sted i [[1942]]. Ordren kom fra Berlin den [[25. oktober]] 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. [[Statspolitiet]] hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den [[26. november]] samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det mellom 1800 og 2100 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige.

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T12:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 12:09
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Holocaust\| ]]		[[Kategori:Holocaust\| ]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Norske jøder */

2017-09-19T13:00:02Z

Norske jøder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 13:00
Linje 8:		Linje 8:
	I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i [[1941]], men den store [[deportasjonen av jødene]] fant sted i [[1942]]. Ordren kom fra Berlin den [[25. oktober]] 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. [[Statspolitiet]] hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den [[26. november]] samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det mellom 1800 og 2100 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige.		I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i [[1941]], men den store [[deportasjonen av jødene]] fant sted i [[1942]]. Ordren kom fra Berlin den [[25. oktober]] 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. [[Statspolitiet]] hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den [[26. november]] samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det mellom 1800 og 2100 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige.

	For en oversikt over ofrene, se [[Jødiske holocaustofre]].		For en oversikt over ofrene, se [[Jødiske holocaustofre]] – tabellen er skilt ut som egen artikkel på grunn av størrelsen.

	==Norske rom==		==Norske rom==

Cnyborg: /* Norske jøder */

2017-09-19T12:56:46Z

Norske jøder

Vis endringer

Cnyborg: /* Jødiske holocaustofre */

2017-09-19T12:55:22Z

Jødiske holocaustofre

Vis endringer

Cnyborg: /* Jødiske holocaustofre */

2017-09-19T12:39:09Z

Jødiske holocaustofre

@@ Linje 47: / Linje 47: @@
 !Merknader
 !Bilde
 |-
 |[[Herman Levi Bernstein (1874–1942)|Herman Levi Bernstein]]
@@ Linje 266: / Linje 302: @@
 |[[John Scelofsky]]
 |1887-05-21
 |Oslo
 |Oslo
@@ Linje 292: / Linje 329: @@
 |Oslo
 |Oslo
+|
 |MR1

Cnyborg: /* Jødiske holocaustofre */

2017-09-19T12:36:28Z

Jødiske holocaustofre

@@ Linje 191: / Linje 191: @@
+|
 |[[Fil:Aron Levinsohn Våre falne.JPG|120px]]
 |}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|7547 Minnesmerke over midtnorske sjoaoffer.jpg\|Minnesmerke over holocaustofre fra Midt-Norge, på [[Den jødiske gravlunden i Trondheim]]\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|7547 Minnesmerke over midtnorske sjoaoffer.jpg\|Minnesmerke over holocaustofre fra Midt-Norge, på [[Den jødiske gravlunden i Trondheim]]\|Olve Utne}}
	'''[[Holocaust]]''' (fra [[gresk]], ‘fullstendig brent’), ''sjoá'' (fra [[hebraisk]] {{he\|הַשּׁוֹאָה}} /haššō'ā/, ‘tilintetgjørelsen’) og ''porajmos'' ([[romanés]], ‘fortæringen’) er betegnelser på det systematiske folkemordet på [[jødedom\|jøder]], [[romfolk]] og andre etniske, religiøse og politiske minoriteter som ble utført av [[Tyskland]] og tildels landets allierte før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Vi bruker her holocaust som oppslagsord. Årsaken er dels at dette er det mest vanlige ordet i Norge (jf. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og dels at de andre navnene på folkemordene er knytta til de enkelte gruppers språk, mens det greske ordet er egna som en fellesbetegnelse.</ref> Begrepet sjoá er særlig knyttet til folkemordet på jødene, som med over seks millioner ofre var den desidert største gruppen. Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen.		'''[[Holocaust]]''' (fra [[gresk]], ‘fullstendig brent’), ''sjoá'' (fra [[hebraisk]] {{Hebraisk\|הַשּׁוֹאָה}} /haššō'ā/, ‘tilintetgjørelsen’) og ''porajmos'' ([[romanés]], ‘fortæringen’) er betegnelser på det systematiske folkemordet på [[jødedom\|jøder]], [[romfolk]] og andre etniske, religiøse og politiske minoriteter som ble utført av [[Tyskland]] og tildels landets allierte før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Vi bruker her holocaust som oppslagsord. Årsaken er dels at dette er det mest vanlige ordet i Norge (jf. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og dels at de andre navnene på folkemordene er knytta til de enkelte gruppers språk, mens det greske ordet er egna som en fellesbetegnelse.</ref> Begrepet sjoá er særlig knyttet til folkemordet på jødene, som med over seks millioner ofre var den desidert største gruppen. Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen.

	De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle [[konsentrasjonsleir]]e som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibor]], [[Belzec]], [[Chełmno]] og [[Majdanek]]. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra [[Schutzstaffel\|SS]], såkalte ''Einsatzgruppen''. </onlyinclude>		De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle [[konsentrasjonsleir]]e som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibor]], [[Belzec]], [[Chełmno]] og [[Majdanek]]. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra [[Schutzstaffel\|SS]], såkalte ''Einsatzgruppen''. </onlyinclude>