Holstein - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 23. feb. 2026 kl. 13:15

2026-02-23T13:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensa mellom dei to hertugdømane langs elva Eider. [[Lauenburg]] i det sørøstlege hjørne vart lagt til Holstein i 1815.\|Wikimedia Commons}}		{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensa mellom dei to hertugdømane langs elva Eider. [[Lauenburg]] i det sørøstlege hjørne vart lagt til Holstein i 1815.\|Wikimedia Commons}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlegare hertugdøme, og noverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor noverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlegare hertugdøme, og noverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor noverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>		<onlyinclude>

Kallrustad på 7. aug. 2025 kl. 13:10

2025-08-07T13:10:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 13:10
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlegare hertugdøme, og noverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor noverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlegare hertugdøme, og noverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor noverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>

			Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	== Grensevakthaldet ==		== Grensevakthaldet ==
Linje 74:		Linje 76:
	[[Kategori:Holstein\| ]]		[[Kategori:Holstein\| ]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad på 1. aug. 2025 kl. 07:26

2025-08-01T07:26:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensa mellom dei to hertugdømane langs elva Eider. [[Lauenburg]] i det sørøstlege hjørne vart lagt til Holstein i 1815.\|Wikimedia Commons}}		{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensa mellom dei to hertugdømane langs elva Eider. [[Lauenburg]] i det sørøstlege hjørne vart lagt til Holstein i 1815.\|Wikimedia Commons}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit ~~tidlege~~ hertugdøme, og ~~nåverande~~ område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor ~~nåverande~~ delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlegare hertugdøme, og noverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor noverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>		<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	== Grensevakthaldet ==		== Grensevakthaldet ==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

2025-06-16T08:39:07Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:39
Linje 64:		Linje 64:

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1865?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=Holste&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865, søk på ''Holste*'']		[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1865?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=Holste&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865, søk på ''Holste*'']
	[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1900?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=Holste&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga 1900, søk på ''Holste*'']		[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=Holste&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga 1900, søk på ''Holste*'']
	*[[Harsson, Margit]]: ''Spydeberg'', bind 4 i serien [[Bustadnavn i Østfold]], 2001.		*[[Harsson, Margit]]: ''Spydeberg'', bind 4 i serien [[Bustadnavn i Østfold]], 2001.
	*{{Urskogs Beskrivelse}}.		*{{Urskogs Beskrivelse}}.

Simen1995: /* Grensevakthaldet */ retting av skrivefeil

2025-05-22T17:32:21Z

Grensevakthaldet: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:32
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>

			Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	== Grensevakthaldet ==		== Grensevakthaldet ==
	{{thumb\|KrigsoppsetningsplanHolstein.jpg\|Krigsoppsetningsplan for den dansk-norske armé i Holstein, ca. 1760.}}		{{thumb\|KrigsoppsetningsplanHolstein.jpg\|Krigsoppsetningsplan for den dansk-norske armé i Holstein, ca. 1760.}}
	<onlyinclude>I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast ~~opp~~ opp og overførast til grensa:		<onlyinclude>I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp og overførast til grensa:
	* 4 eskadronar dragonar		* 4 eskadronar dragonar
	* begge dei gevorbne (verva) infanteriregimenta som hæren hadde		* begge dei gevorbne (verva) infanteriregimenta som hæren hadde

PaulVIF på 13. apr. 2023 kl. 07:24

2023-04-13T07:24:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 07:24
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til ~~Preussen~~ etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	== Grensevakthaldet ==		== Grensevakthaldet ==

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2023-04-13T07:16:35Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 07:16
Linje 40:		Linje 40:

	== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==		== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==
	* [[Blunck]], kom til Noreg med ~~rørleggermester~~ [[Christian Blunck (1824–1877)\|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848.		* [[Blunck]], kom til Noreg med landets første autoriserte rørlegger [[Christian Blunck (1824–1877)\|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848.
	* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>		* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>
	* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.		* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2023-04-13T06:05:40Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 06:05
Linje 40:		Linje 40:

	== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==		== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==
			* [[Blunck]], kom til Noreg med rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848.
	* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>		* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>
	* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.		* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.

Stigrp: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */ Johan Siebke (1781–1857)

2023-04-06T18:03:46Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg: Johan Siebke (1781–1857)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 18:03
Linje 54:		Linje 54:
	* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
	* [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge.		* [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge.
	* [[Siebke]], kom til Norge med botanisk gartner [[Johan Siebke]] (1781–1857), var født ved Heiligenstedten i Holstein.<ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Siebke Johan Siebke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>		* [[Siebke]], kom til Norge med botanisk gartner [[Johan Siebke (1781–1857)\|Johan Siebke]] (1781–1857), var født ved Heiligenstedten i Holstein.<ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Siebke Johan Siebke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>
	* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)\|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]].		* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)\|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]].

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2022-06-17T14:18:10Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 14:18
Linje 44:		Linje 44:
	* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)\|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]].		* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)\|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]].
	* [[Haffner]], etter [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] (1768–1822) som var født i [[Rendsburg]].		* [[Haffner]], etter [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] (1768–1822) som var født i [[Rendsburg]].
			* [[Holst]], med betydningen «holsteiner», «fra Holstein», flere danske og norske slekter.<ref>[https://snl.no/Holst «Holst»] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>
	* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720.		* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720.
	* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].		* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].