Holtefjellcellene - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Cellene som kulturminner */

2025-10-16T15:08:17Z

Cellene som kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 15:08
Linje 44:		Linje 44:
	==Cellene som kulturminner==		==Cellene som kulturminner==
	[[Fil:Bjørn Døviken arbeider med restaurering av Holtefjellcellene (sf3385).JPG\|miniatyr\|Bjørn Døviken bidro til å sette i stand cellehyttene på begynnelsen av 1980-tallet. 30 år seinere gjennomførte foreningen "Holtefjellets Venner" en ny istandsetting.]]		[[Fil:Bjørn Døviken arbeider med restaurering av Holtefjellcellene (sf3385).JPG\|miniatyr\|Bjørn Døviken bidro til å sette i stand cellehyttene på begynnelsen av 1980-tallet. 30 år seinere gjennomførte foreningen "Holtefjellets Venner" en ny istandsetting.]]
	[[Fil:Holtefjelldagen 2000 (sf3391).jpg\|miniatyr\|Markering av Holtefjelldagen i 2000 ved celleleir 4.]]De siste ukene før freden ble det tatt en rekke fotografier for å dokumentere aktiviteten i celle-leiren. Det ble også utgitt en egen avis - [[Holtefjell Budstikke]] - og sammen med de offisielle dokumentene i Milorgs arkiver, er dette viktig dokumentasjon om livet i celle-leiren. Flere av dem som var med, har dessuten skrevet om disse opplevelsene i artikler i bøker og tidsskrifter.<ref>[[Bibliografi:Eiker Bibliografi 355-359: Krig og militærvesen\|Eiker Bibliografi. Avsnittet «Krig og militærvesen»]]</ref>		[[Fil:Holtefjelldagen 2000 (sf3391).jpg\|miniatyr\|Markering av Holtefjelldagen i 2000 ved "Celleputten" i nærheten av celleleir 3.]]De siste ukene før freden ble det tatt en rekke fotografier for å dokumentere aktiviteten i celle-leiren. Det ble også utgitt en egen avis - [[Holtefjell Budstikke]] - og sammen med de offisielle dokumentene i Milorgs arkiver, er dette viktig dokumentasjon om livet i celle-leiren. Flere av dem som var med, har dessuten skrevet om disse opplevelsene i artikler i bøker og tidsskrifter.<ref>[[Bibliografi:Eiker Bibliografi 355-359: Krig og militærvesen\|Eiker Bibliografi. Avsnittet «Krig og militærvesen»]]</ref>

	Holtefjellcellenes posisjon i Eikers historie har blitt besfestet av [[Holtefjellsangen]], som ble framført første gang av tropssjef [[Sverre Bryhn]] i den store «Fredsrevyen» i [[Hokksund]] høsten 1945.		Holtefjellcellenes posisjon i Eikers historie har blitt besfestet av [[Holtefjellsangen]], som ble framført første gang av tropssjef [[Sverre Bryhn]] i den store «Fredsrevyen» i [[Hokksund]] høsten 1945.

Bent: /* Cellene som kulturminner */

2025-10-16T15:06:52Z

Cellene som kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 15:06
Linje 43:		Linje 43:

	==Cellene som kulturminner==		==Cellene som kulturminner==
	[[Fil:Bjørn Døviken arbeider med restaurering av Holtefjellcellene (sf3385).JPG\|miniatyr\|Bjørn Døviken bidro til å sette i stand cellehyttene på begynnelsen av 1980-tallet.]]		[[Fil:Bjørn Døviken arbeider med restaurering av Holtefjellcellene (sf3385).JPG\|miniatyr\|Bjørn Døviken bidro til å sette i stand cellehyttene på begynnelsen av 1980-tallet. 30 år seinere gjennomførte foreningen "Holtefjellets Venner" en ny istandsetting.]]
	[[Fil:Holtefjelldagen 2000 (sf3391).jpg\|miniatyr\|Markering av Holtefjelldagen i 2000 ved celleleir 4.]]De siste ukene før freden ble det tatt en rekke fotografier for å dokumentere aktiviteten i celle-leiren. Det ble også utgitt en egen avis - [[Holtefjell Budstikke]] - og sammen med de offisielle dokumentene i Milorgs arkiver, er dette viktig dokumentasjon om livet i celle-leiren. Flere av dem som var med, har dessuten skrevet om disse opplevelsene i artikler i bøker og tidsskrifter.<ref>[[Bibliografi:Eiker Bibliografi 355-359: Krig og militærvesen\|Eiker Bibliografi. Avsnittet «Krig og militærvesen»]]</ref>		[[Fil:Holtefjelldagen 2000 (sf3391).jpg\|miniatyr\|Markering av Holtefjelldagen i 2000 ved celleleir 4.]]De siste ukene før freden ble det tatt en rekke fotografier for å dokumentere aktiviteten i celle-leiren. Det ble også utgitt en egen avis - [[Holtefjell Budstikke]] - og sammen med de offisielle dokumentene i Milorgs arkiver, er dette viktig dokumentasjon om livet i celle-leiren. Flere av dem som var med, har dessuten skrevet om disse opplevelsene i artikler i bøker og tidsskrifter.<ref>[[Bibliografi:Eiker Bibliografi 355-359: Krig og militærvesen\|Eiker Bibliografi. Avsnittet «Krig og militærvesen»]]</ref>

Linje 53:		Linje 53:
	Se også liste over:		Se også liste over:
	* [[Krigsminner og krigsminnesmerker i Øvre Eiker kommune]]		* [[Krigsminner og krigsminnesmerker i Øvre Eiker kommune]]


	== Bilder fra Holtefjellcellene ==		== Bilder fra Holtefjellcellene ==

Bent: Diverse korrigeringer etter kontakt med "Holtefjellets Venner"

2025-10-16T15:05:06Z

Diverse korrigeringer etter kontakt med "Holtefjellets Venner"

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-07-30T10:59:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2025 kl. 10:59
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Milorgområde 1412 (Eiker)]]		[[Kategori:Milorgområde 1412 (Eiker)]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~

Siri Iversen: bm

2025-06-26T11:19:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 11:19
Linje 71:		Linje 71:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	~~[[Andre verdenskrig]]~~		{{Bm}}
	[[Kategori:Milorg]]		[[Kategori:Milorg]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Milorgområde 1412 (Eiker)]]		[[Kategori:Milorgområde 1412 (Eiker)]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-25T11:00:19Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:00
Linje 17:		Linje 17:

	Etter at disse hyttene var blitt avslørt, ble det aktuelt å bygge opp egne leirer, og den første av disse ble tatt i bruk i september 1944 av en tropp på 27 mann fordelt på tre lag, som bygde hver sine hytter i . Leder for troppen var [[Sverre Bryhn]] som leder.<ref>Myklebust, s.160f</ref> Denne første celle-leiren ble oppløst i november 1944, blant annet på grunn av frykten for å bli avslørt av spor i snøen, men også fordi ankomsten til de militære instruktørene fra England ble forsinket. En mindre gruppe, som var ettersøkt av tyskerne, lå imidlertid i skjul i ei privat hytte ved [[Krokvannet]].		Etter at disse hyttene var blitt avslørt, ble det aktuelt å bygge opp egne leirer, og den første av disse ble tatt i bruk i september 1944 av en tropp på 27 mann fordelt på tre lag, som bygde hver sine hytter i . Leder for troppen var [[Sverre Bryhn]] som leder.<ref>Myklebust, s.160f</ref> Denne første celle-leiren ble oppløst i november 1944, blant annet på grunn av frykten for å bli avslørt av spor i snøen, men også fordi ankomsten til de militære instruktørene fra England ble forsinket. En mindre gruppe, som var ettersøkt av tyskerne, lå imidlertid i skjul i ei privat hytte ved [[Krokvannet]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Celleleir 4==		==Celleleir 4==
Linje 33:		Linje 32:

	Da den tyske kapitulasjonen ble offentliggjort [[7.mai]] [[1945]], kom mannskaper fra milorg i Hokksund (1412-1) inn til Holtefjell for å hjelpe til å frakte våpen og utstyr. Nedmarsjen ble gjennomført tidlig om morgenen [[8. mai]].		Da den tyske kapitulasjonen ble offentliggjort [[7.mai]] [[1945]], kom mannskaper fra milorg i Hokksund (1412-1) inn til Holtefjell for å hjelpe til å frakte våpen og utstyr. Nedmarsjen ble gjennomført tidlig om morgenen [[8. mai]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kart over celleleirene==		==Kart over celleleirene==
Linje 55:		Linje 53:
	Se også liste over:		Se også liste over:
	* [[Krigsminner og krigsminnesmerker i Øvre Eiker kommune]]		* [[Krigsminner og krigsminnesmerker i Øvre Eiker kommune]]
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	== Bilder fra Holtefjellcellene ==		== Bilder fra Holtefjellcellene ==
Linje 70:		Linje 67:
	*[[Øvre Eiker kommune]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/05/Kommunedelplan-for-kulturminner-og-kulturmilj%C3%B8er-i-%C3%98vre-Eiker-kommune.pdf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre-Eiker-kommune]		*[[Øvre Eiker kommune]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/05/Kommunedelplan-for-kulturminner-og-kulturmilj%C3%B8er-i-%C3%98vre-Eiker-kommune.pdf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre-Eiker-kommune]
	*[[Eiker Arkiv]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2023/09/Vedlegg-3a-Fagrapport-for-andre-kulturminner-fra-nyere-tid.pdf Fagrapport for andre kulturminner fra nyere tid]		*[[Eiker Arkiv]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2023/09/Vedlegg-3a-Fagrapport-for-andre-kulturminner-fra-nyere-tid.pdf Fagrapport for andre kulturminner fra nyere tid]
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 08:41

2025-04-23T08:41:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 08:41
Linje 67:		Linje 67:
	Litteratur:		Litteratur:
	*[[Odd Myklebust\|Myklebust, Odd]]: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. Hokksund. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021010848035}}		*[[Odd Myklebust\|Myklebust, Odd]]: ''Eiker i krig''. Utg. Eiker historielag. Hokksund. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021010848035}}
	*Artikkel av Walther Grinderud i ~~[https://www~~.nb.no~~/items/46d3b49326f46b7d1ea2a9ae8dbd3f32?page=5 Drammens Tidende 18/2~~-~~1965]~~		*Artikkel av Walther Grinderud i ''Fremtiden 1965.02.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19650218_57_41_1}}.
	*[[Øvre Eiker kommune]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/05/Kommunedelplan-for-kulturminner-og-kulturmilj%C3%B8er-i-%C3%98vre-Eiker-kommune.pdf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre-Eiker-kommune]		*[[Øvre Eiker kommune]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/05/Kommunedelplan-for-kulturminner-og-kulturmilj%C3%B8er-i-%C3%98vre-Eiker-kommune.pdf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre-Eiker-kommune]
	*[[Eiker Arkiv]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2023/09/Vedlegg-3a-Fagrapport-for-andre-kulturminner-fra-nyere-tid.pdf Fagrapport for andre kulturminner fra nyere tid]		*[[Eiker Arkiv]]: [https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2023/09/Vedlegg-3a-Fagrapport-for-andre-kulturminner-fra-nyere-tid.pdf Fagrapport for andre kulturminner fra nyere tid]

Bent: /* Celleleir 4 */

2025-02-03T10:34:27Z

Celleleir 4

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 10:34
Linje 35:		Linje 35:
	<br>		<br>
	<br>		<br>

			==Kart over celleleirene==
			<gallery>
			Kart-Holtefjell-celleleir 1.png\|De tre hyttene i celleleir 1
			Kart-Holtefjell-celleleir 2.png\|De tre hyttene i celleleir 2
			Kart-Holtefjell-celleleir 3.png\|De tre hyttene i celleleir 3
			Kart-Holtefjell-celleleir 4.png\|De fire hyttene i celleleir 4
			</gallery>

	==Cellene som kulturminner==		==Cellene som kulturminner==

Bent: /* Biler fra Holtefjellcellene */

2025-01-27T06:59:00Z

Biler fra Holtefjellcellene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 06:59
Linje 50:		Linje 50:
	<br>		<br>

	== ~~Biler~~ fra Holtefjellcellene ==		== Bilder fra Holtefjellcellene ==
	{{DPL-galleri\|Holtefjellcellene}}		{{DPL-galleri\|Holtefjellcellene}}

Bent på 26. jan. 2025 kl. 19:33

2025-01-26T19:33:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2025 kl. 19:33
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Milorg]]		[[Kategori:Milorg]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
			[[Kategori:Milorgområde 1412 (Eiker)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 15:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Holtefjellcellene - kart.jpg\|miniatyr\|Kart som viser plasseringen av celleleirene samt Eurekatoppen.]]		[[Fil:Holtefjellcellene - kart.jpg\|miniatyr\|Kart som viser plasseringen av celleleirene samt Eurekatoppen.]]
	[[Holtefjellcellene]] var en samling av celle-leirer som ble brukt av [[Milorg]] på [[Eiker]] i 1944-45. De besto av fire ulike leirer, hvorav tre var i bruk fra september til november 1944, mens den siste ble bygd opp fra januar 1945 og ble brukt fram til fredsslutningen [[8. mai]].		[[Holtefjellcellene]] var en samling av celle-leirer som ble brukt av [[Milorg]] på [[Eiker]] i 1944-45. De besto av fire ulike leirer, hvorav tre var i bruk fra september til november 1944, mens den siste ble bygd opp fra januar 1945 og ble brukt fram til fredsslutningen [[8. mai]]. Sammen med [[Jungercellene]] var dette de viktigste cellene i [[Milorgområde 1412 (Eiker)]]

	De tre første leirene besto av enkle granbarhytter, ~~som~~ lå i flere hundre meters avstand fra hverandre:		De tre første leirene besto av enkle granbarhytter, hver med tre hytter og tre mann i hver hytte. De lå i flere hundre meters avstand fra hverandre:
	* ~~Celle~~ 1: 470 m.o.h., omtrent 1,5 km sørøst for [[Hoggtjern (Eiker)\|Hoggtjern]] og 70 meter nord for [[Skrivertjern (Eiker)\|Skrivertjern]].		*Celleleir 1: 470 m.o.h., omtrent 1,5 km sørøst for [[Hoggtjern (Eiker)\|Hoggtjern]] og 70 meter nord for [[Skrivertjern (Eiker)\|Skrivertjern]].
	* ~~Celle~~ 2: 630 m.o.h., omtrent 1,2 kilometer øst for [[Krokvannet (Eiker)\|Krokvannet]] og 1,3 kilometer sørvest for [[Hoggtjern (Eiker)\|Hoggtjern]].		*Celleleir 2: 630 m.o.h., omtrent 1,2 kilometer øst for [[Krokvannet (Eiker)\|Krokvannet]] og 1,3 kilometer sørvest for [[Hoggtjern (Eiker)\|Hoggtjern]].
	*~~Celle~~ 3: 650 m.o.h., omtrent 1 kilometer sørvest for [[Hoggtjern (Eiker)\|Hoggtjern]] og 100 meter øst for [[Sjutjerna (Eiker)\|Sjutjerna]].		*Celleleir 3: 650 m.o.h., omtrent 1 kilometer sørvest for [[Hoggtjern (Eiker)\|Hoggtjern]] og 100 meter øst for [[Sjutjerna (Eiker)\|Sjutjerna]]. Leiren lå ved en liten kulp, kjent som «[[Celleputten (Holtefjell)\|Celleputten]]».

	Den fjerde leiren besto av ~~fire hytter,~~ som ble bygd ~~fra januar til~~ april 1945:		Den fjerde leiren ble bygd fra januar til april 1945 og besto opprinnelig av tre lemmehytter med plass til 9 mann i hver hytte. Den huset altså hele det mannskapet som tidligere hadde vært fordelt på tre leirer. En fjerde hytte ble bygd i april 1945, og her var staben i [[Milorgområde 1412 (Eiker)\|område 1412]] forlagt mot slutten av krigen.
	*~~Celle~~ 4: 500 m.o.h., omtrent 1 kilometer nord for [[Hoensvannsløken]] og 400 meter øst for [[Bermingrudsetra (Eiker)\|Bermingrudsetra]]. ~~Leiren ligger ved en liten kulp, kjent som «[[Celleputten (Holtefjell)\|Celleputten]]». Sammen med [[Jungercellene]] var dette de viktigste cellene i [[Milorgområde 1412 (Eiker)]]~~		*Celleleir 4: 500 m.o.h., omtrent 1 kilometer nord for [[Hoensvannsløken]] og 400 meter øst for [[Bermingrudsetra (Eiker)\|Bermingrudsetra]].
	[[Fil:Sverre Thon utenfor Valhall, Holtefjellcellene våren 1945 (sf3225).jpg\|miniatyr\|Sverre Thon utenfor den ene av hyttene i celleleir 4.]]		[[Fil:Sverre Thon utenfor Valhall, Holtefjellcellene våren 1945 (sf3225).jpg\|miniatyr\|Sverre Thon utenfor den ene av hyttene i celleleir 4.]]
	<br>		<br>
Linje 14:		Linje 14:
	==De første cellene==		==De første cellene==
	[[Fil:Holtefjellcellene - hytte i celleleir 3 (sf3405).jpg\|miniatyr\|En av hyttene i celleleir 3.]]		[[Fil:Holtefjellcellene - hytte i celleleir 3 (sf3405).jpg\|miniatyr\|En av hyttene i celleleir 3.]]
	Helt fra 1940 ble private hytter og seterbuer på [[Holtefjell]] brukt i forbindelse med opplæring og trening av [[hjemmefronten]]. Fra april 1944 lå en gruppe studenter, kjent som [[D-gutta på Holtefjell\|D-gutta]] i skjul på [[Langtjernåsen (Eiker)\|Langtjernåsen]], [[Hoggtjernhytta]] og [[Harstadsetra]].		Helt fra 1940 ble private hytter og seterbuer på [[Holtefjell]] brukt i forbindelse med opplæring og trening av [[hjemmefronten]]. En slik gruppe som lå i dekning, ble kalt "celle", men etter hvert ble denne betegnelsen også brukt om hyttene der de skjulte seg. Fra april 1944 lå en gruppe studenter, kjent som [[D-gutta på Holtefjell\|D-gutta]] i skjul på [[Langtjernåsen (Eiker)\|Langtjernåsen]], [[Hoggtjernhytta]] og [[Harstadsetra]].

	Etter at disse hyttene var blitt avslørt, ble det aktuelt å bygge opp egne leirer, og den første av disse ble tatt i bruk i september 1944 av en tropp på 27 mann fordelt på tre lag, som bygde hver sine hytter i . Leder for ~~troppen~~ var [[Sverre Bryhn]] ~~som leder~~.<ref>Myklebust, s.160f</ref> ~~Denne~~ første celle-leiren ble oppløst i november 1944, blant annet på grunn av frykten for å bli avslørt av spor i snøen, men også fordi ankomsten til de militære instruktørene fra England ble forsinket. En mindre gruppe, som var ettersøkt av tyskerne, lå imidlertid i skjul i ei privat hytte ved [[Krokvannet]].		Etter at disse hyttene var blitt avslørt, ble det aktuelt å bygge opp egne leirer, og den første av disse ble tatt i bruk i september 1944 av en tropp på 27 mann fordelt på tre lag, som bygde hver sine hytter, med tre mann i hver hytte. Leder for celletroppen var [[Sverre Bryhn]].<ref>Myklebust, s.160f</ref> Disse første celle-leiren ble oppløst i november 1944, blant annet på grunn av frykten for å bli avslørt av spor i snøen, men også fordi ankomsten til de militære instruktørene fra England ble forsinket. En mindre gruppe, som var ettersøkt av tyskerne, lå imidlertid i skjul i ei privat hytte ved [[Krokvannet]].


	==Celleleir 4==		==Celleleir 4==
	[[Fil:Celler og slipplasser på Holtefjell (Holtefjellminner s9).png\|miniatyr\|Kartskisse fra boka "Holtefjellminner", utgitt av cellekarene i 1945.]]		[[Fil:Celler og slipplasser på Holtefjell (Holtefjellminner s9).png\|miniatyr\|Kartskisse fra boka "Holtefjellminner", utgitt av cellekarene i 1945.]]
	Stadig flere ~~sluttet seg til celletroppen~~ i løpet av vinteren 1945, blant annet en hel del ungdommer som måtte ~~gå i skjul~~ for å unnslippe den tyske arbeidstjenesten. Arbeidet startet med en ny leir - ~~celle~~ 4 - der hyttene ble satt opp tettere enn i ~~den~~ første, slik at skispor ikke skulle avsløre beliggenheten. I slutten av januar ankom de to første instruktørene fra England - Erik Elvehjelm og Hans Kielland Aanesen. Seinere kom også løytnant H. Ramm og fenrik John Sveinsson. Flyslippene på [[Holtefjell]] økte utover vinteren 1945, i og med at området lå avsides og dermed var mindre risiko for at aktiviteten skulle bli oppdaget.		Stadig flere fikk behov for å gå i dekning i løpet av vinteren 1945, blant annet en hel del ungdommer som måtte skjule for å unnslippe den tyske arbeidstjenesten. Arbeidet startet med en ny leir - celleleir 4 - der hyttene ble satt opp tettere enn i tre de første leirene, slik at skispor ikke skulle avsløre beliggenheten. I slutten av januar ankom de to første instruktørene fra England - Erik Elvehjelm og Hans Kielland Aanesen. Seinere kom også løytnant Harald Ramm og fenrik John Sveinsson. Flyslippene på [[Holtefjell]] økte utover vinteren 1945, i og med at området lå avsides og dermed var mindre risiko for at aktiviteten skulle bli oppdaget.

	Hovedaktiviteten var å drive militær trening og våpenopplæring, samt motta flyslipp med våpen og utstyr på slipp-plassene i området. ~~Celletroppene~~ fikk også matforsyninger på denne måten, men det ble også fraktet utstyr og mat fra bygda. Dette ble lagt i depoter, der det ~~blehentet~~ av cellekarene. En meldingstjeneste med kurerer sto for kommunikasjonen med den lokale hjemmefrontledelsen i [[Hokksund]].		Hovedaktiviteten var å drive militær trening og våpenopplæring, samt motta flyslipp med våpen og utstyr på slipp-plassene i området. Celletroppen fikk også matforsyninger på denne måten, men det ble også fraktet utstyr og mat fra bygda. Dette ble lagt i depoter, der det ble hentet av cellekarene. En meldingstjeneste med kurerer sto for kommunikasjonen med den lokale hjemmefrontledelsen i [[Hokksund]].

	Slippene besto av skytevåpen, ammunisjon, dynamitt, klær og tobakk. I mars kom det også på plass en Eureka peilestasjon, som ble plassert på en høyde som siden har hatt navnet [[Eurekatoppen (Eiker)\|Eurekatoppen]].		Slippene besto av skytevåpen, ammunisjon, dynamitt, klær og tobakk. I mars kom det også på plass en Eureka peilestasjon, som ble plassert på en høyde som siden har hatt navnet [[Eurekatoppen (Eiker)\|Eurekatoppen]].
Linje 29:		Linje 29:
	Celletroppen på Holtefjell besto i hovedsak av hjemmefrontsoldater fra [[Hokksund]] og [[Nedre Eiker]], men også noen fra [[Vestfossen]], [[Oslo]] og [[Drammen]]. Gjennomsnittsalderen var rundt 25 år.<ref>Myklebust, s.197</ref>		Celletroppen på Holtefjell besto i hovedsak av hjemmefrontsoldater fra [[Hokksund]] og [[Nedre Eiker]], men også noen fra [[Vestfossen]], [[Oslo]] og [[Drammen]]. Gjennomsnittsalderen var rundt 25 år.<ref>Myklebust, s.197</ref>

	23. april 1945 flyttet også staben i område 1412 inn til ~~cellene~~ på [[Holtefjell]], med områdesjef [[Jonn Bjørnstad]] i spissen, og det ble satt opp en egen hytte til dem, slik at leiren i alt besto av fire hytter. Den mest dramatiske episoden i cellenes historie inntraff 25. april, da tyske fallskjermjegere landet på ~~en av~~ slipp-~~plassene~~ og en av hjemmefrontsoldatene ble skutt og måtte fraktes til bygda for å få legehjelp.		23. april 1945 flyttet også staben i område 1412 inn til celletroppen på [[Holtefjell]], med områdesjef [[Jonn Bjørnstad]] i spissen, og det ble satt opp en egen hytte til dem, slik at leiren i alt besto av fire hytter. Den mest dramatiske episoden i cellenes historie inntraff 25. april, da tyske fallskjermjegere landet på slipp-plassen ved [[Prestvannet (Eiker/Flesberg)\|Prestvannet]], og en av hjemmefrontsoldatene ble skutt og måtte fraktes til bygda for å få legehjelp.

	Da den tyske kapitulasjonen ble offentliggjort [[7.mai]] [[1945]], kom mannskaper fra milorg i Hokksund (1412-1) inn til Holtefjell for å hjelpe til å frakte våpen og utstyr. Nedmarsjen ble gjennomført tidlig om morgenen [[8. mai]].		Da den tyske kapitulasjonen ble offentliggjort [[7.mai]] [[1945]], kom mannskaper fra milorg i Hokksund (1412-1) inn til Holtefjell for å hjelpe til å frakte våpen og utstyr. Nedmarsjen ble gjennomført tidlig om morgenen [[8. mai]].

Holtefjellcellene - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Cellene som kulturminner */

Bent: /* Cellene som kulturminner */

Bent: Diverse korrigeringer etter kontakt med "Holtefjellets Venner"

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

Siri Iversen: bm

Cnyborg: Teksterstatting – «↵» til «»

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 08:41

Bent: /* Celleleir 4 */

Bent: /* Biler fra Holtefjellcellene */

Bent på 26. jan. 2025 kl. 19:33

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»