Holtet hageby - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-03-21T08:38:02Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 08:38
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[~~Bekkelagets~~ lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://jarnoey.com/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted]		* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://jarnoey.com/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted]
	* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998.		* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998.
	* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).		* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).

Hans P. Hosar: Lenke

2020-09-12T05:28:08Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2020 kl. 05:28
Linje 19:		Linje 19:
	De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der.		De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der.

	Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars ~~S.M.~~ Evensen]] og [[Oscar Torp]]. [[Halvdan Eyvind Stokke]], som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i [[Aker herred]] og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. [[NKP]]-formannen og redaktøren [[Henry W. Kristiansen]] bodde der med sin kone [[Miriam Kristiansen\|Miriam]] og hennes sønn [[Boris Hansen]]. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet ([[Kåre Pehrsen]]) og i elektrikerforbundet ([[Klafstad]]).		Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars Samuel Myhrer Evensen]] og [[Oscar Torp]]. [[Halvdan Eyvind Stokke]], som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i [[Aker herred]] og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. [[NKP]]-formannen og redaktøren [[Henry W. Kristiansen]] bodde der med sin kone [[Miriam Kristiansen\|Miriam]] og hennes sønn [[Boris Hansen]]. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet ([[Kåre Pehrsen]]) og i elektrikerforbundet ([[Klafstad]]).

	== Galleri ==		== Galleri ==

Kallrustad på 25. sep. 2019 kl. 13:36

2019-09-25T13:36:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 13:36
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)\|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)\|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)\|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)\|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)\|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på [[Bekkelagshøgda]] i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)\|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)\|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)\|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)\|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)\|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude>

	== Initiativ og utbygging ==		== Initiativ og utbygging ==

Rasken8: Feil i link

2019-09-25T13:12:16Z

Feil i link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 13:12
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://~~eikaberg~~.~~org~~/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted]		* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://jarnoey.com/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted]
	* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998.		* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998.
	* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).		* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).

PaulVIF på 11. aug. 2019 kl. 12:39

2019-08-11T12:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2019 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{thumb\|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 08:37

2019-08-03T08:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 08:37
Linje 33:		Linje 33:
	* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).		* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).

			{{Artikkelkoord\|59.8865\|N\|10.7821\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]

PaulVIF på 17. jul. 2019 kl. 07:03

2019-07-17T07:03:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2019 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg\|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)\|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)\|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)\|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)\|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)\|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)\|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)\|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)\|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)\|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)\|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude>
Linje 8:		Linje 8:
	Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB).		Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB).

	I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].		I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. <onlyinclude>Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].</onlyinclude>

	Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: sopraporte (felt med dekorasjoner over dører), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer.		Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: sopraporte (felt med dekorasjoner over dører), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer.

PaulVIF: /* Initiativ og utbygging */

2019-03-26T11:46:56Z

Initiativ og utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 11:46
Linje 10:		Linje 10:
	I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].		I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].

	Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: ~~supraport~~ (felt med dekorasjoner), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer.		Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: sopraporte (felt med dekorasjoner over dører), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer.

	Det var opprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4 800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for [[Ullevål hageby]] var 10 100, [[Torshov (strøk)\|Torshov]] 6 800 og [[Lille Tøyen hageby]] 6 500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget.		Det var opprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4 800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for [[Ullevål hageby]] var 10 100, [[Torshov (strøk)\|Torshov]] 6 800 og [[Lille Tøyen hageby]] 6 500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget.

PaulVIF: /* Initiativ og utbygging */

2019-03-25T19:14:32Z

Initiativ og utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 19:14
Linje 10:		Linje 10:
	I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].		I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].

	~~Det~~ ble ~~bygget~~ frittliggende ~~hus~~ i to etasjer, i nyklassisistisk stil, og med for- og bakhager. Det var ~~oprinnelig~~ 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble ~~4800~~ kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for Ullevål hageby var ~~10100~~, Torshov ~~6800~~ og [[Lille Tøyen hageby]] ~~6500~~. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget.		Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: supraport (felt med dekorasjoner), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer.

			Det var opprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4 800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for [[Ullevål hageby]] var 10 100, [[Torshov (strøk)\|Torshov]] 6 800 og [[Lille Tøyen hageby]] 6 500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget.

	== Hvem bodde der? ==		== Hvem bodde der? ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T12:12:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:12
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Hagebyer]]		[[Kategori:Hagebyer]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}