Hongsætra - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-24T14:37:36Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 14:37
Linje 20:		Linje 20:
	*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.		*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.
	*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.		*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.
			{{artikkelkoord\|60.58556\|N\|10.90436\|Ø}}
	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Totenåsen]]		[[Kategori:Totenåsen]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:18:04Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:18
Linje 17:		Linje 17:
	*[http://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/hongsaetra/ Turorientering.no om Hongsætra]		*[http://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/hongsaetra/ Turorientering.no om Hongsætra]
	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}
	*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.		*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.
	*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.		*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:49Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Hongsætra_skilt.JPG\|Skilt på Hongsætra i Toten allmennings lodd 3 i Østre Toten\|[[Inger-Marit Østby]] (2015)}}		{{thumb\|Hongsætra_skilt.JPG\|Skilt på Hongsætra i Toten allmennings lodd 3 i Østre Toten\|[[Inger-Marit Østby]] (2015)}}
	*[http://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/hongsaetra/ Turorientering.no om Hongsætra]		*[http://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/hongsaetra/ Turorientering.no om Hongsætra]
	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.		*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.

Kallrustad: lenke

2022-01-11T15:10:20Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 15:10
Linje 5:		Linje 5:
	Ifølge Toten-almenningens historie (utgitt 1992) ble Hongsætra trolig kalt «Køgnesetter» i 1677. Den ble bygslet av [[Enge (Østre Toten gnr. 92)\|Lille Enge]], og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.		Ifølge Toten-almenningens historie (utgitt 1992) ble Hongsætra trolig kalt «Køgnesetter» i 1677. Den ble bygslet av [[Enge (Østre Toten gnr. 92)\|Lille Enge]], og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.

	I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hadde sæterrett på Hongsætra.		I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), [[Haugen (Østre Toten gnr. 95)\|Haugen]] (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hadde sæterrett på Hongsætra.

	I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettssak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum, 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.		I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettssak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum, 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.

Kallrustad: lenke, korr.

2021-09-22T13:59:49Z

lenke, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 13:59
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Hongsætra]]''' er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i [[Toten allmenning]]s lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] plassert mellom [[Tjuvåskampen]] i sør og [[Kronborgseter (Østre Toten)\|Kronborgsætra]] i nord. Øst for Hongsætra renner [[Olterudelva]] forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra [[Oksbakken (Østre Toten gnr. 218)\|Oksbakken]].		'''[[Hongsætra]]''' er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i [[Toten allmenning]]s lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] plassert mellom [[Tjuvåskampen]] i sør og [[Kronborgseter (Østre Toten)\|Kronborgsætra]] i nord. Øst for Hongsætra renner [[Olterudelva]] forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra [[Oksbakken (Østre Toten gnr. 218)\|Oksbakken]].

	Ifølge Toten-almenningens historie (utgitt 1992) ble Hongsætra trolig kalt «Køgnesetter» i 1677. Den ble bygslet av Lille Enge, og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.		Ifølge Toten-almenningens historie (utgitt 1992) ble Hongsætra trolig kalt «Køgnesetter» i 1677. Den ble bygslet av [[Enge (Østre Toten gnr. 92)\|Lille Enge]], og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.

	I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hadde sæterrett på Hongsætra.		I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hadde sæterrett på Hongsætra.

	I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettssak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å ~~sætra~~ på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.		I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettssak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum, 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.

	I [[Sagnet om Gjøa]] står også Hongsætra nevnt, eller mer spesifikt budeia på Hongsætra, som ble overfalt av røversønnene til Gjøa.		I [[Sagnet om Gjøa]] står også Hongsætra nevnt, eller mer spesifikt budeia på Hongsætra, som ble overfalt av røversønnene til Gjøa.

Kallrustad: lenker

2019-10-18T08:51:30Z

lenker

Kallrustad: kategori

2015-10-05T06:45:15Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2015 kl. 06:45
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
			[[Kategori:Totenåsen]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]

Inger-Marit på 1. okt. 2015 kl. 10:42

2015-10-01T10:42:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 10:42
Linje 8:		Linje 8:

	I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.		I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.

			I [[Sagnet om Gjøa]] står også Hongsætra nevnt, eller mer spesifikt budeia på Hongsætra, som ble overfalt av røversønnene til Gjøa.

	I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større seteranlegg her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.		I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større seteranlegg her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.

Inger-Marit på 1. okt. 2015 kl. 10:32

2015-10-01T10:32:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 10:32
Linje 6:		Linje 6:

	I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hade sæterrett på Hongsætra.		I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hade sæterrett på Hongsætra.

			I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.

	I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større seteranlegg her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.		I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større seteranlegg her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.
Linje 14:		Linje 16:
	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
			*Gihle, Pål (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter''. S. 25.
			*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.

	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]

Inger-Marit på 16. sep. 2015 kl. 10:21

2015-09-16T10:21:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 10:21
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Hongsætra]]''' er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i Toten allmennings lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] plassert mellom Tjuvåskampen i sør og Kronborgsæter i nord. Øst for Hongsætra renner Olterudelva forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra Oksbakken.		'''[[Hongsætra]]''' er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i Toten allmennings lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] plassert mellom Tjuvåskampen i sør og Kronborgsæter i nord. Øst for Hongsætra renner Olterudelva forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra Oksbakken.

	~~I 1677~~ ble Hongsætra trolig kalt Køgnesetter. Den ble bygslet av Lille Enge, og skyldte 3 skinn. Man finner ~~også~~ Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.		Ifølge Toten-almenningens historie (1992) ble Hongsætra trolig kalt Køgnesetter i 1677. Den ble bygslet av Lille Enge, og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.

	I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hade sæterrett på Hongsætra.		I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hade sæterrett på Hongsætra.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hongsætra.jpg\|Det eneste huset som står igjen på Hongsætra.\|[[Inger-Marit Østby]] (2015)}}		{{thumb\|Hongsætra.jpg\|Det eneste huset som står igjen på Hongsætra.\|[[Inger-Marit Østby]] (2015)}}
	{{thumb\|køgnesetter.jpg\|Køgnesetter står nevnt i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701086 Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.]}}		{{thumb\|køgnesetter.jpg\|Køgnesetter står nevnt i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701086 Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.]}}
	'''[[Hongsætra]]''' er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i Toten ~~allmennings~~ lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] plassert mellom Tjuvåskampen i sør og ~~Kronborgsæter~~ i nord. Øst for Hongsætra renner Olterudelva forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra Oksbakken.		'''[[Hongsætra]]''' er ei eldre sæter med beliggenhet rundt 680 moh. i [[Toten allmenning]]s lodd 3 i [[Østre Toten kommune]]. Mer spesifikt ligger den om lag to kilometer sør for [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] plassert mellom [[Tjuvåskampen]] i sør og [[Kronborgseter (Østre Toten)\|Kronborgsætra]] i nord. Øst for Hongsætra renner [[Olterudelva]] forbi nordover. Det er bilvegforbindelse til Hongsætra fra [[Oksbakken (Østre Toten gnr. 218)\|Oksbakken]].

	Ifølge Toten-almenningens historie (1992) ble Hongsætra trolig kalt ~~Køgnesetter~~ i 1677. Den ble bygslet av Lille Enge, og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.		Ifølge Toten-almenningens historie (utgitt 1992) ble Hongsætra trolig kalt «Køgnesetter» i 1677. Den ble bygslet av Lille Enge, og skyldte 3 skinn. Man finner en Køgnesetter på Toten i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 - 1577.

	I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) ~~hade~~ sæterrett på Hongsætra.		I ''[[Norske Gardsbruk]]'' (1957) står det at både Engesveen (Kapp), Grøndal (Kapp), Haugen (Lena), øvre og nedre [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)\|Håkenstad]], (Lena) og [[Kile (Østre Toten)\|Kile]] (Kapp) hadde sæterrett på Hongsætra.

	I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var ~~rettsak~~ på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.		I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettssak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.

	I [[Sagnet om Gjøa]] står også Hongsætra nevnt, eller mer spesifikt budeia på Hongsætra, som ble overfalt av røversønnene til Gjøa.		I [[Sagnet om Gjøa]] står også Hongsætra nevnt, eller mer spesifikt budeia på Hongsætra, som ble overfalt av røversønnene til Gjøa.

	I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større ~~seteranlegg~~ her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.		I dag står det bare ett hus på sætra, men gamle steinmurer og levninger etter hus viser at det har vært et større sæteranlegg her. Området ved Hongsætra er fortsatt et mye brukt beiteområde, og er base for tradisjonell sausanking hvert år.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 18:		Linje 18:
	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 36.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*Gihle, Pål (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter''~~. S~~. 25.		*[[Gihle, Pål]] (1997), Fra gamle dager på Toten. Utdrag fra tingbøker og andre kilder. ''Hognesæter'', s. 25.
	*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.		*Olaf Nøkleby, oversettelse av tingbokutdraget med 1700-tallsnorsk til noe mer forståelig norsk.

Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
			{{bm}}