Honoria Dietrichson (1863–1934) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 14. aug. 2025 kl. 11:35

2025-08-14T11:35:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 11:35
Linje 140:		Linje 140:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Italia]]		[[Kategori:Italia]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1863]]		[[Kategori:Fødsler i 1863]]

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:50:16Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:50
Linje 52:		Linje 52:

	===Korsang===		===Korsang===
	{{thumb\|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png\|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.\|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for kvinnelige studenter og akademikere - også for tidligere utenlandsstudenter som Honoria.		{{thumb\|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png\|Kvinnelige studenters sangforening i [[Uppsala]] i 1916.\|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for kvinnelige studenter og akademikere - også for tidligere utenlandsstudenter som Honoria.

	Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].		Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:12Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 52:		Linje 52:

	===Korsang===		===Korsang===
	{{thumb\|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png\|Kvinnelige studenters sangforening i [[Uppsala]] i 1916.\|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for kvinnelige studenter og akademikere - også for tidligere utenlandsstudenter som Honoria.		{{thumb\|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png\|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.\|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for kvinnelige studenter og akademikere - også for tidligere utenlandsstudenter som Honoria.

	Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].		Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].

Kallrustad på 19. des. 2024 kl. 08:00

2024-12-19T08:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Honoria Dietrichson.jpeg\|Honoria Dietrichson i 1913\|Atelier Rude/Oslo museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Honoria Dietrichson.jpeg\|Honoria Dietrichson i 1913\|Atelier Rude/Oslo museum}}
	'''[[Honoria Dietrichson (~~født 1863, død 9. april 1934~~)\|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude>		'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)\|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (født 1863, død 9. april 1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==

Kallrustad: lenke etc.

2024-12-19T07:57:52Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Honoria Dietrichson.jpeg\|Honoria Dietrichson i 1913\|Atelier Rude/Oslo museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Honoria Dietrichson.jpeg\|Honoria Dietrichson i 1913\|Atelier Rude/Oslo museum}}
	'''[[Honoria Dietrichson (~~1863–1934~~)\|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft ~~9. april 1934~~ i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude>		'''[[Honoria Dietrichson (født 1863, død 9. april 1934)\|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==
Linje 52:		Linje 52:

	===Korsang===		===Korsang===
	{{thumb\|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png\|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.\|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for kvinnelige studenter og akademikere - også for tidligere utenlandsstudenter som Honoria.		{{thumb\|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png\|Kvinnelige studenters sangforening i [[Uppsala]] i 1916.\|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for kvinnelige studenter og akademikere - også for tidligere utenlandsstudenter som Honoria.

	Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].		Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].

Marthe Glad: /* Oppvekst og utdanning */

2024-04-10T11:57:10Z

Oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 11:57
Linje 95:		Linje 95:
	[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]		[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]
	{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}		{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}
	I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år. Deretter flytta Honoria til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18 mens Mimi flytta ut. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde. Disse dagbøkene er sterkt prega av hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.		I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år. Deretter flytta Honoria til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18 mens Mimi flytta ut. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde. Disse dagbøkene er sterkt prega av hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold. Mimi flytta ut i sommeren 1911.<ref>''Ms.8° 1654 5. oktober 1910 - 11. august 1911.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_330499}}.</ref>

	Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.		Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:36:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 99:		Linje 99:
	Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.		Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.

	I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. ~~Etterhvert~~ vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.		I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etter hvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.

	Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.		Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.

Marthe Glad: /* Oppvekst og utdanning */ fiksa en ting

2024-04-04T07:49:18Z

Oppvekst og utdanning: fiksa en ting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2024 kl. 07:49
Linje 5:		Linje 5:
	Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)\|Mathilde Dietrichson f. Bonnevie]] var kunstner og studerte der. Faren, [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sekretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien hadde lite penger og bodde i en kvistleilighet i bygninga til [[Skandinavisk Forening for kunstnere og videnskabsdyrkere]].		Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)\|Mathilde Dietrichson f. Bonnevie]] var kunstner og studerte der. Faren, [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sekretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien hadde lite penger og bodde i en kvistleilighet i bygninga til [[Skandinavisk Forening for kunstnere og videnskabsdyrkere]].

	I Roma dyrka foreldrene sine egne pasjoner intenst. Nielsine Bie ~~skrev~~ i ~~sine memoarer at~~:<blockquote>Baade Dietrichson og hans Kone var upraktiske, og da de desuden havde det smaat med Penge, levede de under daarlige huslige forhold. Den skandinaviske Koloni overlod dem en Kvistlejlighed i Foreningsbygningen (...) Dietrichson begravede sig i historiske Studier, fru Dietrichson malede paa Livet løs. Lejlighed, Madlavning og Pasning af Datteren overlod de til Pigens Forgodtbefindende. (...) Datteren, Honoria, blev dagen lang anbragt paa en Sivstol med et hul i Sædet, hvorunder der stod en natpotte. Da det stakkels Barn var to Aar, havde det verken lært at gaa eller tale.<ref>Sigurd Elkjær: Nielsine Bie: En mindebog. Lindhardt og Ringhof, Aug 28, 2017.</ref></blockquote> Til sist skal den danske fru Saabye ha tatt seg av henne, sydd klær og strikka sokker til henne og hjulpet henne til å snakke og gå. I familiens egne brev og dagbøker fra denne perioden beskrives dårlige erfaringer med barnepiker, som i noen grad kan bekrefte Bies påstander, men også en kjærlighet og tilstedeværelse som ikke ~~kommer fram~~ i beskrivelsene til Nielsine Bie.		I Roma dyrka foreldrene sine egne pasjoner intenst. Ifølge memoarene til dansken Nielsine Bie, som kjente familien i Roma, gikk det på omsorgen løs:<blockquote>Baade Dietrichson og hans Kone var upraktiske, og da de desuden havde det smaat med Penge, levede de under daarlige huslige forhold. Den skandinaviske Koloni overlod dem en Kvistlejlighed i Foreningsbygningen (...) Dietrichson begravede sig i historiske Studier, fru Dietrichson malede paa Livet løs. Lejlighed, Madlavning og Pasning af Datteren overlod de til Pigens Forgodtbefindende. (...) Datteren, Honoria, blev dagen lang anbragt paa en Sivstol med et hul i Sædet, hvorunder der stod en natpotte. Da det stakkels Barn var to Aar, havde det verken lært at gaa eller tale.<ref>Sigurd Elkjær: Nielsine Bie: En mindebog. Lindhardt og Ringhof, Aug 28, 2017.</ref></blockquote> Til sist skal den danske fru Saabye ha tatt seg av henne, sydd klær og strikka sokker til henne og hjulpet henne til å snakke og gå. I familiens egne brev og dagbøker fra denne perioden beskrives dårlige erfaringer med barnepiker, som i noen grad kan bekrefte Bies påstander, men også en kjærlighet og tilstedeværelse som ikke er gjenspeila i beskrivelsene til Nielsine Bie.

	Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.		Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.

Marthe Glad: skrivefeil

2024-04-02T11:39:37Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 9:		Linje 9:
	Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.		Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.

	I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han ~~også~~ også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen\|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>		I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen\|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>

	Først i 1877 flytta familien tilbake til Christiania, og det var altså først da Honoria var 14 at hun gikk fra å være nordmann i et delvis nordisk miljø i utlandet, til å være fastboende i Norge.		Først i 1877 flytta familien tilbake til Christiania, og det var altså først da Honoria var 14 at hun gikk fra å være nordmann i et delvis nordisk miljø i utlandet, til å være fastboende i Norge.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:09Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 35:		Linje 35:
	=== Lærergjerning ===		=== Lærergjerning ===
	{{thumb\|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg\|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.		{{thumb\|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg\|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.
	\|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi\|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref>		\|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi\|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref>

	I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.		I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.
Linje 45:		Linje 45:

	I 1906 finner vi navnet hennes på et opprop fra [[Norges livredningsselkap]] om viktigheten av svømmetrening.		I 1906 finner vi navnet hennes på et opprop fra [[Norges livredningsselkap]] om viktigheten av svømmetrening.
	<blockquote>hvert Aar i Norge (omkommer der) 625 Mennesker ved Drukning (...) Det er uhyggelig og trist at tænke paa al den oprivende sorg og elendighed omkring i hjemmene, alt det tab af arbeidskraft, alle de skuffede forhaabninger, som overgaar vort samfund paa grund af drukning. Dobbelt saart er dette, naar vi ved, at kanhænde den overveiende Del af disse mange sørgerlige Dødsfald kunde være forebygget, hvis den, som omkom, havde lært at svømme"<ref>Kysten 3. desember 1906. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1}}</ref> I 1907 ble hun valgt inn i representantskapet i Kristiania krets av organisasjonen.<ref>6. mars {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>hvert Aar i Norge (omkommer der) 625 Mennesker ved Drukning (...) Det er uhyggelig og trist at tænke paa al den oprivende sorg og elendighed omkring i hjemmene, alt det tab af arbeidskraft, alle de skuffede forhaabninger, som overgaar vort samfund paa grund af drukning. Dobbelt saart er dette, naar vi ved, at kanhænde den overveiende Del af disse mange sørgerlige Dødsfald kunde være forebygget, hvis den, som omkom, havde lært at svømme"<ref>Kysten 3. desember 1906. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1}}</ref> I 1907 ble hun valgt inn i representantskapet i Kristiania krets av organisasjonen.<ref>6. mars {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1}}</ref></blockquote>

	I 1925 var hun styremedlem i [[Foreningen for arbeidshjem for barn]]<ref>Norges kvinder 7. november 1925</ref> At dette var en sak som engasjerte henne over tid, ser vi også av at hun oppretta et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn i sitt og sin mors navn.		I 1925 var hun styremedlem i [[Foreningen for arbeidshjem for barn]]<ref>Norges kvinder 7. november 1925</ref> At dette var en sak som engasjerte henne over tid, ser vi også av at hun oppretta et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn i sitt og sin mors navn.
Linje 56:		Linje 56:
	Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].		Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om <blockquote>Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os.<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> </blockquote>Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]].

	I 1920 fikk hun hederstittelen kommandør. Samme år skrev hun jubileumssang til korets 25-årsjubileum:<ref>Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}</ref>		I 1920 fikk hun hederstittelen kommandør. Samme år skrev hun jubileumssang til korets 25-årsjubileum:<ref>Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}</ref>

	{\|		{\|
Linje 103:		Linje 103:
	Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.		Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.

	Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>		Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>

	Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>		Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>

	Etter dette ser familieforholda ut til å ha stabilisert seg. Av og til når Honoria hadde middagselskap med sine venner, inviterte hun også Mathilde. Flere ganger var Mathilde på middag samtidig med Honorias venner, legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. Senvåren og sommeren 1920 var Honoria, Mimi og Mathilde omtrent ukentlig på landtur på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. De pleide å spise niste ved [[Christian-August-monumentet]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]], gå tur på stranda, og deretter spasere tilbake til Skøyen og ta trikken hjem.		Etter dette ser familieforholda ut til å ha stabilisert seg. Av og til når Honoria hadde middagselskap med sine venner, inviterte hun også Mathilde. Flere ganger var Mathilde på middag samtidig med Honorias venner, legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. Senvåren og sommeren 1920 var Honoria, Mimi og Mathilde omtrent ukentlig på landtur på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. De pleide å spise niste ved [[Christian-August-monumentet]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]], gå tur på stranda, og deretter spasere tilbake til Skøyen og ta trikken hjem.
Linje 111:		Linje 111:
	Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''		Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''

	Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honorias død i 1934.<ref>{{folketelling\|pf01036392062888\|Wilhelmine Hjortdahl Olsen\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde fikk Honoria større frihet til å flytte på seg, og hun og Mimi flytta ut av byen, til den tilbaketrukne villaen i Store ringvei 54, (idag [[Skolestien (Oslo)\|Skolestien]] 17). I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.		Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honorias død i 1934.<ref>{{folketelling\|pf01036392062888\|Wilhelmine Hjortdahl Olsen\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde fikk Honoria større frihet til å flytte på seg, og hun og Mimi flytta ut av byen, til den tilbaketrukne villaen i Store ringvei 54, (idag [[Skolestien (Oslo)\|Skolestien]] 17). I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.
	==Pensjonisttilværelse==		==Pensjonisttilværelse==
	{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}		{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}
	Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. Seks år senere døde hun. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.		Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. Seks år senere døde hun. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.
	<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

	Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som også har påskriften ''Tjen din neste.''		Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som også har påskriften ''Tjen din neste.''
Linje 124:		Linje 124:

	-->==Publikasjoner==		-->==Publikasjoner==
	* Oversikt over det menneskelige legemes bygning, 1905. Første utgave i {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016010408102}}. Andre utgave (1914) i {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015021308001}}. Tredje utgave (1924) i {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012083008182}}		* Oversikt over det menneskelige legemes bygning, 1905. Første utgave i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016010408102}}. Andre utgave (1914) i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021308001}}. Tredje utgave (1924) i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008182}}

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Bent Olav Olsen. ''Norges leger: 1996. B. 1.'' Den Norske lægeforening, Oslo 1996. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}		* Bent Olav Olsen. ''Norges leger: 1996. B. 1.'' Den Norske lægeforening, Oslo 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}
	* Oversikt over det menneskelige legemes bygning, 1905. Tredje omarbeidete utgave, 1924: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012083008182}}		* Oversikt over det menneskelige legemes bygning, 1905. Tredje omarbeidete utgave, 1924: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008182}}
	* Studentene fra 1888: trykt som manuskript ved 50-årsjubileet 1938. Oslo 1938. Side 31. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011052606015}}		* Studentene fra 1888: trykt som manuskript ved 50-årsjubileet 1938. Oslo 1938. Side 31. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052606015}}
	*{{hbr1-1\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson}}		*{{hbr1-1\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson}}
	* [https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=17536 Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson] på Riksarkivet.se. Oppsøkt 19. juni 2018.		* [https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=17536 Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson] på Riksarkivet.se. Oppsøkt 19. juni 2018.