Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 2. des. 2025 kl. 10:17

2025-12-02T10:17:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 10:17
Linje 115:		Linje 115:
	== Mensrudfeltet ==		== Mensrudfeltet ==
	Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. Området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.		Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. Området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.

			* Se også: [[Prestegårder i Norge]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Per tore på 7. jul. 2025 kl. 16:02

2025-07-07T16:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 16:02
Linje 114:		Linje 114:

	== Mensrudfeltet ==		== Mensrudfeltet ==
	Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/1. ~~Et større området~~ fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.		Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. Området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Per tore på 7. jul. 2025 kl. 15:58

2025-07-07T15:58:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 15:58
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Hov i Kongsvinger 4.jpeg\|Her ser man hvor nære hovedbygget ligger den flomutsatte Glomma. Foto fra det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}		{{thumb\|Hov i Kongsvinger 4.jpeg\|Her ser man hvor nære hovedbygget ligger den flomutsatte Glomma. Foto fra det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
	{{thumb\|Hov i Kongsvinger 3.jpeg\|Svalgangsbygning fra 1698 som dessverre ble revet rundt 1979. Foto fra det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}		{{thumb\|Hov i Kongsvinger 3.jpeg\|Svalgangsbygning fra 1698 som dessverre ble revet rundt 1979. Foto fra det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
	Hov har vært kirkested fra rett etter hedensk tid, men ble forlatt i 1699 da den nye [[Vinger kirke]] sto ferdig inne i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]. Men som prestegård skulle Hov fungere ennå i flere hundre år.		Hov har vært kirkested fra rett etter hedensk tid, men ble forlatt i 1699 da den nye [[Vinger kirke]] sto ferdig inne i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]], Kongsvinger. Men som prestegård skulle Hov fungere ennå i flere hundre år.

	Prestene fikk dermed lengre vei til sitt arbeidssted, og de ble rodd over Glomma der det gamle fergeleiet tidligere hadde fraktet alt kirkefolket fra festningsleiren. Prestefamiliene fortsatte å bo på denne landlige prestegården mellom Glomma og Vingersjøen helt til 1913 da Vinger prestegård flyttet til Øvrebyen.		Prestene fikk dermed lengre vei til sitt arbeidssted, og de ble rodd over [[Glomma]] der det gamle fergeleiet tidligere hadde fraktet alt kirkefolket fra festningsleiren. Prestefamiliene fortsatte å bo på denne landlige prestegården mellom Glomma og [[Vingersjøen]] helt til 1913 da Vinger prestegård flyttet til Øvrebyen.

	===Eldre historie===		===Eldre historie===
Linje 32:		Linje 32:
	Vinger prestegård var offentlig eiendom allerede i katolsk tid. Gården hørte til prestens embete, og bruken og inntektene av den var en del av prestens faste lønn. Etter reformasjonen ble gården, som kirkene, lagt inn under kronen – det vil si at staten overtok eierskapet. Slik ble det også med kirkene, og kirken i Vinger ble solgt i 1724 for å skaffe inntekter til statskassen. Prestegården derimot forble i statens eie, men ble fortsatt brukt av prestene.		Vinger prestegård var offentlig eiendom allerede i katolsk tid. Gården hørte til prestens embete, og bruken og inntektene av den var en del av prestens faste lønn. Etter reformasjonen ble gården, som kirkene, lagt inn under kronen – det vil si at staten overtok eierskapet. Slik ble det også med kirkene, og kirken i Vinger ble solgt i 1724 for å skaffe inntekter til statskassen. Prestegården derimot forble i statens eie, men ble fortsatt brukt av prestene.

	I 1667 ble det også opplyst at gården hadde fiskerettigheter for eget forbruk og litt skog egnet for tømmer. Den hadde ikke humlehage, som ellers var påbudt ved alle gårder, og heller ikke seter eller spesielle rettigheter. I 1667 fantes det ingen seter til Hov, men i 1723 ble det bygget seter etter kongelig resolusjon. Denne lå ~~ved søndre~~ Børslungen.		I 1667 ble det også opplyst at gården hadde fiskerettigheter for eget forbruk og litt skog egnet for tømmer. Den hadde ikke humlehage, som ellers var påbudt ved alle gårder, og heller ikke seter eller spesielle rettigheter. I 1667 fantes det ingen seter til Hov, men i 1723 ble det bygget seter etter kongelig resolusjon. Denne lå på matrikkelgarden [[Søndre Børslungen (Kongsvinger gnr. 19)\|Søndre Børslungen]].

	Prestegården hadde likevel kanskje en humlehage, og vi vet med sikkerhet at sokneprest Frantz Andersen Cold hadde kålhage i år 1700.		Prestegården hadde likevel kanskje en humlehage, og vi vet med sikkerhet at sokneprest Frantz Andersen Cold hadde kålhage i år 1700.
Linje 114:		Linje 114:

	== Mensrudfeltet ==		== Mensrudfeltet ==
	Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. ~~Området~~ fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.		Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/1. Et større området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Oskar Aanmoen på 28. jun. 2025 kl. 06:28

2025-06-28T06:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2025 kl. 06:28
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = [[Gardsbruk]]		\| type = [[Gardsbruk]]
	\|bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
			{{thumb\|IMG 5388.jpg\|Hov gård i 2025, sett fra nordsiden av Glommma.{{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
	{{thumb\|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg\|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}		{{thumb\|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg\|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
	{{thumb\|5715 mil 100-nv-sv 1781 jpg100dpi.jpg\|Dette kartet over det nordlige [[Vingersjøen]] og [[Glomma]] ved [[Tråstad skanse]] viser blant annet Hov som "Vingers Prestegaard". {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1781}}}}		{{thumb\|5715 mil 100-nv-sv 1781 jpg100dpi.jpg\|Dette kartet over det nordlige [[Vingersjøen]] og [[Glomma]] ved [[Tråstad skanse]] viser blant annet Hov som "Vingers Prestegaard". {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1781}}}}

Oskar Aanmoen på 26. jun. 2025 kl. 06:48

2025-06-26T06:48:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 06:48
Linje 17:		Linje 17:

	==Historie==		==Historie==
			{{thumb\|Hov i Kongsvinger.jpeg\|Prestegårdsliv på Hov på det sene 1800-tallet. Hovedbygget ses i bakgrunnen. {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
			{{thumb\|Hov i Kongsvinger 2.jpeg\|St. Hans feiring på Hov på det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
			{{thumb\|Hov i Kongsvinger 4.jpeg\|Her ser man hvor nære hovedbygget ligger den flomutsatte Glomma. Foto fra det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
			{{thumb\|Hov i Kongsvinger 3.jpeg\|Svalgangsbygning fra 1698 som dessverre ble revet rundt 1979. Foto fra det sene 1800-tallet.{{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
	Hov har vært kirkested fra rett etter hedensk tid, men ble forlatt i 1699 da den nye [[Vinger kirke]] sto ferdig inne i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]. Men som prestegård skulle Hov fungere ennå i flere hundre år.		Hov har vært kirkested fra rett etter hedensk tid, men ble forlatt i 1699 da den nye [[Vinger kirke]] sto ferdig inne i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]. Men som prestegård skulle Hov fungere ennå i flere hundre år.

Oskar Aanmoen på 26. jun. 2025 kl. 06:44

2025-06-26T06:44:09Z

@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 '''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er [[Vinger kirke]].
 == Husmannsplassene ==
-Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene.
+Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene. Bøndene i bygda var pålagt å bidra med arbeid og materialer til vedlikehold av prestegården. Dette ble bekreftet på tinget i 1672. I 1703 ble en prest kritisert for å ha forsømt bygging av stall på Hov, og bygda måtte da betale hele regningen – 37 riksdaler.
 Gjennom det meste av 1700-tallet hadde Hov på det meste to husmannsplasser slik som ved folketellingen i 1801 da Engelsrud og Mensrud var bebodd. Disse to plassene ble ryddet på initiativ av sogneprest Mentz Rynning (1721–1788) og fått navn etter presten og hans hustru Engelke Sigvardsdatter Irgens. Senere ble det to plasser til på Hov, Monsrud og Amundsrud som begge fikk navn etter de første husmennene her, Mons Ellefsen (1775–1855) og Amund Olsen (1772–1856).

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

2025-05-14T12:05:30Z

Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:05
Linje 47:		Linje 47:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]]		\|[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]]
	\|		\|
	\|		\|

Oskar Aanmoen på 12. mai 2025 kl. 13:12

2025-05-12T13:12:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:12
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg\|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}		{{thumb\|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg\|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
			{{thumb\|5715 mil 100-nv-sv 1781 jpg100dpi.jpg\|Dette kartet over det nordlige [[Vingersjøen]] og [[Glomma]] ved [[Tråstad skanse]] viser blant annet Hov som "Vingers Prestegaard". {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1781}}}}

	'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)\|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård\|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er [[Vinger kirke]].		'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)\|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård\|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er [[Vinger kirke]].

Per tore på 13. mar. 2025 kl. 09:53

2025-03-13T09:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 09:53
Linje 18:		Linje 18:
	Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene.		Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene.

	Gjennom det meste av 1700-tallet hadde Hov på det meste to husmannsplasser slik som ved folketellingen i 1801 da Engelsrud og Mensrud var bebodd. Disse to plassene ble ryddet på initiativ av sogneprest Mentz Rynning (~~1721 – 1788~~) og fått navn etter presten og hans hustru Engelke Sigvardsdatter Irgens. Senere ble det to plasser til på Hov, Monsrud og Amundsrud som begge fikk navn etter de første husmennene her, Mons Ellefsen (~~1775 – 1855~~) og Amund Olsen (~~1772 – 1856~~).		Gjennom det meste av 1700-tallet hadde Hov på det meste to husmannsplasser slik som ved folketellingen i 1801 da Engelsrud og Mensrud var bebodd. Disse to plassene ble ryddet på initiativ av sogneprest Mentz Rynning (1721–1788) og fått navn etter presten og hans hustru Engelke Sigvardsdatter Irgens. Senere ble det to plasser til på Hov, Monsrud og Amundsrud som begge fikk navn etter de første husmennene her, Mons Ellefsen (1775–1855) og Amund Olsen (1772–1856).
	{{thumb\|Mensrud under Hov gnr. 3 24 1962.jpg\|Småbruket Mensrud, som opprinnelig var en husmannsplass under Hov.\|Widerøe\|1957}}		{{thumb\|Mensrud under Hov gnr. 3 24 1962.jpg\|Småbruket Mensrud, som opprinnelig var en husmannsplass under Hov.\|Widerøe\|1957}}
	{\| class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"

Per tore på 10. aug. 2024 kl. 17:39

2024-08-10T17:39:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 17:39
Linje 39:		Linje 39:
	\|24		\|24
	\|1936		\|1936
	\|		\|Mentzrud
	\|-		\|-
	\|[[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)\|Monsrud]]		\|[[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)\|Monsrud]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2025 kl. 06:28
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = [[Gardsbruk]]		\| type = [[Gardsbruk]]
	\|bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
			{{thumb\|IMG 5388.jpg\|Hov gård i 2025, sett fra nordsiden av Glommma.{{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
	{{thumb\|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg\|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}		{{thumb\|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg\|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}
	{{thumb\|5715 mil 100-nv-sv 1781 jpg100dpi.jpg\|Dette kartet over det nordlige [[Vingersjøen]] og [[Glomma]] ved [[Tråstad skanse]] viser blant annet Hov som "Vingers Prestegaard". {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1781}}}}		{{thumb\|5715 mil 100-nv-sv 1781 jpg100dpi.jpg\|Dette kartet over det nordlige [[Vingersjøen]] og [[Glomma]] ved [[Tråstad skanse]] viser blant annet Hov som "Vingers Prestegaard". {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1781}}}}