Hovedøya - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Militær betydning */

2025-06-23T12:18:29Z

Militær betydning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2025 kl. 12:18
Linje 25:		Linje 25:
	Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.		Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.

	Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse.		Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene for den tyske marinen og for arbeidere på [[Akers mekaniske verksted]]. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse.
	{{Utdypende artikkel\|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}		{{Utdypende artikkel\|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}
	Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1. oktober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid.		Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1. oktober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:24:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 27:		Linje 27:
	Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse.		Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse.
	{{Utdypende artikkel\|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}		{{Utdypende artikkel\|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}
	Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1.oktober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid.		Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1. oktober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid.

	Deretter ble deler av bygningsmassen tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. På dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole.		Deretter ble deler av bygningsmassen tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. På dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole.

Cnyborg på 17. okt. 2024 kl. 08:10

2024-10-17T08:10:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:10
Linje 56:		Linje 56:
	* [http://oslooyene.no/hovedoya/ Hovedøya] på ''Osloøyene på internett''		* [http://oslooyene.no/hovedoya/ Hovedøya] på ''Osloøyene på internett''
	* [http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=26 Natur og kultur på Hovedøya]		* [http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=26 Natur og kultur på Hovedøya]
	* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.		* Indrebø, Gustav: ''Stadnamn fraa Oslofjorden''. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009110200001}}.
	* ''Turguide til øyene''. Utg. Oslo kommune, Friluftsetaten. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050807002}}.		* ''Turguide til øyene''. Utg. Oslo kommune, Friluftsetaten. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050807002}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Turguide til øyene 2012

2024-10-16T12:27:19Z

Robot: Erstatter mal: Turguide til øyene 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:27
Linje 57:		Linje 57:
	* [http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=26 Natur og kultur på Hovedøya]		* [http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=26 Natur og kultur på Hovedøya]
	* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.		* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.
	* {{Turguide til øyene ~~2012~~}}		* ''Turguide til øyene''. Utg. Oslo kommune, Friluftsetaten. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050807002}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 5:		Linje 5:
	==Navnet==		==Navnet==

	Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Et kjent eksempel er øya Kålhuvudet i Kyrkesund mellom Tjörn og Härön i Båhuslen. Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' ~~etterhvert~~ dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.		Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Et kjent eksempel er øya Kålhuvudet i Kyrkesund mellom Tjörn og Härön i Båhuslen. Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etter hvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.

	Da det norrøne språket døde ut, ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, «hodeøya», ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra karttegnerne ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-'' bli stående. Det har ført til den utbredte misforståelsen at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)»		Da det norrøne språket døde ut, ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, «hodeøya», ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra karttegnerne ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-'' bli stående. Det har ført til den utbredte misforståelsen at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:19:06Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:19
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.895148\|N\|10.731086\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.895148\|N\|10.731086\|Ø}}

PaulVIF: /* Militær betydning */

2023-10-27T15:02:20Z

Militær betydning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 15:02
Linje 21:		Linje 21:
	Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.		Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.

	[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra ~~Bremerholm~~ i København som kunne lede arbeidet.		[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra [[Bremerholms orlogsverft]] i København som kunne lede arbeidet.

	Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.		Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.

PaulVIF på 1. apr. 2023 kl. 09:48

2023-04-01T09:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 09:48
Linje 36:		Linje 36:
	I [[1872]] ble [[Hovedøya karantenestasjon]] anlagt ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya. Den var i drift fram til [[1931]], da [[Ullevål sykehus]] tok over ansvaret for karantenen. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på [[Akershuskaiene]].		I [[1872]] ble [[Hovedøya karantenestasjon]] anlagt ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya. Den var i drift fram til [[1931]], da [[Ullevål sykehus]] tok over ansvaret for karantenen. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på [[Akershuskaiene]].

	Siden [[1905]] har [[Revierhavnens Baatforening]] hatt fast tilhold på Hovedøya. I 1963, da [[Akerselva]] ble lagt i kulvert, fikk også flere andre båtforeninger plass på øya.		Siden [[1905]] har [[Revierhavnens Baatforening]] hatt fast tilhold på Hovedøya. I 1963, da [[Akerselva]] ble lagt i [[kulvert]], fikk også flere andre båtforeninger plass på øya.

	[[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet.		[[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet.

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:19

2023-03-07T13:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:19
Linje 62:		Linje 62:
	== Se også ==		== Se også ==

	* [https://historisketurtips.no~~/index.php/2022/04/25~~/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya]		* [https://historisketurtips.no/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya]

	[[Kategori:Hovedøya\| ]]		[[Kategori:Hovedøya\| ]]

Kallrustad: /* Litteratur */

2022-11-18T15:20:47Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 15:20
Linje 58:		Linje 58:
	* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.		* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.
	* {{Turguide til øyene 2012}}		* {{Turguide til øyene 2012}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	== Se også ==		== Se også ==