Hovedbanen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Da engelskmennene kom */ lenke til artikkel om Crowe

2026-01-14T10:05:42Z

Da engelskmennene kom: lenke til artikkel om Crowe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 10:05
Linje 13:		Linje 13:
	Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.		Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.

	Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.		Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, [[John Rice Crowe (ca. 1795–1877)\|John R. Crowe]], på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.

	Vilkårene i Stephensons sluttrapport godtok imidlertid ikke jernbanekommisjonen. Med et kostnadsoverslag på 1 900 000 spesiedaler, hvorav den norske stat skulle overta en tredjedel uten adgang til utbytte, ønsket den heller å anlegge en jernbane for egen regning. Den store nasjonale jernbanesaken ble således ikke avgjort på Stortinget i 1848. Først og fremst hersket det uklarhet med hensyn til de ekstraordinære låneoperasjoner for et så betydelig statslån. Utenfra kjentes uroen i kjølvannet av februarrevolusjonen i Frankrike og den dansk-tyske krigens nærhet.		Vilkårene i Stephensons sluttrapport godtok imidlertid ikke jernbanekommisjonen. Med et kostnadsoverslag på 1 900 000 spesiedaler, hvorav den norske stat skulle overta en tredjedel uten adgang til utbytte, ønsket den heller å anlegge en jernbane for egen regning. Den store nasjonale jernbanesaken ble således ikke avgjort på Stortinget i 1848. Først og fremst hersket det uklarhet med hensyn til de ekstraordinære låneoperasjoner for et så betydelig statslån. Utenfra kjentes uroen i kjølvannet av februarrevolusjonen i Frankrike og den dansk-tyske krigens nærhet.

Leharu: Lagt til bilde

2025-01-31T10:59:35Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbanestasjonen 1854 og 1904.jpg\| Hovedbanestasjonen 1854 utviklet seg til Oslo Ø i 1904.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}		<onlyinclude>
			{{thumb\|Hovedbanen Asper 050507.jpg\|Et sørgående godstog ved Asper mellom Jessheim og Kløfta.\|Leif-Harald Ruud\|2005}}
			{{thumb\|Hovedbanestasjonen 1854 og 1904.jpg\| Hovedbanestasjonen 1854 utviklet seg til Oslo Ø i 1904.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
	'''[[Hovedbanen]]''' mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]], Norges eldste jernbanestrekning, ble høytidelig åpnet som [[normalsporet jernbane]] [[1. september]] [[1854]]. De vesentligste begrunnelsene for å bygge banen var styrking av forbindelsen fra [[Christianiafjorden]] til [[Mjøsa]] samt å overføre den store planketransporten fra Romerike til [[Christiania]] fra det skrøpelige veinettet til jernbanen. </onlyinclude>		'''[[Hovedbanen]]''' mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]], Norges eldste jernbanestrekning, ble høytidelig åpnet som [[normalsporet jernbane]] [[1. september]] [[1854]]. De vesentligste begrunnelsene for å bygge banen var styrking av forbindelsen fra [[Christianiafjorden]] til [[Mjøsa]] samt å overføre den store planketransporten fra Romerike til [[Christiania]] fra det skrøpelige veinettet til jernbanen. </onlyinclude>

Stighf: Korrektur

2024-05-24T17:11:15Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2024 kl. 17:11
Linje 95:		Linje 95:
	\|-		\|-
	\|[[Alnabru stasjon\|Alnabru]]		\|[[Alnabru stasjon\|Alnabru]]
	\|~~1854~~		\|1902
	\|[[Oslo kommune\|Oslo]]		\|[[Oslo kommune\|Oslo]]
	\|[[Hovedbanen]], [[Dovrebanen]]		\|[[Hovedbanen]], [[Dovrebanen]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:36:44Z

Robot: Legger til {{bm}}

@@ Linje 310: / Linje 310: @@
 *Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:
 ::Statsarkivet i Oslo. NSB Hovedbanen, direksjonen, forhandlingsprotokoller 1 1845 – 1854.
 {{Samkult}}
 {{Lørenskog leksikon}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke»

2024-01-01T08:49:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:49
Linje 315:		Linje 315:
	[[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]] [[Kategori:Eidsvoll kommune]] [[Kategori:Strømmen]] [[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Skedsmo]] [[Kategori:Eidsvoll kommune]] [[Kategori:Strømmen]] [[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Akershus]] [[Kategori:Etableringer i 1854]]		[[Kategori:Akershus fylke]] [[Kategori:Etableringer i 1854]]

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:04:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:04
Linje 315:		Linje 315:
	[[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]] [[Kategori:Eidsvoll kommune]] [[Kategori:Strømmen]] [[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Skedsmo]] [[Kategori:Eidsvoll kommune]] [[Kategori:Strømmen]] [[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Akershus]] [[Kategori: Etableringer i 1854]]		[[Kategori:Akershus]] [[Kategori:Etableringer i 1854]]

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Steinar Bunæs: /* Hovedbanen gjennom Skedsmo */

2023-04-19T08:35:38Z

Hovedbanen gjennom Skedsmo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 08:35
Linje 206:		Linje 206:

	== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==		== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==
	I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].		I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].<br>

	Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]].		Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]].

Steinar Bunæs: /* Hovedbanen gjennom Skedsmo */ Lagt inn lenke.

2023-04-19T08:35:00Z

Hovedbanen gjennom Skedsmo: Lagt inn lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 08:35
Linje 207:		Linje 207:
	== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==		== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==
	I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].		I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].
			Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]].

	== Hovedbanens bruhistorie ==		== Hovedbanens bruhistorie ==

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:16:51Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:16
Linje 9:		Linje 9:

	== Da engelskmennene kom ==		== Da engelskmennene kom ==
	Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, ~~med~~ med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.		Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.

	Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.		Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.

Steinar Bunæs: /* Foto fra eldre historie generelt */

2022-05-23T13:17:18Z

Foto fra eldre historie generelt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:17
Linje 256:		Linje 256:
	Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:17
Linje 256:		Linje 256:
	Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.