Hovinsholmgodset - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:39Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 197:		Linje 197:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-23T21:52:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 21:52
Linje 206:		Linje 206:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]]
	{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2020-01-17T10:41:46Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 10:41
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

	Nedenfor er ei liste over garder på Helgøya som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie. I tillegg kommer blant annet [[Grøna (Riddersæter)]] på [[Toten]].		Nedenfor er ei liste over garder på Helgøya som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie. I tillegg kommer blant annet [[Grøna (Østre Toten gnr. 37)\|Grøna (Riddersæter)]] på [[Toten]].

	== Garder ==		== Garder ==

Aslak Kittelsen: koordinater

2013-11-18T14:11:22Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 14:11
Linje 205:		Linje 205:

	[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]]
			{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}

Aslak Kittelsen: nøyaktig årstall

2013-11-12T13:18:47Z

nøyaktig årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd ~~på midten av 1800-tallet~~.\|Øyvind Holmstad (2012).}}		{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}
	{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}		{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

Kallrustad: /* Litteratur */

2013-11-06T11:08:00Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 11:08
Linje 200:		Linje 200:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992, s. 43 (om Grøna).
	* Hans P. Hosar. ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-tallet: ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, 1981.		* Hans P. Hosar. ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-tallet: ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, 1981.
	* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', bind 2, del 1. 1990.		* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', bind 2, del 1. 1990.

	[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]]

Kallrustad: nevner Grøna på Toten

2013-11-06T11:06:04Z

nevner Grøna på Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 11:06
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

	Nedenfor er ei liste over garder som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie.		Nedenfor er ei liste over garder på Helgøya som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie. I tillegg kommer blant annet [[Grøna (Riddersæter)]] på [[Toten]].

	== Garder ==		== Garder ==

Aslak Kittelsen: lenke til framtidig artikkel

2013-11-05T15:17:31Z

lenke til framtidig artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 15:17
Linje 74:		Linje 74:
	\| Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 372.</ref>		\| Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 372.</ref>
	\|-		\|-
	\| Hovelsrud (Håvålsrud)		\| [[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]] (Håvålsrud)
	\| 3		\| 3
	\| 537		\| 537

Aslak Kittelsen: ett bilde til

2013-11-05T13:40:29Z

ett bilde til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En ~~av gardene~~ som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}		{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd på midten av 1800-tallet.\|Øyvind Holmstad (2012).}}
			{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

Aslak Kittelsen: bilder

2013-11-05T13:33:35Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til Mariakirkas gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
			{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En av gardene som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}
			'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

	Nedenfor er ei liste over garder som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie.		Nedenfor er ei liste over garder som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd ~~på midten av 1800-tallet~~.\|Øyvind Holmstad (2012).}}		{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}
	{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}		{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En ~~av gardene~~ som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}		{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd på midten av 1800-tallet.\|Øyvind Holmstad (2012).}}
			{{thumb\|Grimsrudbygninga.jpg\|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].\|Jensens (2007).}}
	'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.		'''[[Hovinsholmgodset\|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.