Hui (Tjøme) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2025-05-27T14:12:56Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 14:12
Linje 8:		Linje 8:
	Øya er registert som [[kirkegods]] i 1398, og første registerte bruker var en Kolbjørn i 1528. Som annet kirkegods, ble den [[krongods]] etter [[reformasjonen]] i 1537 og driftet av [[lagmann]]en i [[Tønsberg]] som også fikk inntektene. Omkring 1638 ble [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] eier som la den inn under [[Larvik grevskap\|Laurvig grevskap]]. Det var fortsatt bare et bruk på øya, sannsynlig er dette Åsly. I 1657 var det en hest og åtte kuer på gården, i 1723 var bestanden redusert til en hest og seks kuer, og i 1800 to hester og fire kuer.		Øya er registert som [[kirkegods]] i 1398, og første registerte bruker var en Kolbjørn i 1528. Som annet kirkegods, ble den [[krongods]] etter [[reformasjonen]] i 1537 og driftet av [[lagmann]]en i [[Tønsberg]] som også fikk inntektene. Omkring 1638 ble [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] eier som la den inn under [[Larvik grevskap\|Laurvig grevskap]]. Det var fortsatt bare et bruk på øya, sannsynlig er dette Åsly. I 1657 var det en hest og åtte kuer på gården, i 1723 var bestanden redusert til en hest og seks kuer, og i 1800 to hester og fire kuer.

	~~Grevskjapet~~ solgte øya på auksjon i 1800, gården ble da delt i fire bruk som selveiende bønder. I 1865 hadde dyrebestanden på ~~duisse~~ brukene tatt seg opp til 12 kuer, 12 sauer og to hester. Ved [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] er det registert 60 fastboende på øya. Yrkesfordelingen ~~bkant~~ den ~~mnannlige befolknigen~~ var to skipsførere, en styrmann, en stuert, to gårdbrukere, en jordarbeider og en fraktemann.		Grevskapet solgte øya på auksjon i 1800, gården ble da delt i fire bruk som selveiende bønder. I 1865 hadde dyrebestanden på disse brukene tatt seg opp til 12 kuer, 12 sauer og to hester. Ved [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] er det registert 60 fastboende på øya. Yrkesfordelingen blant den mannlige befolkningen var to skipsførere, en styrmann, en stuert, to gårdbrukere, en jordarbeider og en fraktemann.

	Det ~~gar~~ ikke vært fastboende på ~~øye~~ etter 1985.		Det har ikke vært fastboende på øya etter 1985.

	== Feriekoloni ==		== Feriekoloni ==

PaulVIF: /* Historie */

2025-05-27T14:11:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 14:11
Linje 8:		Linje 8:
	Øya er registert som [[kirkegods]] i 1398, og første registerte bruker var en Kolbjørn i 1528. Som annet kirkegods, ble den [[krongods]] etter [[reformasjonen]] i 1537 og driftet av [[lagmann]]en i [[Tønsberg]] som også fikk inntektene. Omkring 1638 ble [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] eier som la den inn under [[Larvik grevskap\|Laurvig grevskap]]. Det var fortsatt bare et bruk på øya, sannsynlig er dette Åsly. I 1657 var det en hest og åtte kuer på gården, i 1723 var bestanden redusert til en hest og seks kuer, og i 1800 to hester og fire kuer.		Øya er registert som [[kirkegods]] i 1398, og første registerte bruker var en Kolbjørn i 1528. Som annet kirkegods, ble den [[krongods]] etter [[reformasjonen]] i 1537 og driftet av [[lagmann]]en i [[Tønsberg]] som også fikk inntektene. Omkring 1638 ble [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] eier som la den inn under [[Larvik grevskap\|Laurvig grevskap]]. Det var fortsatt bare et bruk på øya, sannsynlig er dette Åsly. I 1657 var det en hest og åtte kuer på gården, i 1723 var bestanden redusert til en hest og seks kuer, og i 1800 to hester og fire kuer.

	Grevskjapet solgte øya på auksjon i 1800, gården ble da delt i fire bruk som selveiende bønder. I 1865 hadde dyrebestanden på duisse brukene tatt seg opp til 12 kuer, 12 sauer og to hester. Ved [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] er det ~~reguisert~~ 60 ~~festboende~~ på øya. Yrkesfordelingen bkant den mnannlige befolknigen var to skipsførere, en styrmann, en stuert, to gårdbrukere, en jordarbeider og en fraktemann.		Grevskjapet solgte øya på auksjon i 1800, gården ble da delt i fire bruk som selveiende bønder. I 1865 hadde dyrebestanden på duisse brukene tatt seg opp til 12 kuer, 12 sauer og to hester. Ved [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] er det registert 60 fastboende på øya. Yrkesfordelingen bkant den mnannlige befolknigen var to skipsførere, en styrmann, en stuert, to gårdbrukere, en jordarbeider og en fraktemann.

			Det gar ikke vært fastboende på øye etter 1985.

	== Feriekoloni ==		== Feriekoloni ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Hudøy feriekoloni 1966.jpg|Flyfoto av deler av Hudøy feriekoloni på øya.|Vestfoldmuseene|1966}} '''Hui''', også kalt '''Hudøy''' ligger i Tønsbergfjorden vest for Tjøme og sør for Veierland i Færder kommune. Øya dekker et areal på rundt 1300 dekar, eller 1500 dekar om det inkluderes småøyene i umiddelbar tilknytning. == Navn == Tidligere navn har vært Hudøyna (1398), Hudø-ønn (1528), Hudøenn (1575), samt også…

2025-05-27T13:50:32Z

Ny side: {{thumb|Hudøy feriekoloni 1966.jpg|Flyfoto av deler av Hudøy feriekoloni på øya.|Vestfoldmuseene|1966}} '''Hui''', også kalt '''Hudøy''' ligger i Tønsbergfjorden vest for Tjøme og sør for Veierland i Færder kommune. Øya dekker et areal på rundt 1300 dekar, eller 1500 dekar om det inkluderes småøyene i umiddelbar tilknytning. == Navn == Tidligere navn har vært Hudøyna (1398), Hudø-ønn (1528), Hudøenn (1575), samt også…

Ny side

{{thumb|Hudøy feriekoloni 1966.jpg|Flyfoto av deler av [[Hudøy feriekoloni]] på øya.|[[Vestfoldmuseene]]|1966}}
'''[[Hui (Tjøme)|Hui]]''', også kalt '''Hudøy''' ligger i [[Tønsbergfjorden]] vest for [[Tjøme]] og sør for [[Veierland]] i [[Færder kommune]]. Øya dekker et areal på rundt 1300 [[dekar]], eller 1500 dekar om det inkluderes småøyene i umiddelbar tilknytning.

== Navn ==
Tidligere navn har vært Hudøyna (1398), Hudø-ønn (1528), Hudøenn (1575), samt også Hofvitøen, men mest Hudøen og Hudø. Dagens offisielle navneform Hui bygger på lokal uttale. Navnet kan stamme fra at formen ligner på en utbrettet dyrehud, men det kan også tidligere vært at jordveien hadde denne likheten. På generelt grunnlag kan «Hud» i stedsnavn stamme fra at [[landskyld]]en ble beregent i dyrehuder. Landskylden for gårdsdriften her var fra 1680 1,5 kilo [[smør]].

== Historie ==
Øya er registert som [[kirkegods]] i 1398, og første registerte bruker var en Kolbjørn i 1528. Som annet kirkegods, ble den [[krongods]] etter [[reformasjonen]] i 1537 og driftet av [[lagmann]]en i [[Tønsberg]] som også fikk inntektene. Omkring 1638 ble [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] eier som la den inn under [[Larvik grevskap|Laurvig grevskap]]. Det var fortsatt bare et bruk på øya, sannsynlig er dette Åsly. I 1657 var det en hest og åtte kuer på gården, i 1723 var bestanden redusert til en hest og seks kuer, og i 1800 to hester og fire kuer.

Grevskjapet solgte øya på auksjon i 1800, gården ble da delt i fire bruk som selveiende bønder. I 1865 hadde dyrebestanden på duisse brukene tatt seg opp til 12 kuer, 12 sauer og to hester. Ved [[Folketellingen 1900|folketellingen i 1900]] er det reguisert 60 festboende på øya. Yrkesfordelingen bkant den mnannlige befolknigen var to skipsførere, en styrmann, en stuert, to gårdbrukere, en jordarbeider og en fraktemann.

== Feriekoloni ==
{{Utdypende artikkel|Hudøy feriekoloni}}
Fra 1918 kom det i gang feriekoloni på øya etter initiativ fra [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]] i leide hus, som i 1919 ble overtatt av [[Oslo|Kristiania kommune]] for barn som trengte å komme ut av trangboddheten og dårlige sanitærforhold i byen noen varme sommeruker.

== Kilder og litteratur ==
* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/kultureiendommer/hudoy/ Hudøy] hos [[Oslo kommunes kultureiendommer]]
* Loraas, Øivind og Ruder, Jon. ''På feriekoloni : historien om Hudøy''. Utg. Schibsted. Oslo. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008100800036}}.

{{Artikkelkoord|59.12399|N|10.35946|Ø}}
[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Tjøme]]
{{bm}}