Hurtigruta - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Historie */

2025-10-10T07:33:02Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:33
Linje 10:		Linje 10:
	Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].		Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].

	Og; Stortingspresident [[Sivert A. Nielsen]], valgt fra [[Venstre]] i [[Nordland]], innledet til debatt om saken under [[stortingsforhandling]]ene i [[juni]] [[1892]].		Og; Stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert A. Nielsen]], valgt fra [[Venstre]] i [[Nordland]], innledet til debatt om saken under [[stortingsforhandling]]ene i [[juni]] [[1892]].

	Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.		Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:16Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 63:		Linje 63:
	*[https://tv.nrk.no/serie/kyst-norge/1994/FALE00013394/avspiller NRK-program om hurtigruta "Kong Harald", 1994]		*[https://tv.nrk.no/serie/kyst-norge/1994/FALE00013394/avspiller NRK-program om hurtigruta "Kong Harald", 1994]
	*[https://tv.nrk.no/serie/hurtigruten-365 Hurtigruten 365, serie på NRK]		*[https://tv.nrk.no/serie/hurtigruten-365 Hurtigruten 365, serie på NRK]

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Hurtigruta]]		[[Kategori:Hurtigruta]]
	[[Kategori:Etableringer i 1893]]		[[Kategori:Etableringer i 1893]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:13Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 45:		Linje 45:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:37Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}
	[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».		[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».
	{{~~thumb høyre~~\|Los Holtes bauta.jpg\|Los [[Anders Holte]] har fått sitt eget minnesmerke sentralt i [[Harstad]] sentrum.\|[[Gunnar Reppen]].}}		{{Thumb\|Los Holtes bauta.jpg\|Los [[Anders Holte]] har fått sitt eget minnesmerke sentralt i [[Harstad]] sentrum.\|[[Gunnar Reppen]].}}
	Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].		Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].

Marianne Wiig: Utdypende-mal: Hurtigruten fram til 1964 og Hurtigruten i konkurranse

2024-01-23T09:40:28Z

Utdypende-mal: Hurtigruten fram til 1964 og Hurtigruten i konkurranse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 09:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{utdypende artikkel\|Hurtigruten fram til 1964}}
			{{utdypende artikkel\|Hurtigruten i konkurranse}}
	{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}
	[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».		[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».
Linje 46:		Linje 48:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Berit Liland: ''Verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten. 11 dagers turbeskrivelse. Natur - kultur - historie - sagn. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 2 5		*Berit Liland: ''Verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten. 11 dagers turbeskrivelse. Natur - kultur - historie - sagn. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 2 5''
	*Berit Liland: ''Die schönste Seereise der Welt. Hurtigruten. Beschreibung der 11tägigen Reise. Natur - Kultur - Geschichte - Sagen. Forlaget 67N 2007. ISBN 978 82 997206 3 2		*Berit Liland: ''Die schönste Seereise der Welt. Hurtigruten. Beschreibung der 11tägigen Reise. Natur - Kultur - Geschichte - Sagen. Forlaget 67N 2007. ISBN 978 82 997206 3 2''
	*Berit Liland: ''The Norwegian Coastal Voyage. Hurtigruten. Detailed 11-day voyage guide. Nature - culture - history - legends. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 4 9		*Berit Liland: ''The Norwegian Coastal Voyage. Hurtigruten. Detailed 11-day voyage guide. Nature - culture - history - legends. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 4 9''
	*[[Pål Espolin Johnson]]: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1978. ISBN 82-02-04053-1		*[[Pål Espolin Johnson]]: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1978. ISBN 82-02-04053-1
	*Pål Espolin Johnson: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1992. ISBN 82-02-13294-0		*Pål Espolin Johnson: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1992. ISBN 82-02-13294-0

Gunnar E. Kristiansen: /* Anløpssteder */

2022-03-27T12:12:48Z

Anløpssteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 12:12
Linje 27:		Linje 27:
	Fra midten av april til midten av september går nordgående hurtigrute inn [[Geirangerfjorden]]. Passasjerer blir satt i land av en ekspedisjonsbåt. Sørgående hurtigrute går inn i [[Trollfjorden]] i sommerhalvåret.		Fra midten av april til midten av september går nordgående hurtigrute inn [[Geirangerfjorden]]. Passasjerer blir satt i land av en ekspedisjonsbåt. Sørgående hurtigrute går inn i [[Trollfjorden]] i sommerhalvåret.

	~~Tidliger~~ anløpssteder:<br />		Tidligere anløpssteder:<br />
	[[Gamvik]] mellom 1911 og 1990 (tidligere det nordligste anløpet), [[Finnkongkeila]], [[Kongsfjord]] til 1975, [[Alta]], [[Gibostad]], [[Hamnvik\|Havnvik]], [[Hasvik]] mellom 1950 og 1979, [[Grønøy]] mellom 1914 og 1957, [[Indre Kvarøy]], [[Evenskjer]], [[Kabelvåg]], [[Narvik]] mellom 1936 og 1953, [[Lødingen]], [[Melbu]], [[Hugla\|Vikholmen]], [[Beian]], [[Bessaker]], [[Haugesund]] mellom 1896 og 1919, [[Stavanger]] mellom 1896 og 1919.		[[Gamvik]] mellom 1911 og 1990 (tidligere det nordligste anløpet), [[Finnkongkeila]], [[Kongsfjord]] til 1975, [[Alta]], [[Gibostad]], [[Hamnvik\|Havnvik]], [[Hasvik]] mellom 1950 og 1979, [[Grønøy]] mellom 1914 og 1957, [[Indre Kvarøy]], [[Evenskjer]], [[Kabelvåg]], [[Narvik]] mellom 1936 og 1953, [[Lødingen]], [[Melbu]], [[Hugla\|Vikholmen]], [[Beian]], [[Bessaker]], [[Haugesund]] mellom 1896 og 1919, [[Stavanger]] mellom 1896 og 1919.

Kiplesund på 6. okt. 2021 kl. 17:33

2021-10-06T17:33:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 17:33
Linje 57:		Linje 57:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Hurtigrutas fadder. En betrakting i anledning 115 års-jubileet» i ''[[Harstad Tidende]]'' Mars 2008.		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Hurtigrutas fadder. En betrakting i anledning 115 års-jubileet» i ''[[Harstad Tidende]]'' Mars 2008.

			== Eksternt stoff ==
			*[https://tv.nrk.no/serie/kyst-norge/1994/FALE00013394/avspiller NRK-program om hurtigruta "Kong Harald", 1994]
			*[https://tv.nrk.no/serie/hurtigruten-365 Hurtigruten 365, serie på NRK]

	[[Kategori:Hurtigruta]]		[[Kategori:Hurtigruta]]
	[[Kategori:Etableringer i 1893]]		[[Kategori:Etableringer i 1893]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: /* Galleri */ + bilde

2019-09-27T08:03:14Z

Galleri: + bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 08:03
Linje 38:		Linje 38:
	Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}		Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}
	Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs».{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs».{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Hurtigruta MS Spitsbergen i Tromsø.jpg\|[[MS «Spitsbergen»]] i Tromsø. {{byline\|Chris Nyborg\|2019}}
	Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}		Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}
	</gallery>		</gallery>

Gunnar Reppen: /* Historie */

2019-05-19T20:51:06Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2019 kl. 20:51
Linje 12:		Linje 12:
	Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.		Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.

	På et møte i [[Harstad]] ble planene om hurtigruta så å si konfirmert. Her hadde man trommet sammen handelsmenn fra [[Troms]], [[Vesterålen]] og [[Lofoten]]. Deriblant formannen i styret for [[Vesteraalske Dampskibsselskab]] i [[Stokmarknes]], [[Chr. Fredriksen]], og selvsagt; kaptein Richard With. Møtet ble – like selvsagt – holdt i [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] hos den mektige ordføreren i [[Trondenes]] [[Rikard Kaarbø]], som tidlig hadde fremmet forslag om en fast båtrute på Nord-Norge og hadde kontakt med August Gran om dette.		På et møte i [[Harstad]] ble planene om hurtigruta så å si konfirmert. Her hadde man trommet sammen handelsmenn fra [[Troms]], [[Vesterålen]] og [[Lofoten]]. Deriblant formannen i styret for [[Vesteraalske Dampskibsselskab]] i [[Stokmarknes]], [[Chr. Fredriksen]], og selvsagt; kaptein Richard With. Møtet ble – like selvsagt – holdt i [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] hos den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], som tidlig hadde fremmet forslag om en fast båtrute på Nord-Norge og hadde kontakt med August Gran om dette.

	Første gang [[D/S «Vesteraalen»]] tok turen til Hammerfest; i juli 1893, ble den oppsatte ruteplanen slått – med 30 minutter. En særdeles viktig del av kysthistorien startet her – kanskje den viktigste.		Første gang [[D/S «Vesteraalen»]] tok turen til Hammerfest; i juli 1893, ble den oppsatte ruteplanen slått – med 30 minutter. En særdeles viktig del av kysthistorien startet her – kanskje den viktigste.

Gunnar Reppen: /* Historie */

2019-05-19T20:50:19Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2019 kl. 20:50
Linje 12:		Linje 12:
	Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.		Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.

	På et møte i [[Harstad]] ble planene om hurtigruta så å si konfirmert. Her hadde man trommet sammen handelsmenn fra [[Troms]], [[Vesterålen]] og [[Lofoten]]. Deriblant formannen i styret for [[Vesteraalske Dampskibsselskab]] i [[Stokmarknes]], [[Chr. Fredriksen]], og selvsagt; kaptein Richard With. Møtet ble – like selvsagt – holdt i [[Kaarbøgården]] hos den mektige ordføreren i Trondenes [[Rikard Kaarbø]], som tidlig hadde fremmet forslag om en fast båtrute på Nord-Norge og ~~haddee~~ kontakt med August ~~Granom~~ dette.		På et møte i [[Harstad]] ble planene om hurtigruta så å si konfirmert. Her hadde man trommet sammen handelsmenn fra [[Troms]], [[Vesterålen]] og [[Lofoten]]. Deriblant formannen i styret for [[Vesteraalske Dampskibsselskab]] i [[Stokmarknes]], [[Chr. Fredriksen]], og selvsagt; kaptein Richard With. Møtet ble – like selvsagt – holdt i [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] hos den mektige ordføreren i [[Trondenes]] [[Rikard Kaarbø]], som tidlig hadde fremmet forslag om en fast båtrute på Nord-Norge og hadde kontakt med August Gran om dette.

	Første gang [[D/S «Vesteraalen»]] tok turen til Hammerfest; i juli 1893, ble den oppsatte ruteplanen slått – med 30 minutter. En særdeles viktig del av kysthistorien startet her – kanskje den viktigste.		Første gang [[D/S «Vesteraalen»]] tok turen til Hammerfest; i juli 1893, ble den oppsatte ruteplanen slått – med 30 minutter. En særdeles viktig del av kysthistorien startet her – kanskje den viktigste.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 08:03
Linje 38:		Linje 38:
	Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}		Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}
	Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs».{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs».{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Hurtigruta MS Spitsbergen i Tromsø.jpg\|[[MS «Spitsbergen»]] i Tromsø. {{byline\|Chris Nyborg\|2019}}
	Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}		Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}
	</gallery>		</gallery>