Hurtigruta - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2026-06-29T09:22:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 09:22
Linje 60:		Linje 60:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Hurtigrutas fadder. En betrakting i anledning 115 års-jubileet» i ''[[Harstad Tidende]]'' ~~Mars~~ 2008.		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Hurtigrutas fadder. En betrakting i anledning 115 års-jubileet» i ''[[Harstad Tidende]]'' 31. mars 2008.

	== Eksternt stoff ==		== Eksternt stoff ==

Stigrp: /* Galleri */

2026-06-28T13:33:53Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2026 kl. 13:33
Linje 41:		Linje 41:
	Fil:Hurtigruten-Nordlys.jpg\|Hurtigruteskipet [[MS «Nordlys»]]. {{byline\|Svein-Magne Tunli}}		Fil:Hurtigruten-Nordlys.jpg\|Hurtigruteskipet [[MS «Nordlys»]]. {{byline\|Svein-Magne Tunli}}
	Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}		Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}
	Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs».{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs», her ved ankomst Oslo etter skipets turne som sommerskip for NRK i 2013.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Hurtigruta MS Spitsbergen i Tromsø.jpg\|[[MS «Spitsbergen»]] i Tromsø. {{byline\|Chris Nyborg\|2019}}		Hurtigruta MS Spitsbergen i Tromsø.jpg\|[[MS «Spitsbergen»]] i Tromsø. {{byline\|Chris Nyborg\|2019}}
	Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}		Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}

Stigrp på 28. jun. 2026 kl. 13:23

2026-06-28T13:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2026 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|MS Nordstjernen i Molde.jpg\|[[MS «Nordstjernen»]] i [[Molde kommune\|Molde]] hamnebasseng i 2008.\|«Aldebaran»}}		<onlyinclude>{{thumb\|MS Nordstjernen i Molde.jpg\|[[MS «Nordstjernen»]] i [[Molde kommune\|Molde]] hamnebasseng i 2008.\|«Aldebaran»}}
	'''[[Hurtigruta\|Hurtigrute]]''' er et generelt uttrykk for hurtige langdistanseruter i kystfart<noinclude><ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hurtigrut%25&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref></noinclude> og brukes særlig om den spesifikke skipsruten som ble åpnet [[2. juli]] [[1893]] på strekningen [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] og senere utvidet sørover mot [[Bergen kommune\|Bergen]] og østover mot [[Kirkenes]]. Denne spesifikke ruten kalles '''Hurtigruta''' i de fleste muntlige sammenhenger og ofte skriftlig også, men blant tidligere administrasjon, særlig i Bergen, ble betegnelsen '''Hurtigruten''' brukt.		'''[[Hurtigruta\|Hurtigrute]]''' er et generelt uttrykk for hurtige langdistanseruter i kystfart<noinclude><ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hurtigrut%25&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref></noinclude> og brukes særlig om den spesifikke skipsruten som ble åpnet [[2. juli]] [[1893]] på strekningen [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] og senere utvidet sørover mot [[Bergen kommune\|Bergen]] og østover mot [[Kirkenes]]. Denne spesifikke ruten kalles ''Hurtigruta'' i de fleste muntlige sammenhenger og ofte skriftlig også, men blant tidligere administrasjon, særlig i Bergen, ble betegnelsen ''Hurtigruten'' brukt.

	Hurtigruta anløper pr. 2026 34 havner langs kysten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]], av disse ligger 22 havner nord for polarsirkelen. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn og er en populær cruiseferie for utenlandske turister. Hurtigruteskipene eies av selskapet Hurtigruten ASA, en sammenslåing av de tidligere selskapene [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] og [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]], som igjen eies av Silk Bidco AS, der hovedaksjonæren er det London-baserte investeringsselskapet TDR Capital</onlyinclude>		Hurtigruta anløper pr. 2026 34 havner langs kysten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]], av disse ligger 22 havner nord for polarsirkelen. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn og er en populær cruiseferie for utenlandske turister. Hurtigruteskipene eies av selskapet Hurtigruten ASA, en sammenslåing av de tidligere selskapene [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] og [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]], som igjen eies av Silk Bidco AS, der hovedaksjonæren er det London-baserte investeringsselskapet TDR Capital</onlyinclude>

Stigrp på 28. jun. 2026 kl. 13:18

2026-06-28T13:18:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2026 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|MS Nordstjernen i Molde.jpg\|[[MS «Nordstjernen»]] i [[Molde kommune\|Molde]] hamnebasseng i 2008.\|«Aldebaran»}}		<onlyinclude>{{thumb\|MS Nordstjernen i Molde.jpg\|[[MS «Nordstjernen»]] i [[Molde kommune\|Molde]] hamnebasseng i 2008.\|«Aldebaran»}}
	'''[[Hurtigruta\|Hurtigrute]]''' er et generelt uttrykk for hurtige langdistanseruter i kystfart<noinclude><ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hurtigrut%25&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref></noinclude> og brukes særlig om den spesifikke skipsruten som ble åpnet [[2. juli]] [[1893]] på strekningen [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] og senere utvidet sørover mot [[Bergen kommune\|Bergen]] og østover mot [[Kirkenes]]. Denne spesifikke ruten kalles '''Hurtigruta''' i de fleste muntlige sammenhenger og ofte skriftlig også, men blant tidligere administrasjon, særlig i Bergen, ble betegnelsen '''Hurtigruten''' brukt. ~~Per~~. 2026 ~~anløper hurtigruta~~ 34 havner langs kysten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]], av disse ligger 22 havner nord for polarsirkelen. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn og er en populær cruiseferie for utenlandske turister. Hurtigruteskipene eies av selskapet Hurtigruten ASA, en sammenslåing av de tidligere selskapene [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] og [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]], som igjen eies av Silk Bidco AS, der hovedaksjonæren er det London-baserte investeringsselskapet TDR Capital</onlyinclude>		'''[[Hurtigruta\|Hurtigrute]]''' er et generelt uttrykk for hurtige langdistanseruter i kystfart<noinclude><ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hurtigrut%25&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref></noinclude> og brukes særlig om den spesifikke skipsruten som ble åpnet [[2. juli]] [[1893]] på strekningen [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] og senere utvidet sørover mot [[Bergen kommune\|Bergen]] og østover mot [[Kirkenes]]. Denne spesifikke ruten kalles '''Hurtigruta''' i de fleste muntlige sammenhenger og ofte skriftlig også, men blant tidligere administrasjon, særlig i Bergen, ble betegnelsen '''Hurtigruten''' brukt.

			Hurtigruta anløper pr. 2026 34 havner langs kysten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]], av disse ligger 22 havner nord for polarsirkelen. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn og er en populær cruiseferie for utenlandske turister. Hurtigruteskipene eies av selskapet Hurtigruten ASA, en sammenslåing av de tidligere selskapene [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] og [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]], som igjen eies av Silk Bidco AS, der hovedaksjonæren er det London-baserte investeringsselskapet TDR Capital</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Stigrp: oppdaterer, denne arikkelen er ganske utdatert dessvere

2026-06-28T13:17:37Z

oppdaterer, denne arikkelen er ganske utdatert dessvere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2026 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|MS Nordstjernen i Molde.jpg\|[[MS «Nordstjernen»]] i [[Molde kommune\|Molde]] hamnebasseng i 2008.\|«Aldebaran»}}		<onlyinclude>{{thumb\|MS Nordstjernen i Molde.jpg\|[[MS «Nordstjernen»]] i [[Molde kommune\|Molde]] hamnebasseng i 2008.\|«Aldebaran»}}
	'''[[Hurtigruta\|Hurtigrute]]''' er et generelt uttrykk for hurtige langdistanseruter i kystfart<noinclude><ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hurtigrut%25&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref></noinclude> og brukes særlig om den spesifikke skipsruten som ble åpnet [[2. juli]] [[1893]] på strekningen [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] og senere utvidet sørover mot [[Bergen kommune\|Bergen]] og østover mot [[Kirkenes]]. Denne spesifikke ruten kalles '''Hurtigruta''' i de fleste muntlige sammenhenger og ofte skriftlig også, men blant tidligere administrasjon, særlig i Bergen, ble betegnelsen '''Hurtigruten''' brukt. ~~I dag ''([[2018]])''~~ anløper hurtigruta 34 havner langs kysten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]]. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn og er en populær cruiseferie for utenlandske turister. Hurtigruteskipene eies ~~i dag~~ av selskapet Hurtigruten ASA, en sammenslåing av de tidligere selskapene [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] og [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]].</onlyinclude>		'''[[Hurtigruta\|Hurtigrute]]''' er et generelt uttrykk for hurtige langdistanseruter i kystfart<noinclude><ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hurtigrut%25&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref></noinclude> og brukes særlig om den spesifikke skipsruten som ble åpnet [[2. juli]] [[1893]] på strekningen [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] og senere utvidet sørover mot [[Bergen kommune\|Bergen]] og østover mot [[Kirkenes]]. Denne spesifikke ruten kalles '''Hurtigruta''' i de fleste muntlige sammenhenger og ofte skriftlig også, men blant tidligere administrasjon, særlig i Bergen, ble betegnelsen '''Hurtigruten''' brukt. Per. 2026 anløper hurtigruta 34 havner langs kysten mellom [[Bergen]] og [[Kirkenes]], av disse ligger 22 havner nord for polarsirkelen. En rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn og er en populær cruiseferie for utenlandske turister. Hurtigruteskipene eies av selskapet Hurtigruten ASA, en sammenslåing av de tidligere selskapene [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] og [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]], som igjen eies av Silk Bidco AS, der hovedaksjonæren er det London-baserte investeringsselskapet TDR Capital</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Finnrind: /* Historie */

2025-10-10T07:33:02Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:33
Linje 10:		Linje 10:
	Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].		Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].

	Og; Stortingspresident [[Sivert A. Nielsen]], valgt fra [[Venstre]] i [[Nordland]], innledet til debatt om saken under [[stortingsforhandling]]ene i [[juni]] [[1892]].		Og; Stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert A. Nielsen]], valgt fra [[Venstre]] i [[Nordland]], innledet til debatt om saken under [[stortingsforhandling]]ene i [[juni]] [[1892]].

	Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.		Både [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskap]] i [[Trondhjem]] avslo i utgangspunktet å komme med anbud. Begge [[rederi]]ene mente at dette var et for hasardiøst løp. Kartene var for dårlige, og dessuten var man vel også egentlig litt redd for at det økonomiske grunnlaget var for usikkert.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:16Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 63:		Linje 63:
	*[https://tv.nrk.no/serie/kyst-norge/1994/FALE00013394/avspiller NRK-program om hurtigruta "Kong Harald", 1994]		*[https://tv.nrk.no/serie/kyst-norge/1994/FALE00013394/avspiller NRK-program om hurtigruta "Kong Harald", 1994]
	*[https://tv.nrk.no/serie/hurtigruten-365 Hurtigruten 365, serie på NRK]		*[https://tv.nrk.no/serie/hurtigruten-365 Hurtigruten 365, serie på NRK]

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Hurtigruta]]		[[Kategori:Hurtigruta]]
	[[Kategori:Etableringer i 1893]]		[[Kategori:Etableringer i 1893]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:13Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 45:		Linje 45:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:37Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}
	[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».		[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».
	{{~~thumb høyre~~\|Los Holtes bauta.jpg\|Los [[Anders Holte]] har fått sitt eget minnesmerke sentralt i [[Harstad]] sentrum.\|[[Gunnar Reppen]].}}		{{Thumb\|Los Holtes bauta.jpg\|Los [[Anders Holte]] har fått sitt eget minnesmerke sentralt i [[Harstad]] sentrum.\|[[Gunnar Reppen]].}}
	Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].		Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane\|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]].

Marianne Wiig: Utdypende-mal: Hurtigruten fram til 1964 og Hurtigruten i konkurranse

2024-01-23T09:40:28Z

Utdypende-mal: Hurtigruten fram til 1964 og Hurtigruten i konkurranse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 09:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{utdypende artikkel\|Hurtigruten fram til 1964}}
			{{utdypende artikkel\|Hurtigruten i konkurranse}}
	{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Richard With gravminne Oslo.jpg\|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.\|[[Stig Rune Pedersen]]}}
	[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».		[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten».
Linje 46:		Linje 48:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Berit Liland: ''Verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten. 11 dagers turbeskrivelse. Natur - kultur - historie - sagn. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 2 5		*Berit Liland: ''Verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten. 11 dagers turbeskrivelse. Natur - kultur - historie - sagn. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 2 5''
	*Berit Liland: ''Die schönste Seereise der Welt. Hurtigruten. Beschreibung der 11tägigen Reise. Natur - Kultur - Geschichte - Sagen. Forlaget 67N 2007. ISBN 978 82 997206 3 2		*Berit Liland: ''Die schönste Seereise der Welt. Hurtigruten. Beschreibung der 11tägigen Reise. Natur - Kultur - Geschichte - Sagen. Forlaget 67N 2007. ISBN 978 82 997206 3 2''
	*Berit Liland: ''The Norwegian Coastal Voyage. Hurtigruten. Detailed 11-day voyage guide. Nature - culture - history - legends. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 4 9		*Berit Liland: ''The Norwegian Coastal Voyage. Hurtigruten. Detailed 11-day voyage guide. Nature - culture - history - legends. Forlaget 67N 2008. ISBN 978 82 997206 4 9''
	*[[Pål Espolin Johnson]]: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1978. ISBN 82-02-04053-1		*[[Pål Espolin Johnson]]: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1978. ISBN 82-02-04053-1
	*Pål Espolin Johnson: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1992. ISBN 82-02-13294-0		*Pål Espolin Johnson: ''Hurtigruta''. J.W. Cappelens forlag 1992. ISBN 82-02-13294-0

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2026 kl. 13:33
Linje 41:		Linje 41:
	Fil:Hurtigruten-Nordlys.jpg\|Hurtigruteskipet [[MS «Nordlys»]]. {{byline\|Svein-Magne Tunli}}		Fil:Hurtigruten-Nordlys.jpg\|Hurtigruteskipet [[MS «Nordlys»]]. {{byline\|Svein-Magne Tunli}}
	Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}		Fil:MS Kong Harald Hurtigruta.JPG\|Hurtigruteskipet MS «Kong Harald».{{byline\|Elin Olsen}}
	Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs».{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Det tidligere Hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl», fra 2007 skoleskipet «Sjøkurs», her ved ankomst Oslo etter skipets turne som sommerskip for NRK i 2013.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Hurtigruta MS Spitsbergen i Tromsø.jpg\|[[MS «Spitsbergen»]] i Tromsø. {{byline\|Chris Nyborg\|2019}}		Hurtigruta MS Spitsbergen i Tromsø.jpg\|[[MS «Spitsbergen»]] i Tromsø. {{byline\|Chris Nyborg\|2019}}
	Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}		Fil:Hammerfest - no-nb digifoto 20160714 00030 NB MIT FNR 17620.jpg\|Hurtigruteskipet Vesterålen i Hammerfest i [[1957]]. {{byline\|Mittet}}