Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. mag.» til «cand.mag.»

2026-04-03T13:29:10Z

Teksterstatting – «cand. mag.» til «cand.mag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:29
Linje 23:		Linje 23:
	Bokas tredje og siste avdeling – «De enkelte Gaarde» – er en systematisk gjennomgang av gardshistoria i Hurum, med utgangspunkt matrikkelens 57 gardsnumre. Selve opplegget minner om Johan A. Nordhuus’ [[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]], som utkom mer enn 50 år tidligere, og som Jørn Sandnes kaller Norges første gardshistorie. Men forskjellen er stor når det gjelder bøkenes virkningshistorie. Nordhuus’ verk står bokhistorisk sett i en temmelig isolert posisjon. Johnsens Hurum-historie representerer imidlertid pioner-verket i en lang rekke bøker som mer eller mindre tydelig bruker hans modell: [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] [[Andebu]] (1905), [[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsens]] [[Ullensvang]] (1907), [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Stian Herlofsen Finne-Grønns]] [[Elverum]] (1909), [[Jacob Aaland\|Jacob Aalands]] [[Eid]]-[[Hornindal]] (1909) for å nevne noen av de tidligste.<ref>Bjørkvik 1970: s. 77.</ref> Flere av disse bøkene ble økonomisk støttet av Calla Wiel Nilsen, enken etter advokat Ingar Nilsen, som i 1904 ga 5000 kroner i gave til utgivelse av bygdebøker – følgelig kan vi også med en viss rett si at det var en kontinuitet på det finansielle plan mellom Hurum-boka og bygdebøkene som fulgte etter. Oscar Albert Johnsen var sjøl en av de aller første til å erkjenne – og anerkjenne – Hurum-bokas store betydning for norsk lokalhistorie. I 1920 skrev han om sitt eget verk og den rekken av bøker som boka innledet:		Bokas tredje og siste avdeling – «De enkelte Gaarde» – er en systematisk gjennomgang av gardshistoria i Hurum, med utgangspunkt matrikkelens 57 gardsnumre. Selve opplegget minner om Johan A. Nordhuus’ [[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]], som utkom mer enn 50 år tidligere, og som Jørn Sandnes kaller Norges første gardshistorie. Men forskjellen er stor når det gjelder bøkenes virkningshistorie. Nordhuus’ verk står bokhistorisk sett i en temmelig isolert posisjon. Johnsens Hurum-historie representerer imidlertid pioner-verket i en lang rekke bøker som mer eller mindre tydelig bruker hans modell: [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] [[Andebu]] (1905), [[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsens]] [[Ullensvang]] (1907), [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Stian Herlofsen Finne-Grønns]] [[Elverum]] (1909), [[Jacob Aaland\|Jacob Aalands]] [[Eid]]-[[Hornindal]] (1909) for å nevne noen av de tidligste.<ref>Bjørkvik 1970: s. 77.</ref> Flere av disse bøkene ble økonomisk støttet av Calla Wiel Nilsen, enken etter advokat Ingar Nilsen, som i 1904 ga 5000 kroner i gave til utgivelse av bygdebøker – følgelig kan vi også med en viss rett si at det var en kontinuitet på det finansielle plan mellom Hurum-boka og bygdebøkene som fulgte etter. Oscar Albert Johnsen var sjøl en av de aller første til å erkjenne – og anerkjenne – Hurum-bokas store betydning for norsk lokalhistorie. I 1920 skrev han om sitt eget verk og den rekken av bøker som boka innledet:

	{{Sitat\|Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand. mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.<ref>Johnsen 1920: s. 10.</ref>}}		{{Sitat\|Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand.mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.<ref>Johnsen 1920: s. 10.</ref>}}

	== Noter ==		== Noter ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-20T08:34:34Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 08:34
Linje 41:		Linje 41:
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}
	* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
Linje 46:		Linje 49:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:33Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 31:		Linje 31:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* Bjørkvik, Randi: «Gards- og slektshistorie 1920-1969», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 75-112.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Bjørkvik, Randi: «Gards- og slektshistorie 1920-1969», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 75-112.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}
	* Dahl, Ottar: ''Norsk historieskrivning i det 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget 1990: s. 115, 113-155.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007110801041}}		* Dahl, Ottar: ''Norsk historieskrivning i det 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget 1990: s. 115, 113-155.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110801041}}
	* ''Historisk Tidsskrift'' tredje rekke, femte bind 1899.		* ''Historisk Tidsskrift'' tredje rekke, femte bind 1899.
	* Johnsen, Oscar Albert: ''Den nyere lokalhistoriske forskning'', Kristiania 1920.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011051604044}}		* Johnsen, Oscar Albert: ''Den nyere lokalhistoriske forskning'', Kristiania 1920.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604044}}
	* Johnsen, Oscar Albert: ''Hurum Herred. En historisk-topografisk Beskrivelse'', Kristiania 1903.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014041106099}}		* Johnsen, Oscar Albert: ''Hurum Herred. En historisk-topografisk Beskrivelse'', Kristiania 1903.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106099}}
	* Kjeldstadli, Knut: ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1992.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007112704039}}		* Kjeldstadli, Knut: ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1992.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112704039}}
	* Messel, Jan: ''Hurums historie'', bind III. 1900-2000, Hurum kommune 2004.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012071138010}}		* Messel, Jan: ''Hurums historie'', bind III. 1900-2000, Hurum kommune 2004.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138010}}
	* Reinton, Lars: «Professor dr. Oscar Albert Johnsen. Minneord» i ''Heimen'', bind X, 1955-57: s. 49-52.		* Reinton, Lars: «Professor dr. Oscar Albert Johnsen. Minneord» i ''Heimen'', bind X, 1955-57: s. 49-52.
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}
	* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:16:58Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:16
Linje 42:		Linje 42:
	* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}

	[[~~kategori~~:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[~~kategori~~:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hurum kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»

2020-01-03T08:23:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:23
Linje 44:		Linje 44:
	[[kategori:Bokomtaler]]		[[kategori:Bokomtaler]]
	[[kategori:Bygdebøker]]		[[kategori:Bygdebøker]]
	[[Kategori:Hurum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Hurum]]
	{{bm}}		{{bm}}

Ola Alsvik: Korr.

2019-05-29T10:48:05Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 10:48
Linje 14:		Linje 14:

	== Mottakelse ==		== Mottakelse ==
	Resultatet begeistret oppdragsgiverne. Her var ingen forsøk på [[syntese\|synteser]], ingen lange linjer i historien, ingen spor av det frodige, levende – av og til blomstrende – «sarske» språk. Johnsens framstilling var i stedet preget av nærkontakt med kildematerialet, kompakt, tettpakket med informasjon og støpt i et tørt, nøkternt og kjølig språk. Ingen skulle være i tvil om at dette var vitenskap. «Som historikar var han sakleg og kjøleg», skrev Lars Reinton seinere ~~som~~ sin kollega, «Alt er solid, objektiv og sakleg vitskap», men føyde han til, også «utan den egging og spaning som ein finn i verka til andre av hans samtidige som hadde eit utprega sosial-politisk eller nasjonalt livssyn».<ref>Reinton, Minneord: s. 50f.</ref> Kanskje var det [[Halvdan Koht]] Reinton hadde i tankene?		Resultatet begeistret oppdragsgiverne. Her var ingen forsøk på [[syntese\|synteser]], ingen lange linjer i historien, ingen spor av det frodige, levende – av og til blomstrende – «sarske» språk. Johnsens framstilling var i stedet preget av nærkontakt med kildematerialet, kompakt, tettpakket med informasjon og støpt i et tørt, nøkternt og kjølig språk. Ingen skulle være i tvil om at dette var vitenskap. «Som historikar var han sakleg og kjøleg», skrev Lars Reinton seinere om sin kollega, «Alt er solid, objektiv og sakleg vitskap», men føyde han til, også «utan den egging og spaning som ein finn i verka til andre av hans samtidige som hadde eit utprega sosial-politisk eller nasjonalt livssyn».<ref>Reinton, Minneord: s. 50f.</ref> Kanskje var det [[Halvdan Koht]] Reinton hadde i tankene?

	== Innhold og virkningshistorie ==		== Innhold og virkningshistorie ==

Ola Alsvik: Noe omskriving av tekst

2019-03-05T06:39:01Z

Noe omskriving av tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 06:39
Linje 3:		Linje 3:
	== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==		== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==

	{{thumb\|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG\|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet ~~i stedet~~ fram de lange og overgripende ~~ide- og tankemessige~~ linjene i utviklingen av det norske ~~samfunn. Han var mer opptatt~~ av ~~synteser og store, abstrakte sammenfatninger, enn av konkrete og håndgripelige enkeltheter, mente kritikerne~~.		{{thumb\|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG\|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars hadde dessuten lite tålmodighet med detaljer og var ikke utholdende i studiet av primærkilder, mente kritikerne. Til gjengjeld løftet han fram de lange og overgripende linjene i utviklingen og gikk energisk inn for å skape store synteser og sammenfatninger av det norske samfunns utvikling fra de eldste tider til venstrestaten på slutten av 1800-tallet.

	En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende:		En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende:

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 13:24

2019-02-28T13:24:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Oscar Albert Johnsen 02.JPG\|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).\|Ukjent}}'''''[[Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse]]''''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Oscar Albert Johnsen 02.JPG\|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).\|Ukjent}}'''''[[Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse]]''''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum kommune\|Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude>

	== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==		== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 10:33

2019-02-28T10:33:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Oscar Albert Johnsen 02.JPG\|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).\|Ukjent}}'''Hurum herred, en historisk-topografisk beskrivelse''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Oscar Albert Johnsen 02.JPG\|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).\|Ukjent}}'''''[[Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse]]''''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude>

	== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==		== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==
Linje 41:		Linje 41:
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}
	* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}

			[[kategori:Bokomtaler]]
			[[kategori:Bygdebøker]]
			[[Kategori:Hurum kommune]]
			{{bm}}

Ola Alsvik: Noter

2019-02-27T12:30:08Z

Noter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 12:30
Linje 3:		Linje 3:
	== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==		== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==

	{{thumb\|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG\|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet i stedet fram de lange og overgripende ide- og tankemessige linjene i utviklingen av det norske samfunn. Han var mer opptatt av synteser og store, abstrakte sammenfatninger, enn av konkrete og håndgripelige enkeltheter, mente kritikerne.		{{thumb\|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG\|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet i stedet fram de lange og overgripende ide- og tankemessige linjene i utviklingen av det norske samfunn. Han var mer opptatt av synteser og store, abstrakte sammenfatninger, enn av konkrete og håndgripelige enkeltheter, mente kritikerne.

	En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende:		En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 31:		Linje 31:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* Bjørkvik, Randi: «Gards- og slektshistorie 1920-1969», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 75-112.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Bjørkvik, Randi: «Gards- og slektshistorie 1920-1969», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 75-112.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}
	* Dahl, Ottar: ''Norsk historieskrivning i det 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget 1990: s. 115, 113-155.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007110801041}}		* Dahl, Ottar: ''Norsk historieskrivning i det 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget 1990: s. 115, 113-155.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110801041}}
	* ''Historisk Tidsskrift'' tredje rekke, femte bind 1899.		* ''Historisk Tidsskrift'' tredje rekke, femte bind 1899.
	* Johnsen, Oscar Albert: ''Den nyere lokalhistoriske forskning'', Kristiania 1920.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011051604044}}		* Johnsen, Oscar Albert: ''Den nyere lokalhistoriske forskning'', Kristiania 1920.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604044}}
	* Johnsen, Oscar Albert: ''Hurum Herred. En historisk-topografisk Beskrivelse'', Kristiania 1903.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014041106099}}		* Johnsen, Oscar Albert: ''Hurum Herred. En historisk-topografisk Beskrivelse'', Kristiania 1903.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106099}}
	* Kjeldstadli, Knut: ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1992.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007112704039}}		* Kjeldstadli, Knut: ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1992.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112704039}}
	* Messel, Jan: ''Hurums historie'', bind III. 1900-2000, Hurum kommune 2004.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012071138010}}		* Messel, Jan: ''Hurums historie'', bind III. 1900-2000, Hurum kommune 2004.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138010}}
	* Reinton, Lars: «Professor dr. Oscar Albert Johnsen. Minneord» i ''Heimen'', bind X, 1955-57: s. 49-52.		* Reinton, Lars: «Professor dr. Oscar Albert Johnsen. Minneord» i ''Heimen'', bind X, 1955-57: s. 49-52.
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}
	* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}		* Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}}

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]