Hus og folk på Seterstøa - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 09:14

2024-04-29T09:14:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:14
Linje 148:		Linje 148:
	Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut. Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen. Den andre ½ festet Peder Schøyen til Aslak Pedersen. I 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen som i 1804 var husmann på Eiehagen.		Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut. Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen. Den andre ½ festet Peder Schøyen til Aslak Pedersen. I 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen som i 1804 var husmann på Eiehagen.

	Eier i 1865 var Brugseier Gulbrand Maarud i Sør-Odal. Eje Lille (213 og 214) var i 1865 ubebodd. Maarud begynte høsten 1865 med nyrydning og såing på gården. Det var ikke hus der da, og han satte først opp drengestua og bodde der (Nesboka IV s.31). Sønnen Amund Guldbrandsen Maarud (1835 – 1887) overtok g.m. Andrea Kristoffersdatter fra Seter i Sør-Odal (1829-1920). Deres datter Thora Maarud (1872 – 1931) giftet seg med Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal (1865 – 1939). Barn: Inger f. 1904 g.m. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn, bosted Tinnoset; Tormod Olav f. 1907 g.m. Randi (”Molle”) Sauer, Oslo; Gunvor Mathilde f. 1909 g.m. Hans Christian Paulsen, Sarpsborg, bosted Oslo.		Eier i 1865 var Brugseier Gulbrand Maarud i Sør-Odal. Eje Lille (213 og 214) var i 1865 ubebodd. Maarud begynte høsten 1865 med nyrydning og såing på gården. Det var ikke hus der da, og han satte først opp [[drengestua]] og bodde der (Nesboka IV s.31). Sønnen Amund Guldbrandsen Maarud (1835 – 1887) overtok g.m. Andrea Kristoffersdatter fra Seter i Sør-Odal (1829-1920). Deres datter Thora Maarud (1872 – 1931) giftet seg med Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal (1865 – 1939). Barn: Inger f. 1904 g.m. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn, bosted Tinnoset; Tormod Olav f. 1907 g.m. Randi (”Molle”) Sauer, Oslo; Gunvor Mathilde f. 1909 g.m. Hans Christian Paulsen, Sarpsborg, bosted Oslo.

	Vesle-Eie (Vanligvis kalt Eie) ble skjøtet 1933 til Amund Mårud Lange fra Inga Maarud og Thora Langes arvinger. Amund Mårud Lange (1903 – 1963) var gift med Aagot (”Lillemor”) Bay f. 1907 fra Odals Verk. De hadde barna Amund Lange (”Lill-Am”) f. 22.07.1930 og Thora Lange (”Lille”) f. 1933. Amund døde av hjerteinfarkt i 1987 på danskebåten under en feiring. Lill-Am var i oppveksten min beste venn. Vi satt side ved side i 7 år på folkeskolen fra utpå høsten i 1. klasse og 2 år på realskolen på Årnes til vi begge begynte på gymnaset, Lill-Am i Oslo, jeg på Kongsvinger. Thora ble gift med Leif Ljungqvist og bosatte seg i Bærum.		Vesle-Eie (Vanligvis kalt Eie) ble skjøtet 1933 til Amund Mårud Lange fra Inga Maarud og Thora Langes arvinger. Amund Mårud Lange (1903 – 1963) var gift med Aagot (”Lillemor”) Bay f. 1907 fra Odals Verk. De hadde barna Amund Lange (”Lill-Am”) f. 22.07.1930 og Thora Lange (”Lille”) f. 1933. Amund døde av hjerteinfarkt i 1987 på danskebåten under en feiring. Lill-Am var i oppveksten min beste venn. Vi satt side ved side i 7 år på folkeskolen fra utpå høsten i 1. klasse og 2 år på realskolen på Årnes til vi begge begynte på gymnaset, Lill-Am i Oslo, jeg på Kongsvinger. Thora ble gift med Leif Ljungqvist og bosatte seg i Bærum.

Marianne Wiig: just

2023-08-02T09:35:42Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hus og folk på Seterstøa\|'''Hus og folk''' '''på Seterstøa''']] er et prosjekt som ble startet opp av wikibrukeren [[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Jerpseth]] (1930-2016), som i 2013 skrev følgende:		[[Hus og folk på Seterstøa\|'''Hus og folk''' '''på Seterstøa''']] er et prosjekt som ble startet opp av wikibrukeren [[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Jerpseth]] (1930-2016), som i 2013 skrev følgende: "Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning."

	~~"Materialet~~ er ~~stort sett hentet fra~~ Nes ~~bygdebok og materiale i Riksarkivet~~, ~~Oslo; særlig panteregistre~~ for ~~Nes Sorenskriveri~~. ~~Dessuten bygdebok for Sør-Odal og~~ fra ~~internett folketellinger 1801~~, ~~1865~~, ~~1900~~ og ~~1910~~. ~~Oppsettet er et påbegynt~~ og ~~uferdig arbeidsmateriale~~. ~~Noe~~ er ~~skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning~~."		Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. [[Seterstøa]] har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka.

	Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. [[Seterstøa]] har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 ~~brn~~.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre		I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye.

			Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 bnr. 1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

	Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.		Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.
Linje 9:		Linje 11:
	Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at [[Seterstøa stasjon\|Sæterstøen jernbanestation]] dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien, som var født ca. 1824 på Land i Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.		Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at [[Seterstøa stasjon\|Sæterstøen jernbanestation]] dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien, som var født ca. 1824 på Land i Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

	==~~= En tabell gir en første grov oversikt: =~~==		== Oversikt over bnr. under gnr. 142 ==

	* Br.nr. 1: Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.		* Br.nr. 1: Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.
Linje 52:		Linje 54:
	Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.		Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.

	== Eie g.nr 142 ==		== Eie gnr. 142 ==
	Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.		Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.

Linje 427:		Linje 429:
	På Grønhaugen bodde senere Halvor Lisborg fra Fenstad. Navnet Lisborg har dansk opprinnelse. Han hadde minst 5 barn hvorav Gunnar f. ca 1928, Randi f. 1934. Jeg mener å huske at Halvor Lisborg og Gunnar Larsen i Sagbygningen var fettere på morssiden. Randi Lisborg f.1934 er gift med Martin Flinkop f. 1928. De bor på Flinkop gnr. 74 bnr. 41 i Sør-Odal.		På Grønhaugen bodde senere Halvor Lisborg fra Fenstad. Navnet Lisborg har dansk opprinnelse. Han hadde minst 5 barn hvorav Gunnar f. ca 1928, Randi f. 1934. Jeg mener å huske at Halvor Lisborg og Gunnar Larsen i Sagbygningen var fettere på morssiden. Randi Lisborg f.1934 er gift med Martin Flinkop f. 1928. De bor på Flinkop gnr. 74 bnr. 41 i Sør-Odal.

	== Sandåker (~~g.nr~~. 143) ==		== Sandåker (gnr. 143) ==

	=== Negarn Sandåker 143/1 ===		=== Negarn Sandåker 143/1 ===
Linje 452:		Linje 454:
	Martin Smedsrudhagen har i ”Jul i Nes 2000” fortalt om ”Minner fra Seterstøa”		Martin Smedsrudhagen har i ”Jul i Nes 2000” fortalt om ”Minner fra Seterstøa”

	=== Folberg ~~g.nr~~. 153 ===		=== Folberg gnr. 153 ===
	Under Øvre Folberg hørte Folbergseter på Skogen /Skauen. Hit kom Kristoffer Sørensen fra Linnes g.m. Anne Gurine Olsdatter f. 1826 fra Eidskog (?). De bodde først i Almåsen, men fikk husmannskotrakt på Folbergseter der de bygde hus. Barn: Sigvart, Bernt, Kristoffer, Andrea og Dina. Sigvart (”Gubben”) ble gift med Lina fra Snekkerstua, også plass under Øvre Folberg. De bygde seg hjem i Sørlibråten. Bernt utdannet seg til skredder i Kristiania, stiftet familie og ble værende der. Kristoffer ble gift med Sina fra Odal. De bosatte seg i Eieenga. Dina ble gift med Nils Pedersen fra Husåsfallet i Skogbygda. De fikk husmannskontrakt på Sørli. De fikk datteren Dorthea Nilsen, som i sin tur fikk datteren Tora. [Opplysningene om denne familien fins i en artikkkel Tora Sørlie har skrevet i Raumnes 28.08.1993.] Andrea ble gift med Lars Gulbrandsen fra Nilsstua.De hadde ikke egne barn, men 6 fosterbarn. Et av dem, Karl Alfred bodde en tid i Nord-Dakota, men vendte tilbake til Folbergseter og ble gift med Paula Hansen fra Heiberg i Skogbygda. Deres sønn Gotthard Nilsen ble gift med Karin Sydholen i Sør-Odal. De overtok Folbergseter i 1942. De bygde nytt våningshus og ny låve, men solgte senere Folbergseter, flyttet til Seterstøa og bygde hus der.		Under Øvre Folberg hørte Folbergseter på Skogen /Skauen. Hit kom Kristoffer Sørensen fra Linnes g.m. Anne Gurine Olsdatter f. 1826 fra Eidskog (?). De bodde først i Almåsen, men fikk husmannskotrakt på Folbergseter der de bygde hus. Barn: Sigvart, Bernt, Kristoffer, Andrea og Dina. Sigvart (”Gubben”) ble gift med Lina fra Snekkerstua, også plass under Øvre Folberg. De bygde seg hjem i Sørlibråten. Bernt utdannet seg til skredder i Kristiania, stiftet familie og ble værende der. Kristoffer ble gift med Sina fra Odal. De bosatte seg i Eieenga. Dina ble gift med Nils Pedersen fra Husåsfallet i Skogbygda. De fikk husmannskontrakt på Sørli. De fikk datteren Dorthea Nilsen, som i sin tur fikk datteren Tora. [Opplysningene om denne familien fins i en artikkkel Tora Sørlie har skrevet i Raumnes 28.08.1993.] Andrea ble gift med Lars Gulbrandsen fra Nilsstua.De hadde ikke egne barn, men 6 fosterbarn. Et av dem, Karl Alfred bodde en tid i Nord-Dakota, men vendte tilbake til Folbergseter og ble gift med Paula Hansen fra Heiberg i Skogbygda. Deres sønn Gotthard Nilsen ble gift med Karin Sydholen i Sør-Odal. De overtok Folbergseter i 1942. De bygde nytt våningshus og ny låve, men solgte senere Folbergseter, flyttet til Seterstøa og bygde hus der.
	Snekkerstua 153/18		Snekkerstua 153/18
	var plass under Østre (Øvre) Folberg til den i 1932 ble solgt til Kristoffer (”Kim”) Sørlie f. 1902 g.m. Ingrid Sutterud fra Nord-Odal. Barn: Arne Viktor (adoptert) f. 1923 g.m. Aud Skage, Bergen. Bosted Skogli av eiendommen. De har barna Bjørn f. 1948, Geir Arne f. 1955; Reidun f. 1930 g.m. Odd Johansen, Seterstøa. Bosted Årnes, datter Unni f. 1954; Else f. 1931 g.m. Kjell Paulsen, Seterstøa. Bosted Granlund av eiendommen. Barn: Frank f. 1951; Ove f. 1956.		var plass under Østre (Øvre) Folberg til den i 1932 ble solgt til Kristoffer (”Kim”) Sørlie f. 1902 g.m. Ingrid Sutterud fra Nord-Odal. Barn: Arne Viktor (adoptert) f. 1923 g.m. Aud Skage, Bergen. Bosted Skogli av eiendommen. De har barna Bjørn f. 1948, Geir Arne f. 1955; Reidun f. 1930 g.m. Odd Johansen, Seterstøa. Bosted Årnes, datter Unni f. 1954; Else f. 1931 g.m. Kjell Paulsen, Seterstøa. Bosted Granlund av eiendommen. Barn: Frank f. 1951; Ove f. 1956.

	== Skøyen ~~g.nr~~.156 ==		== Skøyen gnr. 156 ==

	=== Kleiva 156/3 (Kleven) ===		=== Kleiva 156/3 (Kleven) ===
Linje 484:		Linje 486:
	Kristian Øverby (1898 – 1978) var ugift.		Kristian Øverby (1898 – 1978) var ugift.

	=== Nokkebråten (~~Også~~ kalt Mårudhagen) ===		=== Nokkebråten (også kalt Mårudhagen) ===
	Her bodde i 1900 Karl Pedersen, sønn av Peder Paulsen fra Tronbølbråten g.m. Kersti Jansdotter (1846 – 1932) fra Gräsmark i Sverige. Karl Pedersen (1874 – 1953) var g.m. Emilie Lauritzdatter Skøyensetra (1868 – 1947) fra Skauen i Nes. Barn: Peder (Per) Karlsen (1895 – 1976) g.m. Astrid Ødegård fra Rasta, Kongsvinger; Klara (1897 – 1982) g.m. Reidar Stenmyren, bodde på Grusholen, Johan Carlsen f. 1899 , hadde fra 1935 rutebilene i Skogbygda g.m. Magna Jørgensen fra Norderhov;		Her bodde i 1900 Karl Pedersen, sønn av Peder Paulsen fra Tronbølbråten g.m. Kersti Jansdotter (1846 – 1932) fra Gräsmark i Sverige. Karl Pedersen (1874 – 1953) var g.m. Emilie Lauritzdatter Skøyensetra (1868 – 1947) fra Skauen i Nes. Barn: Peder (Per) Karlsen (1895 – 1976) g.m. Astrid Ødegård fra Rasta, Kongsvinger; Klara (1897 – 1982) g.m. Reidar Stenmyren, bodde på Grusholen, Johan Carlsen f. 1899 , hadde fra 1935 rutebilene i Skogbygda g.m. Magna Jørgensen fra Norderhov;

Marthe Glad: /* Skogheim */ lenke

2022-04-26T08:43:35Z

Skogheim: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 08:43
Linje 222:		Linje 222:

	==== Skogheim ====		==== Skogheim ====
	ble skilt ut fra Vesle-Eie som føderådssted for Amund G. Maaruds enke Andrea, død 1920, og deres ugifte datter Inga (1870–1926) og bebygd i 1911. Etter dem overtok Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal g.m. Thora Maarud. De hadde datteren Inger f.10/5 1904. Med Skogheim fulgte husmannsplassene Solhaug, Sørlibråten og Linnes. Etter Joachim Lange overtok sønnen Tormod Olav Lange, overrettssakfører i Oslo. Tormod Lange eide også skogen av Store-Eie, 142/6. Tormod Lange hadde datteren Kari f.1938 g. m. Jacob Jervell. De eier Skogheim i 2000. Tormod Lange hadde også sønnen Thor f.1948 (?).		ble skilt ut fra Vesle-Eie som føderådssted for Amund G. Maaruds enke Andrea, død 1920, og deres ugifte datter [[Inga Maarud\|Inga]] (1870–1926) og bebygd i 1911. Etter dem overtok Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal g.m. Thora Maarud. De hadde datteren Inger f.10/5 1904. Med Skogheim fulgte husmannsplassene Solhaug, Sørlibråten og Linnes. Etter Joachim Lange overtok sønnen Tormod Olav Lange, overrettssakfører i Oslo. Tormod Lange eide også skogen av Store-Eie, 142/6. Tormod Lange hadde datteren Kari f.1938 g. m. Jacob Jervell. De eier Skogheim i 2000. Tormod Lange hadde også sønnen Thor f.1948 (?).

	=== Eye skog 142/6 ===		=== Eye skog 142/6 ===

Marianne Wiig: /* Eksterne lenker */ lenke til nb.no

2022-01-19T10:44:31Z

Eksterne lenker: lenke til nb.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 10:44
Linje 513:		Linje 513:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	*Kirkeby, Birger: ''Gardshistorie'', bind 4 av bygdeboka ''Nes på Romerike''. Utg. ~~[[Nes kommune (Akershus)\|Nes kommune]]~~. 1968. 699 s.		*Kirkeby, Birger: ''Gardshistorie'', bind 4 av bygdeboka ''Nes på Romerike''. Utg. Kommunen. Årnes. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011021505005}}. 699 s.

	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]

Kallrustad: /* Eie skole 142/11 */

2022-01-19T10:39:53Z

Eie skole 142/11

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 10:39
Linje 281:		Linje 281:
	Skylddeling 1903 utskilt fra gnr. 142/4. Skjøte 1904 fra Karl Olsen til Nes skolekommisjon.		Skylddeling 1903 utskilt fra gnr. 142/4. Skjøte 1904 fra Karl Olsen til Nes skolekommisjon.

	Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i ~~min~~ tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.		Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i Rolf Jepseths tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.

	=== Fjellvand 142/12 ===		=== Fjellvand 142/12 ===

Kallrustad: Nettbiblioteket

2022-01-19T10:36:57Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 10:36
Linje 510:		Linje 510:
	I 1900 bodde stasjonsbetjent Karl Hansen (1856 – 1828) fra Tovset her g.m. Dina Eriksdotter fra Sverige (1860 – 1943). Barn: Harald (1881 – 1949), bosted ved Funnefoss; Sofie f. 1888 til USA; Olga f. 1890 til Ullensaker; Olaf f. 1892,ugift; Agnes f. 1894 til Oslo; Hilda (1899 – 1913), Hans (1901 – 1981) g.m. Anna Viken fra Nord-Odal f. 1908; Solveig f. 1905 g.m. tanntekniker Johansen fra Kongsvinger, bosted Årnes og Oslo; Ingvald f. 1907 g.m. Gudrun, bosted Hagen; Amund f. 1908 til Oslo. Ingvald og Olaf hadde sundstedet og var sundmenn mange år. (Sør-Odal bygdebok VI s.548).		I 1900 bodde stasjonsbetjent Karl Hansen (1856 – 1828) fra Tovset her g.m. Dina Eriksdotter fra Sverige (1860 – 1943). Barn: Harald (1881 – 1949), bosted ved Funnefoss; Sofie f. 1888 til USA; Olga f. 1890 til Ullensaker; Olaf f. 1892,ugift; Agnes f. 1894 til Oslo; Hilda (1899 – 1913), Hans (1901 – 1981) g.m. Anna Viken fra Nord-Odal f. 1908; Solveig f. 1905 g.m. tanntekniker Johansen fra Kongsvinger, bosted Årnes og Oslo; Ingvald f. 1907 g.m. Gudrun, bosted Hagen; Amund f. 1908 til Oslo. Ingvald og Olaf hadde sundstedet og var sundmenn mange år. (Sør-Odal bygdebok VI s.548).
	Olaf Hagen bodde her til han døde. Han skjøtet dødsboet til sine slektninger Hilda Thorstensen f. 1919 og Hans Hagen f. 1928 med en halvdel til hver. De er barna til Harald Hagen (1881 – 1940) g.m. Helga Hansen fra Kvebekk (1888 – 1951).		Olaf Hagen bodde her til han døde. Han skjøtet dødsboet til sine slektninger Hilda Thorstensen f. 1919 og Hans Hagen f. 1928 med en halvdel til hver. De er barna til Harald Hagen (1881 – 1940) g.m. Helga Hansen fra Kvebekk (1888 – 1951).

			== Eksterne lenker ==

			*Kirkeby, Birger: ''Gardshistorie'', bind 4 av bygdeboka ''Nes på Romerike''. Utg. [[Nes kommune (Akershus)\|Nes kommune]]. 1968. 699 s.

	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat.

2022-01-19T09:29:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 09:29
Linje 512:		Linje 512:

	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Husmannsplasser]]

Marianne Wiig: Justert innledningen litt og justert overskriftsnivåene (men dette må noen med lokalkunnskap se på)

2022-01-19T09:26:51Z

Justert innledningen litt og justert overskriftsnivåene (men dette må noen med lokalkunnskap se på)

Vis endringer

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Av Seterstøaområdets historikk til Hus og folk på Seterstøa: Mer dekkende tittel

2022-01-19T09:08:21Z

Marianne Wiig flyttet siden Av Seterstøaområdets historikk til Hus og folk på Seterstøa: Mer dekkende tittel

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 09:08

Marianne Wiig: formatering

2022-01-17T13:48:34Z

formatering

Vis endringer