Husdyrbruk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:24:08Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:24
Linje 31:		Linje 31:

	Tidligere var [[sau]] det husdyret man fant flest av. De trives godt i utmarksbeite, og gjør lite skade på skogen. Inntil 1800-tallet var det vanlig med sau over hele landet, men på Østlandet ble saueholdet så i stor grad fortrengt. Norske sauer hadde horn og kort hale; denne rasen har blitt erstattet av utenlandske, spesielt britiske, raser.		Tidligere var [[sau]] det husdyret man fant flest av. De trives godt i utmarksbeite, og gjør lite skade på skogen. Inntil 1800-tallet var det vanlig med sau over hele landet, men på Østlandet ble saueholdet så i stor grad fortrengt. Norske sauer hadde horn og kort hale; denne rasen har blitt erstattet av utenlandske, spesielt britiske, raser.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Husdyrbruk\| ]]		[[Kategori:Husdyrbruk\| ]]

Kallrustad: Lenke til fotografen

2017-09-18T05:37:18Z

Lenke til fotografen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 05:37
Linje 25:		Linje 25:
	===Kyr===		===Kyr===

	{{thumb\|Kyr.JPG\|Ku på støl i Telemark.\|~~fotograf=~~Anne Brit Flatin Borgen}}		{{thumb\|Kyr.JPG\|Ku på støl i Telemark.\|[[Bruker:Anbor\|Anne Brit Flatin Borgen]]}}
	[[Kyr]] gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.		[[Kyr]] gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.

Cnyborg på 15. jul. 2008 kl. 18:24

2008-07-15T18:24:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2008 kl. 18:24
Linje 25:		Linje 25:
	===Kyr===		===Kyr===

			{{thumb\|Kyr.JPG\|Ku på støl i Telemark.\|fotograf=Anne Brit Flatin Borgen}}
	[[Kyr]] gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.		[[Kyr]] gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.

Olve Utne: litt korrektur & wikilenking

2008-07-15T18:17:06Z

litt korrektur & wikilenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2008 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Husdyrbruk''' har vært en viktig del av livsgrunnlaget i Norge siden folk ble bofaste. Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde det mulig å være selvforsynt med de fleste ~~livsnædvendigheter~~. Først rundt 1850 endret dette seg ved at man begynte å spesialisere seg, drive med planmessig avl og produsere for salg i større skala.		'''[[Husdyrbruk]]''' har vært en viktig del av livsgrunnlaget i Norge siden folk ble bofaste. Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde det mulig å være selvforsynt med de fleste livsnødvendigheter. Først rundt 1850 endret dette seg ved at man begynte å spesialisere seg, drive med planmessig avl og produsere for salg i større skala.

	==Dyr==		==Dyr==
Linje 5:		Linje 5:
	===Hester===		===Hester===

	~~Hester~~ ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de ~~uunværlige~~. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest.		[[Hest]]er ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de uunnværlige. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest.

	===Geiter===		===Geiter===

	~~Geiter~~ har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der.		[[Geit]]er har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der.

	===Gjess===		===Gjess===

	Gjess var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt.		[[Gjess]] var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt.

	===Griser===		===Griser===

	~~Griser~~ var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere.		[[Gris]]er var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere.

	===Høns===		===Høns===

	Kildene forteller lite om ~~hønsehold~~ før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske.		Kildene forteller lite om [[høns]]ehold før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske.

	===Kyr===		===Kyr===

	Kyr gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.		[[Kyr]] gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.

	===Sauer===		===Sauer===

	Tidligere var sau det husdyret man fant flest av. De trives godt i utmarksbeite, og gjør lite skade på skogen. Inntil 1800-tallet var det vanlig med sau over hele landet, men på Østlandet ble saueholdet så i stor grad fortrengt. Norske sauer hadde horn og kort hale; denne rasen har blitt erstattet av ~~utenlanske~~, spesielt britiske, raser.		Tidligere var [[sau]] det husdyret man fant flest av. De trives godt i utmarksbeite, og gjør lite skade på skogen. Inntil 1800-tallet var det vanlig med sau over hele landet, men på Østlandet ble saueholdet så i stor grad fortrengt. Norske sauer hadde horn og kort hale; denne rasen har blitt erstattet av utenlandske, spesielt britiske, raser.

	[[Kategori:Husdyrbruk\| ]]		[[Kategori:Husdyrbruk\| ]]

Cnyborg på 15. jul. 2008 kl. 17:13

2008-07-15T17:13:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2008 kl. 17:13
Linje 7:		Linje 7:
	Hester ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de uunværlige. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest.		Hester ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de uunværlige. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest.

	==Geiter==		===Geiter===

	Geiter har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der.		Geiter har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der.

	==Gjess==		===Gjess===

	Gjess var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt.		Gjess var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt.

	==Griser==		===Griser===

	Griser var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere.		Griser var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere.

	==Høns==		===Høns===

	Kildene forteller lite om hønsehold før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske.		Kildene forteller lite om hønsehold før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske.

Cnyborg: Ny side: '''Husdyrbruk''' har vært en viktig del av livsgrunnlaget i Norge siden folk ble bofaste. Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde ...

2008-07-15T17:12:09Z

Ny side: '''Husdyrbruk''' har vært en viktig del av livsgrunnlaget i Norge siden folk ble bofaste. Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde ...

Ny side

'''Husdyrbruk''' har vært en viktig del av livsgrunnlaget i Norge siden folk ble bofaste. Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde det mulig å være selvforsynt med de fleste livsnædvendigheter. Først rundt 1850 endret dette seg ved at man begynte å spesialisere seg, drive med planmessig avl og produsere for salg i større skala.

==Dyr==

===Hester===

Hester ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de uunværlige. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest.

==Geiter==

Geiter har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der.

==Gjess==

Gjess var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt.

==Griser==

Griser var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere.

==Høns==

Kildene forteller lite om hønsehold før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske.

===Kyr===

Kyr gir melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren. Dyra kunne ofte bli ført rett fra [[seter]]en til markedet for å bli solgt når de var på sitt feteste.

===Sauer===

Tidligere var sau det husdyret man fant flest av. De trives godt i utmarksbeite, og gjør lite skade på skogen. Inntil 1800-tallet var det vanlig med sau over hele landet, men på Østlandet ble saueholdet så i stor grad fortrengt. Norske sauer hadde horn og kort hale; denne rasen har blitt erstattet av utenlanske, spesielt britiske, raser.

[[Kategori:Husdyrbruk| ]]