Huseby (Skedsmo gamle prestegård) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 2. des. 2025 kl. 10:19

2025-12-02T10:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 10:19
Linje 35:		Linje 35:
	{{thumb\|Huseby, Ingier.jpg\|Huseby gård, Ingier 1874.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Huseby, Ingier.jpg\|Huseby gård, Ingier 1874.\|Ukjent/MiA}}
	{{thumb\|Huseby gård 1930.jpg\|Huseby gård 1930.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Huseby gård 1930.jpg\|Huseby gård 1930.\|Ukjent/MiA}}

	==Prestegård==		==Prestegård==
	Da [[Olav den Hellige]] kristnet raumerne i slaget ved [[Nitsund]] i [[1022]], er det rimelig å tro at høvdingen i ''Skeidismo'' var blant de som måtte la seg kristne. Historikere mener at den første kiken ble bygget i nærheten av det hedenske offer- og tingstedet og helst på bygdehøvdingens grunn. Det er også rimelig å tro at presten fikk tilhold på denne gården. Således kan vi anta at Huseby som prestegård er like gammel som kirken, altså nærmere 900 år. Navnet Huseby ble brukt på gårder med mange hus hvor konger og embetsmenn har kunnet overnatte. Prestegården måtte motta mange besøkende og fungerte nærmest som en skysstasjon. Bispen reiste ofte med et følge på 10-12 personer. Gården måtte ha både stallplass og for til hestene og selvsagt mat og drikke til hele følget.		Da [[Olav den Hellige]] kristnet raumerne i slaget ved [[Nitsund]] i [[1022]], er det rimelig å tro at høvdingen i ''Skeidismo'' var blant de som måtte la seg kristne. Historikere mener at den første kiken ble bygget i nærheten av det hedenske offer- og tingstedet og helst på bygdehøvdingens grunn. Det er også rimelig å tro at presten fikk tilhold på denne gården. Således kan vi anta at Huseby som prestegård er like gammel som kirken, altså nærmere 900 år. Navnet Huseby ble brukt på gårder med mange hus hvor konger og embetsmenn har kunnet overnatte. Prestegården måtte motta mange besøkende og fungerte nærmest som en skysstasjon. Bispen reiste ofte med et følge på 10-12 personer. Gården måtte ha både stallplass og for til hestene og selvsagt mat og drikke til hele følget.
Linje 41:		Linje 42:

	I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd på gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring 1325. [[Otto Ottesen]] var prest i 1883, og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård. En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig [[Sara Petronelle Dorph]]. Hun var gift med prost Holm som kom til gården i 1682. Da han døde i 1699, giftet Sara Petronelle med den nye presten Hans Arntzen. Hun overlevde også denne ektemannen, og da Arntzen gikk bort i 1715, var hun igjen presteenke. Sara Petronelle var da 58 år. Nok en gang giftet hun seg med den påtroppende presten, denne gangen Michal Mathisen, men da han døde i 1729, var hun blitt for gammel for neste prest. Sara Petronelle var prestefrue på Huseby i 47 år, og har sikkert satt sitt preg på gården og bygda. Prostene Bastian Claussøn Stabel (1656 – 1679), Jens Pedersen Holm (1679 – 1699) og Lars Peter Petersen (1836 – 1849) har alle fått veinavn oppkalt etter seg på Holt/Vestvollen.		I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd på gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring 1325. [[Otto Ottesen]] var prest i 1883, og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård. En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig [[Sara Petronelle Dorph]]. Hun var gift med prost Holm som kom til gården i 1682. Da han døde i 1699, giftet Sara Petronelle med den nye presten Hans Arntzen. Hun overlevde også denne ektemannen, og da Arntzen gikk bort i 1715, var hun igjen presteenke. Sara Petronelle var da 58 år. Nok en gang giftet hun seg med den påtroppende presten, denne gangen Michal Mathisen, men da han døde i 1729, var hun blitt for gammel for neste prest. Sara Petronelle var prestefrue på Huseby i 47 år, og har sikkert satt sitt preg på gården og bygda. Prostene Bastian Claussøn Stabel (1656 – 1679), Jens Pedersen Holm (1679 – 1699) og Lars Peter Petersen (1836 – 1849) har alle fått veinavn oppkalt etter seg på Holt/Vestvollen.

			* Se også: [[Prestegårder i Norge]]

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
Linje 75:		Linje 78:
	==Informasjonstavler==		==Informasjonstavler==
	Det er satt opp informasjonstavler ved Husebylåven og ved smia.		Det er satt opp informasjonstavler ved Husebylåven og ved smia.

	* Se også: [[Prestegårder i Norge]]

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

Leharu på 2. des. 2025 kl. 10:18

2025-12-02T10:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 10:18
Linje 75:		Linje 75:
	==Informasjonstavler==		==Informasjonstavler==
	Det er satt opp informasjonstavler ved Husebylåven og ved smia.		Det er satt opp informasjonstavler ved Husebylåven og ved smia.

			* Se også: [[Prestegårder i Norge]]

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Huseby oversikt.JPEG\|Huseby oversikt.		Huseby oversikt.JPEG\|Huseby oversikt.

Steinar Bunæs: Lagt inn informasjonstavler.

2025-06-06T09:16:06Z

Lagt inn informasjonstavler.

@@ Linje 71: / Linje 71: @@
 Huseby smia 2012.JPG|Da det var tid for avslutte smievirksomheten ble det besluttet at smias grunnetasje og hovedbestanddeler med fordel kunne flyttes til Huseby og inngå i Skedsmo Bygdemuseum. Foto Steinar Bunæs.
 Huseby med smia 2012.JPG|Huseby gård 2012. Hovedbygningen med smia i forgrunnen. Foto Steinar Bunæs.
 </gallery>

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 11:48

2025-01-21T11:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 11:48
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] er nevnt i skattemanntall 1717 og i et skifte 1749. I folketellinga 1865 er plassen oppført som selveierbruk. I matrikkelen 1886.		*[[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] er nevnt i skattemanntall 1717 og i et skifte 1749. I folketellinga 1865 er plassen oppført som selveierbruk. I matrikkelen 1886.
	*[[Haugerud (Skedsmo)\|Haugerud]] er nevnt i en besiktigelse 1772 og i folketellinga 1865.		*[[Haugerud (Skedsmo)\|Haugerud]] er nevnt i en besiktigelse 1772 og i folketellinga 1865.
	*[[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]]. Sokneprest [[Niels Høegh]] døpte om [[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]] til Marenlund i 1777. Den ble kalt opp etter hans kone Maren. En husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1903 med bruksnummer 24.		*[[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]]. Sokneprest [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] døpte om [[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]] til Marenlund i 1777. Den ble kalt opp etter hans kone Maren. En husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1903 med bruksnummer 24.
	*[[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]]. Plassen fikk navnet [[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]] i 1777 da sokneprest [[Niels Høegh]] døpte den om. Oppført i folketellingene 1801, 1865 og 1875. I matrikkelen 1904.		*[[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]]. Plassen fikk navnet [[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]] i 1777 da sokneprest [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] døpte den om. Oppført i folketellingene 1801, 1865 og 1875. I matrikkelen 1904.
	*[[Sandbakken (Skedsmo)\|Sandbakken]] er nevnt i manntallene 1666 og 1701, i folketellingene 1801 og 1875. I matrikkelen 1886.		*[[Sandbakken (Skedsmo)\|Sandbakken]] er nevnt i manntallene 1666 og 1701, i folketellingene 1801 og 1875. I matrikkelen 1886.
	*[[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]] fikk navnet Høgslund da den ble utskilt fra Huseby.		*[[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]] fikk navnet Høgslund da den ble utskilt fra Huseby.
Linje 54:		Linje 54:
	*[[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] er oppført i manntallet 1666, i [[Manntallet 1701]], i et skifte 1720, i en befaring i 1772, i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1886.		*[[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] er oppført i manntallet 1666, i [[Manntallet 1701]], i et skifte 1720, i en befaring i 1772, i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1886.
	*[[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i et skifte 1765 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1801,1865 og 1875. I matrikkelen 1886 med bruksnummer 2.		*[[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i et skifte 1765 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1801,1865 og 1875. I matrikkelen 1886 med bruksnummer 2.
	*[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund husmannsplass]]. Plassen het opprinnelig [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]], men ble omdøpt av sokneprest [[Niels Høegh]] og utskilt fra gården i 1777.		*[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund husmannsplass]]. Plassen het opprinnelig [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]], men ble omdøpt av sokneprest [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] og utskilt fra gården i 1777.

	==Fattiggård==		==Fattiggård==

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 07:52

2024-04-29T07:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 07:52
Linje 25:		Linje 25:
	'''[[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]''' (gårdsnummer 37) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]''' (gårdsnummer 37) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby\|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner (Skedsmo)\|Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude>		Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble [[drengestua]] omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby\|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner (Skedsmo)\|Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude>

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:10Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 81:		Linje 81:
	*[http://mia.no/skedsmo Museene i Akershus].		*[http://mia.no/skedsmo Museene i Akershus].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
Linje 88:		Linje 91:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:11Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 76:		Linje 76:
	*Faller, Hans Martin: ''Huseby''. Manus til foredrag i Skedsmo Rotary 14. april 1995.		*Faller, Hans Martin: ''Huseby''. Manus til foredrag i Skedsmo Rotary 14. april 1995.
	*Folketellingene 1801, 1865 og 1875.		*Folketellingene 1801, 1865 og 1875.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Matriklene 1838, 1886 og 1903.		*Matriklene 1838, 1886 og 1903.
	*[http://mia.no/skedsmo Museene i Akershus].		*[http://mia.no/skedsmo Museene i Akershus].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}

	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:23:40Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:23
Linje 13:		Linje 13:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 37		\| gnr = 37
	\| bnr =		\| bnr =

Steinar Bunæs: /* Bygdetun og museum */ lagt til fotograf.

2021-12-29T18:58:01Z

Bygdetun og museum: lagt til fotograf.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 18:58
Linje 68:		Linje 68:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Huseby smia 2012.JPG\|Da det var tid for avslutte smievirksomheten ble det besluttet at smias grunnetasje og hovedbestanddeler med fordel kunne flyttes til Huseby og inngå i Skedsmo Bygdemuseum.		Huseby gård Espen Lid.JPG\|Huseby gård vinter. Fra venstre sagmesterboligen Nebben, hovedbygningen, drengestua, grisehuset, stabburet. Foto Espen Lid.
	Huseby med smia 2012.JPG\|Huseby gård 2012. Hovedbygningen med smia i forgrunnen.		Huseby smia 2012.JPG\|Da det var tid for avslutte smievirksomheten ble det besluttet at smias grunnetasje og hovedbestanddeler med fordel kunne flyttes til Huseby og inngå i Skedsmo Bygdemuseum. Foto Steinar Bunæs.
			Huseby med smia 2012.JPG\|Huseby gård 2012. Hovedbygningen med smia i forgrunnen. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Bygdetun og museum */ lagt inn foto.

2021-12-29T18:35:52Z

Bygdetun og museum: lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 18:35
Linje 66:		Linje 66:

	[[Huseby gårds venner (Skedsmo)\|Huseby gårds venner]] er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perla på [[Skedsmokorset]].		[[Huseby gårds venner (Skedsmo)\|Huseby gårds venner]] er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perla på [[Skedsmokorset]].

			<gallery widths=250 heights=250>
			Huseby smia 2012.JPG\|Da det var tid for avslutte smievirksomheten ble det besluttet at smias grunnetasje og hovedbestanddeler med fordel kunne flyttes til Huseby og inngå i Skedsmo Bygdemuseum.
			Huseby med smia 2012.JPG\|Huseby gård 2012. Hovedbygningen med smia i forgrunnen.
			</gallery>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 11:48
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] er nevnt i skattemanntall 1717 og i et skifte 1749. I folketellinga 1865 er plassen oppført som selveierbruk. I matrikkelen 1886.		*[[Farseggen (Skedsmo)\|Farseggen]] er nevnt i skattemanntall 1717 og i et skifte 1749. I folketellinga 1865 er plassen oppført som selveierbruk. I matrikkelen 1886.
	*[[Haugerud (Skedsmo)\|Haugerud]] er nevnt i en besiktigelse 1772 og i folketellinga 1865.		*[[Haugerud (Skedsmo)\|Haugerud]] er nevnt i en besiktigelse 1772 og i folketellinga 1865.
	*[[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]]. Sokneprest [[Niels Høegh]] døpte om [[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]] til Marenlund i 1777. Den ble kalt opp etter hans kone Maren. En husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1903 med bruksnummer 24.		*[[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]]. Sokneprest [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] døpte om [[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]] til Marenlund i 1777. Den ble kalt opp etter hans kone Maren. En husmann med jord oppført i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1903 med bruksnummer 24.
	*[[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]]. Plassen fikk navnet [[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]] i 1777 da sokneprest [[Niels Høegh]] døpte den om. Oppført i folketellingene 1801, 1865 og 1875. I matrikkelen 1904.		*[[Ringebo (Skedsmo)\|Ringebo]]. Plassen fikk navnet [[Marenlund (Skedsmo)\|Marenlund]] i 1777 da sokneprest [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] døpte den om. Oppført i folketellingene 1801, 1865 og 1875. I matrikkelen 1904.
	*[[Sandbakken (Skedsmo)\|Sandbakken]] er nevnt i manntallene 1666 og 1701, i folketellingene 1801 og 1875. I matrikkelen 1886.		*[[Sandbakken (Skedsmo)\|Sandbakken]] er nevnt i manntallene 1666 og 1701, i folketellingene 1801 og 1875. I matrikkelen 1886.
	*[[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]] fikk navnet Høgslund da den ble utskilt fra Huseby.		*[[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]] fikk navnet Høgslund da den ble utskilt fra Huseby.
Linje 54:		Linje 54:
	*[[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] er oppført i manntallet 1666, i [[Manntallet 1701]], i et skifte 1720, i en befaring i 1772, i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1886.		*[[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] er oppført i manntallet 1666, i [[Manntallet 1701]], i et skifte 1720, i en befaring i 1772, i folketellingene 1865 og 1875. I matrikkelen 1886.
	*[[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i et skifte 1765 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1801,1865 og 1875. I matrikkelen 1886 med bruksnummer 2.		*[[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]] er oppført i [[Manntallet 1701]], i [[Matrikkelforarbeidet 1723]], i et skifte 1765 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1801,1865 og 1875. I matrikkelen 1886 med bruksnummer 2.
	*[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund husmannsplass]]. Plassen het opprinnelig [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]], men ble omdøpt av sokneprest [[Niels Høegh]] og utskilt fra gården i 1777.		*[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund husmannsplass]]. Plassen het opprinnelig [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]], men ble omdøpt av sokneprest [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] og utskilt fra gården i 1777.

	==Fattiggård==		==Fattiggård==